Bli medlem

Kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2011

Det vises til Prop. 1 S (2010-2011) med forslag til statsbudsjett for 2011.

Forslaget til statsbudsjett for 2011 innebærer en realnedgang i forskningsbevilgningene for neste år sammenliknet med nivået for 2010. Dette er et løftebrudd fra Regjeringen som med dette forlater løftene i regjeringserklæringen for bare ett år siden der de lovet å fortsette å styrke forskningsbevilgningene i årene som kommer. Norge står overfor store utfordringer knyttet til helse, klima og energi, og til fremtidig verdiskaping og velferd etter at petroleumsinntektene tar slutt. Forslaget til statsbudsjett har for lite fremtidsrettet perspektiv og vi etterlyser regjeringens visjon for forskningssatsingen fremover.

Oppsummering av Forskerforbundets endringsforslag:

  • Det må lages en opptrappingsplan for økt satsning på forskning og høyere utdanning, som kan bringe oss opp på nivået i de andre nordiske landene.
  • Grunnbevilgningene til instituttsektoren styrkes med 85 mill kroner (ca 10%). 
  • Alle forskningsinstitutt som er funnet støtteverdige av NFR inkluderes i basisfinansieringssystemet.
  • Fondet for forskning og nyskaping styrkes med ytterligere 5 mrd kroner fra 2010 og avkastningen øremerkes utstyr.
  • Skattefunn utvides ved at beløpsgrensen for skattefritak heves til 8 mill. kroner og at taket på timelønnskostnader fjernes.
  • Det bør avsettes 150 mill kroner til etablering av et nytt program i Forskningsrådet for museumssektoren. 
  • Forskningsfondet styrkes med ytterligere 7 mrd kroner.
  • Programkategori 07.60 økes samlet med 386 mill. kroner fordelt på:
    o 100 mill kroner i styrking av RBO-komponenten
    o 200 mill kroner som første skritt på vei mot fullfinansiering av stipendiatstillingene
    o 86 mill kroner til fullfinansiering av nye studieplasser
  • Det er nødvendig å utvikle en plan for videre opptrapping av studieplasser.
  • Regjeringens budsjettfremlegg for Kunnskapsdepartementet bør forbedres

Behov for styrket forskningsinnsats

Behov for en opptrappingsplan for forskningsinnsatsen
Forslaget til statsbudsjett for 2011 innebærer en realnedgang i forskningsbevilgningene for neste år sammenliknet med nivået for 2010. Den nominelle økningen er 2,4% men justert for prisvekst er økningen bare 0,18%. Dersom vi i tillegg justerer for lønnsutviklingen tilsier dette at forskningsbevilgningene går ned neste år. Med dette forslaget reduseres forskningsbevilgningenes andel av samlet statsbudsjett fra 3,75% i 2010 til 3,62% i 2011. Dette bryter med løftene i Regjeringens tiltredelseserklæring, og er ikke en egnet politikk til å løse utfordringene Norge står overfor knyttet til helse, klima og energi, og til fremtidig verdiskaping og velferd etter at petroleums-inntektene tar slutt. Utviklingen i statsbudsjettene viser at det er nødvendig å ha et tallfestet mål på opptrappingen av forskningsbevilgningene.

Norge står overfor store utfordringer knyttet til helse og klima, samt til fremtidig verdiskaping når oljeinntektene etter hvert tar slutt. Satsning på forskning og høyere utdanning er nøkkelen til å løse disse utfordringene og nødvendig for fremtidig verdiskaping i et høykostland som Norge. Gitt dagens næringslivsstruktur må staten finansiere en større del av opptrappingen enn dagens tredjedel. Forskerforbundet etterlyser en visjon og en konkret opptrappingsplan for økt satsning på forskning og høyere utdanning, som kan bringe oss opp på nivået i de andre nordiske landene.

Styrket basisbevilgning til instituttsektoren
Instituttsektoren står for 22% av FoU- innsatsen i Norge. Grunn-bevilgningen til forskningsinstituttene må styrkes for å sikre mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging og faglig uavhengighet samt gi mulighet til å kunne konkurrere om NFR- og EU- finansierte prosjekter. Økning av basisbevilgning har vært prioritert i de to siste forsknings-meldingene og har fått Stortingets tilslutning, men har i mindre grad resultert i økte bevilgninger. Forskerforbundet vil på denne bakgrunn foreslå at grunnbevilgningene til instituttsektoren styrkes med 85 mill kroner (ca 10%).

Alle forskningsinstitutt som er funnet støtteverdige av NFR inkluderes i basisfinansieringssystemet
Ved innføringen av nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren ble fire forskningsinstitutt holdt utenfor. Alle fire ble funnet kvalifisert av Forskningsrådet. Disse instituttene er NTNU Samfunnsforskning, UNI Research, Frischsenteret og Nansen senter for miljø og fjernmåling. Det er ikke gitt noen forklaring på at disse fire instituttene er holdt utenfor basisfinansieringssystemet. Gitt en basisfinansiering på 20% vil kostnadene forbundet med å inkludere disse instituttene i ordningen være om lag 40 mill kroner. Forskerforbundet foreslår derfor at rammen for basisfinansieringen økes med 40 mill kroner slik at disse fire instituttene kan innlemmes i ordningen.

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 150 mill kroner til opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet for museumssektoren
Forskerforbundet foreslår at det avsettes 150 mill kroner til opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier. Bakgrunnen for dette er at museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. De ansatte ved museene opplever imidlertid at det ikke er ressurser til forskning og til frikjøp av nødvendig tid til å utføre forskning. Dersom museene skal kunne fylle rollen som læringsarena og kunne inngå i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning må det treffes tiltak som sikrer tid og ressurser til FoU i museene.

Styrket av næringslivsfinansiert forskning
Det er nødvendig å styrke næringslivets forskningsinnsats for at Norge skal kunne øke den samlede forskningsinnsatsen i landet. Evalueringen av Skattefunn- ordningen viste at den fungerer bra og Forskerforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes og videreutvikles. Beløpsgrensen for skattefritak bør heves og taket på timelønnskostnadene som ble innført i 2007 må fjernes.

Fondet for forskning og nyskaping
Fondet er plassert i norske statsobligasjoner, og rentenivået blir dermed avgjørende for budsjettene til forskning. De lave rentene som nå forventes fremover vil føre til at renteinntektene til Forskningsfondet gradvis reduseres. For 2010 får renteendringen følgende konsekvens: ”Samstundes blir avkastninga frå det første kapitalinnskottet [på 3 mrd kr] redusert med 22,5 mill kroner [fra 172,5 til 150 mill kr]. Dette skyldes at det er ti år sidan det første innskottet vart gjort, og at det er sett ei rente i tråd med renta på statsobligasjoner med ti års bindingstid” (Prop 1 S). Helårsvirkningen ved at innskuddet får ny rente er en reduksjon i forskningsbevilgningen med 50 mill kr. Dette forsterkes for hvert nytt innskudd som må fornyes til lavere rente og kuttene i 2012 og 2013 vil være minst 150 mill kr. I 2012 skal et innskudd på 14 mrd kr fornyes og dette innskuddet ble gjort på et tidspunkt med høy rente og har årlig gitt 910 mill kroner til forskning. For å unngå at forsknings-finansieringen kommer i en vanskelig situasjon fra 2012 er det nødvendig å styrke forskningsfondet. Forskerforbundet foreslår derfor at fondet økes med 7 mrd kroner for 2011.

Styrket grunnbevilgning til universiteter og høyskoler

Resultatbaserte forskningskomponenten styrkes med 100 mill kroner
Det er nødvendig å øke den resultatbaserte forskningskomponenten for å opprettholde incentivvirkningen gitt produksjonsøkningen i sektoren fra 2002 til 20008: antall avlagte doktorgrader økte med 66%, , antall publikasjonspoeng økte med 52% og veksten i forskningsrådsmidler økte med 91%. Samlet ramme for denne komponenten har kun vært justert med anslått prisvekst og det innebærer at incentivvirkningen per enhet er redusert. For å styrke incentivvirkningen foreslås en økning på 100 mill kroner på kap 260.

Basisbevilgningene til UH-sektoren økes med 200 mill kroner
Grunnbevilgningen til universitetene og høyskolene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå. Dette blant annet som følge av underfinansierte NFR- / EU- prosjekter, under-finansierte stipendiat- og postdoktorstillinger og underfinansierte studieplasser. En solid basisbevilgning sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag og gjør det mulig å opprettholde fagmiljø på fag som opplever lav studenttilstrømming. Et stipendiatårsverk koster i snitt om lag 1 mill kroner mens satsen institusjonene mottar er 800 000. Som en første styrking av grunnbevilgningen foreslår det at kap 260 styrkes med 200 mill kroner for å bringe satsen for en stipendiatstilling nærmere de faktiske kostnadene.

Fullfinansiering av studieplasser fra første dag
For å beskyttet basisfinansieringen ved institusjonene er det nødvendig å fullfinansiere studieplasser fra første dag i perioder med stor student-tilstrømming. I dag får institusjonene tildelt 60% av kostnadene ved studentopptak og de resterende 40% ved produksjon av studiepoeng. I årene som kommer vil det være høy studenttilstrømming til UH-sektoren og institusjonene må derfor forskuttere store beløp som følge av manglende fullfinansiering fra første dag. For 2011 utgjør den manglende finansieringen om lag 86 mill kroner og Forskerforbundet foreslår at kap 260 økes tilsvarende. Utgiftene motregnes når studiepoengene produseres og forslaget innebærer derfor ikke utgiftsøkninger.

Plan for videre opptrapping av antallet studieplasser
Det er nødvendig å utvikle en plan for videre opptrapping av studie-plasser. Det er påkrevd for å gi institusjonene mulighet til å planlegge og bygge ut kapasiteten samt tilsette flere ansatte. Praksisen med å tildele studieplasser i revidert nasjonalbudsjett er uheldig fordi institusjonene ikke får tid til dette. Forskerforbundet foreslår derfor at fremtidig tildeling av studieplasser hovedsakelig skjer i forbindelse med fremlegg av neste års statsbudsjett i henhold til en etablert plan.

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget om å be Regjeringen rydde opp i situasjonen med studiepoengproduksjon på marginalen
Universitetene og høyskolene har de siste årene produsert 20-25% studiepoeng uten annen finansiering enn den resultatbaserte utdanningskomponenten som skal utgjør 40% av kostnadene. Dette er studiepoeng som ikke er finansiert med grunntildeling over statsbudsjettet og utgjør summen av institusjonenes overbooking av studenter. Samlet utgjør dette et stort press på arbeidsvilkårene for de ansatte og truer den forskningsbaserte undervisningen.

Regjeringens budsjettfremlegg må forbedres
Kunnskapsdepartementets budsjettfremlegg ble lagt om i forbindelse med fjorårets budsjettforslag for inneværende år. Den nye strukturen innebærer et demokratisk problem fordi den gjør at det blir mye vanskeligere å lese budsjettet enn tidligere. Det er for eksempel ikke lenger mulig å spore utviklingen i institusjonenes basisfinansiering. Videre blir forslagene på de enkelte budsjettpostene i stor grad presentert i form av prosatekst. Det er blitt vanskeligere og delvis umulig å danne seg et helhetlig bilde av regjeringens budsjettforslag på dette området. For at opposisjonen og interesseorganisasjoner skal kunne ivareta sine roller best mulig bør budsjettfremlegget forbedres.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær