Langtidsplan for forskning

Innspill til langtidsplan for forskning

Forskerforbundet viser til invitasjon om å fremme innspill til arbeidet med langtidsplan for forskning og høyere utdanning og oversender med dette sitt innspill.

Forskerforbundet er svært positiv til og støtter innføringen av en langtidsplan. Det er et godt grep som kan gi institusjonene økt handlingsrom for kvalitetsheving og prioritering av ressurser og med det skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning. Forskningens langsiktige karakter betyr at vi må ha langsiktig politikk, og en langsiktig, forpliktende opptrapping av finansieringen. Selv om en langtidsplan ikke er budsjettmessig bindende vil den tilføre sektoren og de ansatte større langsiktighet i arbeidet og bedre mulighet til å gjøre langsiktige faglige prioriteringer. Langtidsplanen vil gi en mer planmessig tilnærming til de store investeringene som må gjøres i sektoren knyttet til de kjente behovene for blant annet nybygg, vedlikehold, infrastruktur og forventet studenttilstrømming.

Forskerforbundet mener at målsettingen i første omgang må være å etablere langtidsplanen på grunnlag av de mest kjente investeringsbehovene slik at vi raskt kommer i gang med selve planen. Planarbeidet bør brukes som en mulighet til å finne gode løsninger og tiltak slik at langtidsplanen kan justeres etter hvert som vi får erfaring med hva som fungerer i en slik sammenheng.

Forskerforbundet mener at planen må ha som ambisjon å tallfeste økningen i investeringene i forskning og høyere utdanning ut over en ren videreføring av eksisterende nivå på samme måte som i nasjonal transportplan. Økte investeringer i forskning og høyere utdanning er nødvendig i lys av behovet for å gjøre den norske økonomien mer oljeuavhengig og som følge av befolkningsøkningen som tilsier at langt flere vil ta høyere utdanning i tiden fremover. Dette er sterke drivkrefter som innebærer at utdannings- og forskningssektoren vil få en stadig viktigere rolle i norsk økonomi. Samtidig står universitets- og høyskolesektoren foran en historisk høy aldersavgang. Langtidsplanen må derfor drøfte hvordan forskningssektoren kan fremstå så attraktiv at den kan rekruttere nok flinke talenter til både å kunne øke forskningsinnsatsen samt erstatte de som pensjoneres.

Forskerforbundet støtter forslaget i Meld St. 18 (2012-2013) om et tidsperspektiv på 10 år med rullering av planen hvert fjerde år samtidig som planleggingshorisonten er Norges kunnskapsbehov i et tredveårsperspektiv.

A.  Viktigste utfordringer i et tiårsperspektiv

Det eksisterer godt kjente investeringsbehov på en rekke områder innenfor forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet mener at de viktigste kjente behovene må legges inn i langtidsplanen.

Lanser et krafttak for kunnskap – tallfest økte investeringer i forskning og høyere utdanning

Forskerforbundet mener det er naturlig at tidfesting av målet for FoU-investeringene og en plan for opptrapping av forskningsinnsatsen inkluderes i langtidsplanen. Dette bør gjøres uavhengig av hvilket mål som settes for fremtidig investering i forskning og høyere utdanning.

Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt. I dag er Norges samlede forskningsinnsats lavere enn gjennomsnittet i OECD og langt etter de øvrige nordiske landene. Forskerforbundet foreslår derfor at forskningsinnsatsen trappes opp til 3% av BNP innen 2030 der det offentlige i en periode står for halvparten av investeringene. Dette er nødvendig for at vi skal kunne nå målsettingen om at næringslivets forskningsinnsats skal stå for to prosent av BNP.

Langtidsplanen bør angi en plan for opptrapping av investeringene i høyere utdanning på bakgrunn av forventet studenttilstrømming, behov for nybygg, vedlikehold og infrastrukturbehov.

Studenttilstrømming

Folketallet i Norge vokser raskest i Norden og vi vil passere 6 millioner innbyggere innen 2029. Norge vil i såfall gå forbi Finland og Danmark og bli det neststørste landet i Norden etter Sverige. Dette i henhold til befolkningsfremskrivinger fra SSB. Dette innebærer store muligheter for Norge og potensiale for nye vekstnæringer. Men det betinger at utdanningssystemet rustes opp i takt med tilstrømmingen av nye elever og studenter slik at vi sikrer et høyt kompetansenivå i arbeidslivet.

Langtidsplanen må inneholde en fremskriving av antall studenter basert på forventet studietilbøyelighet. Til dette må det etableres en oversikt over det antatte investeringsbehovet som følge av behovet for utbygging av kapasiteten i høyere utdanning i form av nye fullfinaniserte studieplasser, studenthybler, nybygg og flere ansatte.

Attraktive karriereveier innen forskning

Norske universiteter og forskningsinstitusjoner mangler ikke visjoner og ambisjoner om å bli blant verdens fremste. Den viktigste innsatsfaktoren til institusjonene er kompetansen til de ansatte. Hvis vi skal greie å skape institusjoner i verdensklasse må vi tiltrekke oss de største talentene. Ambisjoner om økt forskningsinnsats, økt studenttilgang i og høy aldersavgang i den faglige staben innebærer behov for omfattende nyrekruttering i overskuelig framtid. Det er behov for å sikre at de beste mastergradsstudentene og doktorgradsstudentene synes det er attraktivt å satse på en videre forskerkarriere fremfor andre alternative karrierer. Dersom vi ikke lykkes i rekrutteringsarbeidet vil Norge gå glipp av de beste idéene.

Forskerforbundet mener at langtidsplanen må inneholde tiltak for å forbedre attraktiviteten til forskerkarrieren sammenlignet med hva som møter den meste talentfulle ungdommen i alternative karriereveier. Man rekrutterer ikke talentfulle ungdommer ved hjelp av lange midlertidige karrierer og dårlige lønnsbetingelser. Langtidsplanen bør derfor vurdere hvordan forskerkarrierene kan gjøres mer forutsigbare i form av kortere vei til fast stilling, sikring av større langsiktighet i forskningsfinansieringen og i forsknings- og arbeidsvilkårene og ved å løfte lønnsnivået vesentlig.

Dimensjonering av doktorgradsutdanningen

I tråd med ekspansjonen av høyere utdanning er det nødvendig å dimensjonere antallet doktorgradsstudenter i tråd med behovet for forskerarbeidsplasser både innenfor og utenfor akademia. Alderssammensettingen blant vitenskapelig ansatte ved universitetene og høyskolene viser at institusjonene står foran en historisk høy aldersavgang i årene som kommer. Fra 2001 -2011 har det skjedd en vesentlig økning i andelen ansatte over 60 år:

Langtidsplanen må drøfte og dimensjonere doktorgradsutdanningen i forhold til kommende aldersavgang, studenttilstrømming og vekstbehov som følge av økt forskningsinnsats.

Bygg

I universitets- og høyskolesektoren er det dokumentert et stort etterslep når det gjelder investeringer i nybygg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og tilhørende utstyr. Regjeringen skriver selv i forslaget til statsbudsjett for 2013 at det er behov for nybygg, oppgradering og rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen i sektoren for at den skal være tilpasset gjeldende krav og situasjon. (Prop. 1 S (2012-2013)) I henhold til Riksrevisjonens rapport fra 2012 er en tredel av eiendomsmassen i universitets- og høyskolesektoren i dårlig tilstand, og syv prosent i så dårlig teknisk tilstand at det innebærer avvik fra lover og forskrifter. De innmeldte behovene for nybygg og vedlikehold må synliggjøres og legges inn i langtidsplanen.

I tillegg til det dokumenterte etterslepet kommer utbyggingsbehovet som følge av flere studenter og økt forskningsinnsats. Langtidsplanen må legge en investeringsplan som ivaretar disse behovene.

Forskningsinfrastruktur

Den teknologiske utviklingen medfører at teknisk utstyr og apparater må oppdateres og skiftes ut stadig raskere. Det er et stort dokumentert etterslep også når det gjelder investering, vedlikehold og drift av forskningsinfrastruktur. I tillegg kommer behovet for anskaffelse og drift av nytt utstyr. Forskningsinstitusjonene må ha oppdatert utstyr for å drive god forskning. Tidsmessig utstyr er også nødvendig for at norske forskningsinstitusjoner kan fremstå som attraktive partnere i internasjonale forskningsprosjekter og kan tiltrekke seg unge forskertalenter og internasjonalt anerkjente forskere.

Arbeidet med planen bør kunne utvikles til å bli en arena for å sikre oppdatert oversikt over investeringsbehovet innen forskningsinfrastruktur. Investeringsbehovet knyttet til anskaffelse, vedlikehold og drift av infrastruktur må legges inn i langtidsplanen.

Tematiske prioriteringer

Forskerforbundet mener at langtidsplanen må videreføre de tematiske prioriteringene som ble lagt i St.meld. nr. 30 (2008-2009) og gjentatt i Meld St nr 18 (2012-2013). Langsiktighet og tverrfaglige tilnærminger i forskningen er nødvendig for å løse de store samfunnsutfordringene. Norge bør ha som målsetting å utvikle verdensledende kompetanse på områder av spesiell betydning for landet. Samtidig er det like viktig å utvikle fagområder vi ennå ikke vet har betydning. En vesentlig del av den langsiktige grunnleggende forskningen må være fri i den forstand at den kun vurderes i forhold til kvalitet og ikke i forhold til anvendbarhet. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden.

Forskerforbundet mener at langtidsplanen både bør angi hvordan de tematiske målene for forskningspolitikken skal ivaretas og hvordan vi best kan ivareta kunnskapsberedskapen og grunnforskningen i Norge.

B.  Ad spørsmål til næringslivet og offentlig sektor

Forskerforbundet mener det er behov for å bygge opp under ordninger som kan bidra til større samarbeid mellom akademia og næringsliv og offentlig sektor. For å garantere spredning av ny, forskningsbasert kunnskap som kan gi opphav til verdiskaping er det dessuten viktig å legge til rette for større mobilitet av arbeidskraft mellom forskningsinstitusjonene og øvrig nærings- og arbeidsliv.

Videre kan langtidsplanen drøfte hvilke ordninger som kan bidra til at høyere utdanning og forskning i større grad kobles opp til arbeidslivet for eksempel i form av praksis og som kilde til problemstillinger til studier og avhandlinger på de ulike nivåene i studieløpet. Dette omfatter også PhD-utdanningen som i større grad bør kobles opp til arbeidslivet ved at flere kandidater gis anledning til å skrive avhandlinger på problemstillinger utviklet i samarbeid med arbeids- og næringsliv.

C.  Ad spørsmål til universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter

Forskningen i Norge skjer i ulike sektorer som hver har ulike tyngdepunkter når det gjelder samfunnsoppdrag og innretting; universitets- og høyskolesektoren, helsesektoren, instituttsektoren og arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Langtidsplanen bør brukes til å tydeliggjøre sektorenes ulike roller med sikte på å skape mer robuste forskningsinstitusjoner. Felles for sektorene er at de enkelte institusjonene er avhengig av å ha en grunnbevilgning som gjør det mulig å gi de ansatte nødvendig tid til faglig utvikling. Dette er nødvendig for å kunne ivareta og videreutvikle den faglige kvaliteten hos institusjonene.

Forskerforbundet mener det er behov for at langtidsplanen vurderer hvordan den eksternfinansierte forskningsfinansieringen kan bli mer langsiktig. Dagens offentlig anbudsregler med svært lave beløpsgrenser og krevende anskaffelsesprosedyrer bidrar til utlysning av mange kortsiktige prosjekter og høy usikkerhet knyttet til mange små oppdrag med hver sine søknader og rapporteringskrav. En konsekvens er at antall arbeidstimer som går med til å søke om midler har økt kraftig. Vi foreslår at langtidsplanen vurderer dagens nåværende system for anskaffelse av ekstern finansiering og oppdrag og ser på mulighetene for heving av beløpsgrensene, forenkling av anskaffelsesprosedyrene og innføring av flerårige rammeavtaler.

Forskingsinstituttene står for nesten ¼ av FoU innsatsen i Norge og produserer relevant kunnskap for næringsliv, offentlig forvaltning og andre som har behov for anvendt, vitenskapsbasert kunnskap. For at forskningsinstituttene skal kunne fylle sin viktige rolle må de sikres arbeidsbetingelser som bidrar til å styrke deres langsiktige konkurransekraft. Instituttsektoren konkurrer både mot universitets- og høyskolesektoren og konsulentbransjen og mye av tiden til forskerne går med til å skaffe prosjekter heller i stedet for å drive forskning. Dette er dårlig bruk av ressurser, og Forskerforbundet mener derfor at langtidsplanen må drøfte hvordan den store og særegne norske instituttsektoren kan gis rammebetingelser som gjør at de kan konkurrere på lik linje med andre aktører om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.

Langtidsplanen bør også drøfte hvordan forskningsvirksomheten i arkiv-, bibliotek og museumssektoren kan styrkes og gis mer langsiktighet. Det er et uttalt mål at denne sektoren skal forske mer, jf. blant annet den siste museumsmeldingen. På tross av erkjennelsene om at kulturarv har betydning både for den sosiale, kulturelle og økonomiske utviklingen i samfunnet, står forskningen på kulturarvfeltet svakt. Forskerforbundet foreslår derfor at langtidsplanen inkluderer forskningsbehovene innen kulturarvsektoren.

D.  Ad spørsmål til interesseorganisasjoner og andre aktører

For å sikre at Norge har den nødvendige kompetanse og kunnskap om 10 år er det som tidligere nevnt viktig å kombinere hensynet til det som synes som aktuelle kunnskapsbehov i dag og hensynet til å opprettholde en solid satsing på langsiktig grunnleggende forskning. En god kombinasjon av disse hensynene er den beste garanti for at vi har en kunnskapsberedskap som sikrer at vi har aktuelle fagmiljø for fremtidens spørsmål.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Sigrid Lem
Generalsekretær