Bli medlem

Innspill til statsbudsjettet 2013

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til neste års statsbudsjett.

Forskning, utdanning og forskningsdrevet innovasjon er grunnleggende for det moderne samfunn, den velferd og den velstand vi har i dag. Nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig økonomisk utvikling, klima, energi, migrasjon, fattigdom, matproduksjon og helse, krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Forskning, utdanning og innovasjon kan gi vesentlige bidrag til løsningene. Samtidig har forskningsbevilgningene stått på stedet hvil de siste årene. Dette til tross for at regjeringen i sin tiltredelseserklæring sa at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene fremover. Gitt Norges unike særstilling forventer Forskerforbundet at det kommer et nødvendig løft i forskningsbevilgningene i budsjettet for 2013.

Videre mener vi at det er på høy tid å prioritere tiltak som vil bidra til at vitenskapelig tilsatte får gjennomført forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Dette i lys av alle undersøkelser som viser at ansatte har alt for lange arbeidsdager og må ta fritiden til hjelp for å få utført forskningsplikten. Dette sammen med den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting gjør det vanskelig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv, og det er alvorlig for rekrutteringen til forskning.

Lanser et krafttak for kunnskap

Forskningsinnsatsen økes til 3% av BNP innen 2020
Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Utviklingen i de siste statsbudsjettene viser at det er nødvendig å tidfeste målsettingen for forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan. Innføring av flerårige ”budsjettperspektiver” vil gi forskningssektoren mulighet til langsiktig planlegging av forskningsinnsatsen. Forskerforbundet foreslår at det etableres en målsetting om at forskningsinvesteringene heves til 3% av BNP innen 2020 med en årlig opptrappingsplan der det offentlige står for 50%.

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Forskerforbundet mener det er nødvendig å gjøre langsiktig grunnleggende forskning til et eget satsningsområde og at innsatsen innen tematisk fri forskning må økes. Detaljstyringen og spesifiseringen i de tematiske forskningsprogrammene må reduseres. Videre må institusjonenes grunnbevilgninger styrkes slik at de kan ivareta sitt ansvar for langsiktig forskning og kan sikre handlingsrom til forskernes egeninitierte forskning. Den resultatbaserte forskningsfinansieringen til UH-sektoren og instituttsektoren må endres slik at de ikke lenger er nullsumspill.

Styrket offentlig innsats for økt næringslivsforskning
Det er nødvendig å styrke næringslivets forskningsinnsats for at Norge skal kunne øke den samlede forskningsinnsatsen. Evalueringen av Skattefunn-ordningen viste at den fungerer bra og vi foreslår derfor at ordningen styrkes og videreutvikles. I tillegg bør gaveforsterkningsordningen gjeninnføres og videreutvikles.

Rammevilkår for instituttsektoren
Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at de fyller en viktig funksjon og det er nødvendig å tilby rammevilkår som setter instituttene i stand til å ivareta den funksjonen. Basisbevilgningen for de norske forskningsinstituttene er i gjennomsnitt 11% mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50%. Forskerforbundet foreslår at grunnbevilgningen økes med 25 mill kroner (ca 10%), fra 259,7 mill kroner til 284,7 mill kroner, og at nivået automatisk lønns- og prisjusteres hvert år. Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.

Opprettelse av forskningsprogram for museumssektoren
Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle. Forskerforbundet foreslår at det settes av 200 mill kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Kvalitet i høyere utdanning

Oppfølging av tidsbruksundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeidsforskningsinstituttet har nylig gjennomført en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer i uken enn den øvre grensen i arbeidsmiljøloven og at forskningen i stor grad trenges ut av normalarbeidsdagen av andre oppgaver. Det er nødvendig å gjennomføre tiltak som sikrer at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen. Forskerforbundet foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten
En årsak til det høye arbeidspresset i sektoren er at universitetene og høyskolene har tatt opp langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og muligheten for å utføre god undervisning og forskning. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. En redusert insentivvirkning vil dempe insitamentet for å ta opp studenter samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming. Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20%, slik at 80% av midlene utbetales når studentene tas opp og 20% etter to år.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser
De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5% av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40% finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner. I kombinasjon med forslaget ovenfor om å redusere insentivvirkningen, foreslår vi at det i tillegg bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å sikre kvaliteten innen høyere utdanning.

Sikre tilgangen til høyere utdanning for de økte ungdomskullene
Befolkningsfremskrivninger samt forventet høyere studietilbøyelighet i alle alderskategorier tilsier at studentveksten innen høyere utdanning vil holde seg høy i mange år fremover. Innen aldersgruppen 20-29 år alene er det grunn til å forvente at det blir ca 84 000 flere innen 2020. Gitt en studietilbøyelighet på 32% tilsier dette at det vil bli nesten 27 000 flere studenter innen 2020. Dersom de nye søkerne skal kunne sikres tilgang til høyere utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten. Forskerforbundet ber derfor om at det utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til høyere utdanning.

Fullfinansiering av stipendiatstillinger
Satsen for nye stipendiatstillinger ble justert opp til 800 000 kroner i statsbudsjettet for 2009. Det er imidlertid kun opprettet 200 stillinger med ny sats mens det er ca 2600 stillinger i sektoren som er finansiert med gammel sats. Handlingsromutvalget anslo den manglende finansieringen til om lag 360 mill kroner. Som et første skritt mot fullfinansiering av stipendiatstillingene foreslår Forskerforbundet at kap 260 styrkes med 100 mill kroner for å bringe satsen for en stipendiatstilling nærmere de faktiske kostnadene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder 

Sigrid Lem
generalsekretær