Ti forventninger til Solberg-regjeringen

Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide med den kommende Solberg-regjeringen. Vi vil samtidig ønske de borgerlige partiene lykke til med de videre regjeringsforhandlingene.

Forskerforbundet vil benytte anledningen til å spille inn ti forventninger innenfor området høyere utdanning og forskning:

• Krafttak for kunnskap
• Tydeligere koordinering av den offentlige forskningsinnsatsen
• Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
• Styrk langsiktig grunnleggende forskning
• Skap robuste forskningsinstitusjoner
• Fullfinansier studieplassene i høyere utdanning
• Reduser bruken av midlertidig tilsetting i akademia
• La forskerne forske!
• Bidra til konkurransedyktige arbeidsvilkår for norske forskere
• Sikre akademisk frihet for forskere utenfor UH-sektoren

Forskerforbundets ti forventninger til Solberg-regjeringen

• Krafttak for kunnskap

Forskning, utdanning og forskningsdrevet innovasjon er grunnleggende for det moderne samfunn, den velferd og den velstand vi har i dag. Nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig økonomisk utvikling, klima, energi, migrasjon, fattigdom, matproduksjon og helse, krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Det bør lanseres et krafttak for kunnskap i tråd med de tydelige ambisjonene i partiprogrammene om økt innsats på forskning og høyere utdanning. Vi er glade for at samtlige borgerlige partier har tidfestet opptrappingsmålet for forskningsinnsatsen og forventer at den kommende regjeringen innfører en opptrappingsplan for hvordan vi skal nå målet.

• Tydeligere koordinering av den offentlige forskningsinnsatsen

Solberg-regjeringen bør innføre en tydeligere koordinering og ansvarsplassering av den offentlige forskningsinnsatsen. Her vil vi trekke frem at alle fire borgerlige partier var opptatt av tiltak for økt koordinering i svarene på Forskerforbundets spørsmål før valget. Forskerforbundet mener at regjeringens forskningsutvalg må revitaliseres og at statsministeren må lede møtene. En slik forankring er nødvendig for å sikre opptrappingen av forskningsinnsatsen og for å tydeliggjøre offentlige myndigheters rolle som bestiller av FoU-oppdrag.

Danmarks opptrapping av forskningsinnsatsen 2006-2012 (globaliseringsstrategien) ga en sterk og varig økning av forskningsinnsatsen og skjedde med utgangspunkt i et råd ledet av statsministeren med alle statsråder tilstede. Forskningsbasert kunnskap er viktig som beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser og staten bruker årlig store beløp på å hente inn slik kunnskap. En tydeligere koordinering av den offentlige forskningsinnsatsen vil bidra til at offentlige myndigheter tar et større ansvar for å sikre tilfredsstillende rammevilkår for forskningen.

• Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Forskerforbundet forventer at Solberg-regjeringen innfører langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som omtalt i forskningsmeldingen våren 2013. Forskningens langsiktige karakter betyr at vi må ha langsiktig politikk, og en langsiktig, forpliktende opptrapping av finansieringen. En langtidsplan er etterlyst av aktørene i sektoren og vil gi institusjonene økt handlingsrom for kvalitetsheving og prioritering av ressurser og med det skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning. Selv om en langtidsplan ikke er budsjettmessig bindende vil den tilføre sektoren og de ansatte økt langsiktighet i forskningsarbeidet og bedre mulighet til å gjøre langsiktige faglige prioriteringer. Langtidsplanen vil gi en mer planmessig tilnærming til de store investeringene som må gjøres i sektoren knyttet til de kjente behovene for blant annet nybygg, vedlikehold, infrastruktur og forventet studenttilstrømming. Dette er store og kjente investeringsbehov som krever en nasjonal og koordinert tilnærming.

• Styrk langsiktig grunnleggende forskning

Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Forskerforbundet foreslår at langsiktig grunnleggende forskning gjøres til et eget satsingsområde og at innsatsen innen tematisk fri forskning må økes. Videre foreslår vi at detaljstyringen og spesifiseringen i de tematiske forskningsprogrammene reduseres. Et nøkkelpunkt i et krafttak for kunnskap er nettopp å utvikle en faglig bred forskningsmessig beredskap mot de ukjente samfunnsmessige, teknologiske, miljømessige, kulturelle og menneskelige utfordringer som fremtiden vil bringe. For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har, må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning.

Dette er forskning hvor forskningstemaer ikke er definert på forhånd, og hvor problem-stillingene og målene utvikles av enkeltforskere, forskergrupper eller på annen måte fra forskningsmiljøene ved universiteter, institutter og i næringslivet. For å sikre forskning som samfunnet og markedet ennå ikke etterspør, bør en nasjonal forskningspolitikk gi rom for en slik åpenhet og langsiktighet i alle sektorer. Økt mulighet for langsiktig kompetansebygging er svært viktig, ikke bare i UH-sektoren, men også i instituttsektoren og i næringslivsforskningen.

• Skap robuste forskningsinstitusjoner

Forskerforbundet oppfordrer Solberg-regjeringen til å skape en tydeligere arbeidsdeling mellom de forskningsutførende sektorene og institusjonene. Videre bør de ulike sektorenes ulike roller tydeliggjøres med sikte på å skape mer robuste forskningsinstitusjoner. Forskningen i Norge skjer i ulike sektorer som hver har ulike tyngdepunkter når det gjelder samfunnsoppdrag og innretting. Universitets- og høyskolesektoren, helsesektoren, instituttsektoren og arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.

Felles for alle disse sektorene er at forskningsinstitusjonene er avhengig av å ha en grunnbevilgning som setter dem i stand til å gi de ansatte nødvendig tid til faglig utvikling. Dette er nødvendig for å kunne ivareta og videreutvikle den faglige kvaliteten hos institusjonene, som i neste omgang er viktig for samfunnsutviklingen i Norge. Likeledes er det avgjørende for Norges internasjonale deltakelse at forskningsinstitusjonene har konkurransedyktige rammevilkår. Ett relevant eksempel er basisbevilgningen til de norske forskningsinstituttene som i gjennomsnitt er 11% mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50%.

• Fullfinansier studieplassene i høyere utdanning

Universitetene og høyskolene har langt flere studenter enn de får finansiering til. I 2012 ble 28% av alle avlagte studiepoeng produsert til bare 40% av den reelle kostnaden. Dette går ut over studiekvaliteten vi klarer å gi studentene. I spørsmålene Forskerforbundet stilte partiene svarer både Høyre og KrF at de vil øke grunnbevilgningen til universitetene og høyskolene slik at det blir mer balanse mellom oppgaver og finansiering. Vi håper derfor at den nye regjeringen vil fullfinansiere studieplassene i høyere utdanning.

• Reduser bruken av midlertidig tilsetting i akademia

Forskerforbundet forventer at Solberg-regjeringen viderefører arbeidet for å redusere bruken av midlertidig tilsetting. Statlige universiteter og høyskoler tilsetter midlertidig i langt større grad enn i arbeidslivet for øvrig, både i vitenskapelige stillinger og i saksbehandler-/ utrederstillinger. Det er behov for å fortsette arbeidet overfor institusjonene slik at de rydder opp i eget hus, samt vurdere endringer i forskningsinstitusjonenes rammevilkår som bidrar til økt bruk av midlertidig tilsetting.

• La forskerne forske!

På grunn av at mange andre oppgaver binder opp forskerne er manglende tid til forskning innen ordinær arbeidstid et generelt problem i forskningssektoren, og berører universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren samt ansatte ved museer og kulturminnevern. Det er dårlig samfunnsøkonomi at vi ikke klarer å ta ut kvalitetspotensialet som ligger i å la forskerne gjøre det de er best til. Vi håper at den nye regjeringen vil gripe tak i disse utfordringene på en tydeligere måte enn Stoltenberg-regjeringen gjorde.

Det foreligger en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet fra 2012 som viser at forskerne i universitets- og høyskolesektoren arbeider langt ut over normalarbeidsdagen og at det særlig er forskningen som systematisk skyves utenfor ordinær arbeidstid. Rapporten ble bestilt av sittende regjering, men er ikke fulgt opp. På Forskerforbundets spørsmål før valget trakk både FrP, KrF og V frem at de vil styrke finansieringen til universitetene og høyskolene som et middel for å løse problemet. Vi har derfor et håp om at det skal være mulig å komme videre med dette spørsmålet nå.

• Bidra til konkurransedyktige arbeidsvilkår for norske forskere

Universiteter og høyskoler står foran en kraftig utskifting av faglig personale det neste tiåret. I tillegg til erstatningsbehovet som følge av aldersavgang er det ønskelig å øke forskings-innsatsen samt ta i mot et økende antall studenter. Summen av alt dette tilsier at Norge i årene som kommer må utdanne og rekruttere langt flere forskere. Da blir det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer kan tilby lønns- og arbeidsvilkår som kan rekruttere og beholde de beste forskerne samt utgjøre et attraktivt karrierevalg for unge studenter. Den norske forskerkarrieren må derfor være konkurransedyktig i forhold til alternative karriereveier.

• Sikre akademisk frihet for forskere utenfor UH-sektoren

Den faglige friheten til selv å velge problemstilling, metode, og publisere er en sentral verdi i all forskningsvirksomhet. I 2010 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag som på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven. Den sittende regjeringen varslet i forskningsmeldingen våren 2013 at den vil nedfelle akademisk frihet og ansvar i retningslinjene for basisfinansiering for forskningsinstituttene. Forskerforbundet forventer at Solberg-regjeringen følger opp og innfører akademisk frihet også forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren.