Statsbudsjett for 2012 - notat til KUF-komiteen

Kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2012

Det vises til Prop. 1 S (2011–2012) med forslag til statsbudsjett for 2012.

Forskerforbundet konstaterer at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er svært defensivt når det gjelder forskning og høyere utdanning. Det er tilnærmet nullvekst i forskningsbevilgningene, ingen nye studieplasser og ingen tiltak som gir bedre arbeidsvilkår for de ansatte i sektoren. Regjeringen svikter dermed for andre året på rad målet i Soria Moria-erklæringen om å øke forskningsinnsatsen. I tillegg svekkes forutsigbarheten ved forskningsbevilgningene gjennom forslaget om å avvikle forskningsfondet. Et positivt trekk ved budsjettet er imidlertid at den åpne konkurransearenaen for forskning (FRIPRO) økes med 100 mill kroner.

Utfordringene Norge står overfor med blant annet en aldrende befolkning, klimaproblemer og behov for å skape nye arbeidsplasser kan bare løses ved å satse på forskning, kompetanse og innovasjon. Det er derfor skuffende at Regjeringen innenfor rammene av et stramt budsjett ikke satser på å styrke forskningsinnsatsen og sikre tilgangen til høyere utdanning for de store ungdomskullene og gjennom det skape grunnlaget for morgendagens kunnskapsbedrifter.

Oppsummering av Forskerforbundets endringsforslag

• Det må etableres et tidfestet mål for opptrapping av forskningsinnsatsen med tilhørende opptrappingsplan.
• Det avsettes 150 mill kroner til opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier. 
• Skattefunn videreutvikles ved at beløpsgrensen for skattefritak heves og at taket på timelønnskostnader fjernes.
• Gaveforsterkningsordningen videreføres på dagens nivå.
• Fondet for forskning og nyskaping videreføres og den manglende avkastningen kompenseres i form av ordinære bevilgninger 
• Programkategori 07.60 økes samlet med 300 mill. kroner fordelt på:
  - 100 mill kroner som første skritt for fullfinansiering av stipendiatstillingene
  - 200 mill kroner til fullfinansiering av merproduksjonen studenter 
• Den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20% slik at 80% av midlene utbetales når studentene tas opp og 20% etter to år. 
• Det utarbeides en plan for hvordan vi kan sikre tilgangen til høyere utdanning.
• Det avsettes 10 mill kroner til et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Behov for styrket forskningsinnsats

Forslag til statsbudsjett for 2012 innebærer tilnærmet nullvekst i forskningsbevilgningene. Dette er ikke en egnet politikk til å løse utfordringene Norge står overfor knyttet til helse, klima og energi. Analysene av verdien av forskningsinvestering er samstemte i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig avkastning. I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har et omfang på forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere og anvende ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det er fortsatt slik at Norge investerer mindre i forskning enn de øvrige nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet blant OECD-landene målt som andel av BNP.

Tidfesting av mål for forskningsinnsatsen med opptrappingsplan

Utviklingen i de siste statsbudsjettene viser at det er nødvendig å tidfeste målsettingen for forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan. Vi foreslår at Norge tar mål av seg om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2017 og at det offentlige finansierer halvparten av dette.

Opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet for museumssektoren

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 150 mill kroner til opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier. Bakgrunnen for dette er at museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. De ansatte ved museene opplever at det ikke er ressurser til forskning og til frikjøp av nødvendig tid til å utføre forskning. Dersom museene skal kunne fylle rollen som læringsarena og kunne inngå i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning må de ansatte i museene sikres tid og ressurser til FoU.

Styrking av næringslivsfinansiert forskning – Skattefunn

Det er nødvendig å styrke næringslivets forskningsinnsats for at Norge skal kunne øke den samlede forskningsinnsatsen i landet. Evalueringen av Skattefunn-ordningen viste at den fungerer bra og Forskerforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes og videreutvikles. Beløpsgrensen for skattefritak bør heves og taket på timelønnskostnadene må fjernes.

Videreføring av gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen hadde en anslått ramme på 60 mill kroner i 2010 og det ble utbetalt 45,2 mill kroner i gaveforsterking. Prinsippet med ordningen er at private gaver over en viss verdi skal utløse 25% fra statens side. Dette kan synes som mindre beløp i den store sammenhengen, men avvikling av ordningen er et svært dårlig signal i en situasjon der Norge ønsker å øke privat finansiering av forskning og stimulere til økt samarbeid mellom universiteter og høyskoler og lokalt nærings- og arbeidsliv. Vi foreslår derfor at gaveforsterkningsordningen videreføres på samme nivå.

Fondet for forskning og nyskaping

Det er positivt at budsjettforslaget kompenserer for den forventede lavere avkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Forskerforbundet mener likevel at det er viktig å videreføre forskningsfondet. Fondet hadde som formål å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Erfaringen har vist at forskningsbevilgningene lett blir en salderingspost i de årlige statsbudsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Avviklingen av fondet svekker langsiktigheten ved forskningsbevilgningene. Forskerforbundet mener derfor at fondet må opprettholdes og at den reduserte avkastningen kompenseres i form av ordinære bevilgninger. Vi foreslår at Kap 286 Forskningsfond videreføres og at den manglende avkastningen kompenseres i form av tilskudd over de nye postene 53 og 54 på Kap 285 Norges forskningsråd.

Styrket grunnbevilgning til universiteter og høyskoler

Flere uavhengige undersøkelser har over tid vist at ansatte ved universitetene og høyskolene ikke har tid til FoU innenfor normalarbeidsdagen. Samtidig er universitetene og høyskolene tilført flere oppgaver som ikke er fullfinansierte. Dette blant annet som følge av stor økning i eksternfinansierte prosjekter som alle krever at institusjonene stiller med egenfinansiering, og dels på grunn av stor økning i stipendiat- og postdoktorstillinger og studieplasser som ikke er fullfinansierte. For å sikre forskningsbasert undervisning og for at forskningsplikten skal la seg gjennomføre innenfor normalarbeidsdagen er det nødvendig å fullfinansiere større deler av aktiviteten ved institusjonene.

Fullfinansiering av stipendiatstillinger

Det er behov for å gjennomgå den reelle kostnaden for stipendiatstillinger for å bringe satsen i samsvar med de reelle kostnadene. Satsen for nye stipendiatstillinger ble justert opp til 800 000 kroner i statsbudsjettet for 2009. Det er imidlertid kun opprettet 200 stillinger med ny sats mens det er ca 2600 stillinger i sektoren som er finansiert med gammel sats. Handlingsromutvalget anslo den manglende finansieringen til om lag 360 mill kroner. Som et første skritt mot fullfinansiering av stipendiatstillingene foreslår vi at kap 260 styrkes med 100 mill kroner for å bringe satsen for en stipendiatstilling nærmere de faktiske kostnadene.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser

De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering i forhold til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er bare finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten, som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5% av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40% finansiering.

Konsekvensen av underfinansieringen er at de ansatte påføres økt arbeidsbelastning og dårligere arbeidsvilkår med konsekvenser både for tid til FoU og studiekvaliteten.

Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner. Vi foreslår at det i denne omgang bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å sikre kvaliteten innen høyere utdanning.

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten

Det er nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Insentivvirkningen har bidratt til at institusjonene tar opp langt flere studenter enn de har finansiering til. En redusert insentivvirkning vil dempe denne praksisen samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming. Forskerforbundet foreslår derfor at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20%, slik at 80% av midlene utbetales når studentene tas opp og 20% etter to år.

Sikre tilgangen til høyere utdanning

Befolkningsfremskrivninger i kombinasjon med at studietilbøyeligheten sannsynligvis vil øke i alle alderskategorier gjør at studentveksten vil holde seg høy i mange år fremover. Innen aldersgruppen 20-24 år alene er det grunn til å forvente ca 10 000 flere studenter innen 2020 med samme studietilbøyelighet som i dag. Dersom de nye søkerne skal kunne sikres tilgang til høyere utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten. Forskerforbundet ber derfor om at det utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til høyere utdanning.

Oppfølging av tidsbruksundersøkelsen

Arbeidsforskningsinstituttet gjennomfører en ny tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Dette er et prisverdig initiativ fra Kunnskapsdepartementet. Manglende tid til FoU innenfor normalarbeidsdagen er påvist i en rekke undersøkelser, og vi forutsetter at departementet følger opp resultatene av undersøkelsen i form av konkrete tiltak for å utbedre kritikkverdige forhold. Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær