Innspill til statsbudsjettet 2015
Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2015.
Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2015.
Forskerforbundet mener arbeidsvilkårene til forskerne i instituttsektoren gir grunn til bekymring. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget, og det blir stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte i sektoren ønsker vi å formidle at situasjonen er alvorlig. Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at de fyller en viktig funksjon og det er nødvendig å tilby rammevilkår som setter instituttene i stand til å ivareta den funksjonen. Forskerforbundet mener det er nødvendig å foreta en gjennomgang av grunnbevilgningene til forskningsinstituttene med sikte på å sikre forskerne tid til faglig utvikling.
Flere undersøkelser viser at vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høyskoler opplever at det ikke er tid til å gjøre forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) innenfor rammen av normal arbeidstid. FoU-arbeidet må ofte legges utenfor alminnelig arbeidstid. Dette gir blant annet mindre forskning, strider mot arbeidstidsbestemmelsene og medfører systematiske forskjeller mellom hvem som har anledning til å bruke fritiden til meritterende arbeid. Kvinner og ansatte med omsorgsoppgaver får dermed mindre anledning til å drive FoU-arbeid. Forskerforbundet foreslår at det opprettes et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede tiltak for at de ansatte kan utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid.
Arbeidsforskningsinstituttet la i januar 2012 frem en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer i uken enn den øvre grensen i arbeidsmiljøloven og at forskningen i stor grad må utføres utenfor normalarbeidsdagen. Undersøkelsen stadfester tidligere funn av NIFU som har gjort tilsvarende undersøkelser.
Forskerforbundet mener det er på tide å begynne arbeidet med å finne tiltak som kan løse problemet med at de ansatte ikke får tid til å utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid. Vi foreslår derfor at det opprettes et hurtigarbeidende utvalg som skal komme med forslag til konkrete tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
Det er nødvendig å gjenopprette balansen mellom antall fullfinansierte studieplasser i grunnbevilgningen og det faktiske studentantallet på institusjonene. Universitetene og høyskolene har tatt opp langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. En redusert insentivvirkning vil dempe insitamentet for å ta opp studenter, samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming.
Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20%, slik at 80% av midlene utbetales når studentene tas opp og 20% etter to år.
De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 % av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 % finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner.
Vi foreslår at det bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene.
Folketallet i Norge vokser raskest i Norden og vi vil passere 6 millioner innbyggere innen 2029. Norge vil i såfall gå forbi Finland og Danmark og bli det neststørste landet i Norden etter Sverige. Dette i henhold til befolkningsfremskrivinger fra SSB. Dette innebærer store muligheter for Norge og potensiale for nye vekstnæringer. Men det betinger at utdanningssystemet rustes opp i takt med tilstrømmingen av nye elever og studenter slik at vi sikrer et høyt kompetansenivå i arbeidslivet.
Forskerforbundet mener derfor at det må lages en plan for hvordan den kommende studenttilstrømmingen skal håndteres med hensyn til behovet for utbygging av kapasiteten i høyere utdanning i form av nye fullfinansierte studieplasser, studenthybler, nybygg og flere ansatte. Dette må også legges inn i den kommende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt.
Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Det er nødvendig å starte arbeidet nå. Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030.
For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Dette gjøres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å styrke FRIPRO i Forskningsrådet.
Forskerforbundet er kritisk til at RBO er en ren omfordeling mellom institusjonene innenfor en lukket ramme fordi det medfører usikkerhet for institusjonene og svekker koblingen til oppnådde resultater. Forskerforbundet mener at RBO må endres slik at det ikke lenger vil være et nullsumspill innenfor en lukket ramme.
Innvilgelsesprosenten til FRIPRO er bare 7% av antall innsendte søknader på forskerprosjekt i 2013. Dette indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Det er derfor gode grunner til å øke volumet til FRIPRO vesentlig og Forskerforbundet foreslår derfor at post 52 på Kap 285 innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett økes med 100 mill. kroner uten føringer.
Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon både som forskningsbasert rådgivning til forvaltningen samt som leverandør av anvendt forskning. Det er imidlertid grunn til bekymring for arbeidsvilkårene for ansatte ved instituttene. Instituttene konkurrerer med andre institutter, med konsulentselskaper og i økende grad også med universitets- og høyskolesektoren. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget. Samtidig blir det stadig mindre tid til å drive faglig utvikling.
Dersom det er ønskelig med en levedyktig instituttsektor er det helt nødvendig å styrke grunnbevilgningene. Forskerforbundet foreslår at det foretas en gjennomgang av grunnbevilgningene til forskningsinstituttene med sikte på å sikre forskerne tid til faglig utvikling.
Forskerforbundet foreslår det opprettes et eget program i Forskningsrådet forbeholdt instituttsektoren til å nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt til annet enn å skrive rapporten til oppdragsgiver. Her ligger en uutnyttet kilde til god og nyttig forskning som må utnyttes. Forskerforbundet foreslår at det kap 285 på Kunnskapsdepartementets budsjett styrkes med 50 mill kroner til dette formålet.
Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.
Den viktigste forklaringen på den relativt lave forskningsinnsatsen i Norge er at næringslivet investerer mindre i forskning. Norge er et høykostland og må konkurrere på kunnskap og produktivitet dersom vi skal sikre fremtidig velferd og verdiskaping. Næringslivet og offentlig sektor forstått som helsevesenet og kommunene bør derfor stimuleres til økt investering og nysatsing i forskning og innovasjon for å mobilisere en bred innsats for å løse samfunnsordninger og forsvare konkurransekraften.
For å styrke næringslivets forskningsinnsats foreslår Forskerforbundet at Skattefunn-ordningen styrkes og videreutvikles ved at fradragsprosenten økes til 25 prosent og ved å heve taket for ordningen til 10 mill kroner for egenutført FoU og til 25 mill. kr. for FoU-prosjekter utført i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner.
Den lovpålagte forvaltningsarkeologien i Norge gjennomføres for en stor del av midlertidig ansatte arkeologer, ofte på korte kontrakter hovedsakelig. Oppdragene er på vegne av Miljøverndepartementet og Riksantikvaren men siden det ikke legges inn ressurser til generelt forarbeid, forskning på og videre oppbevaring av kulturminner resulterer dagens praksis i dårlige forskningsvilkår på funnmaterialet og i omfattende midlertidig tilsetting av feltarkeologene.
Det er behov for tiltak som sikrer arbeids- og forskningsvilkårene til feltarkeologene. Forskerforbundet foreslår derfor at det på Kap 1429 over Miljøverndepartementets budsjett avsettes 20 mill. kroner til forskning og formidling på det forvaltningsarkeologiske funnmaterialet, til fordeling blant forvaltningsvirksomhetene som en fast andel av tiltakshavers bidrag (beløpet utgjør ca. 10 % av de årlige budsjettene tiltakshaver belastes for).
Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle.
Forskerforbundet har kartlagt våre medlemmers adgang til å drive FoU-arbeid i museumssektoren og tilbakemeldingene er entydige. Museumssektoren har store utfordringer når det gjelder å sikre de faglige ansatte adgang til å drive faglig utvikling.
Et eksternt FoU-utvalg har påpekt det samme – Kulturdepartementet har store muligheter til å utvikle sitt FoU-engasjement. Forskerforbundet støtter derfor forslaget om å opprette et senter for kultursektorforskning i samarbeid med NFR.
I tillegg til å opprette et senter, mener Forskerforbundet at det er nødvendig å opprette ett eget program i Forskningsrådet for museumssektoren. Dette for å sikre faglig ansatte i museene mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid.
Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at det settes av 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter på Kap 328 hos Kulturdepartementet.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Sigrid Lem
Generalsekretær
Kopi:
KUF-komiteen
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Norges forskningsråd