Ansettelse på innstegsvilkår
Forskerforbundets uttalelse om forslag til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår.
Forskerforbundets uttalelse om forslag til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår.
Vi viser til utsendt forslag til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår 10. oktober 2014. Forskerforbundet oversender med dette vår uttalelse.
Forskerforbundet mener primært at forslaget om tilsetting på innstegsvilkår er mangelfullt utredet, at det er for tidlig å igangsette forsøk og at forskriften må stoppes inntil saken er ferdig utredet. Det er ikke foretatt noen utredning av konsekvenser for den eksisterende stillingsstrukturen og forholdet til den samlete bruken av midlertidig tilsetting. Forslaget i forskriften vil øke midlertidigheten i sektoren og bidra til ytterligere å underminere hovedregelen om fast tilsetting i akademia. Negativ forskjellsbehandling av akademia i forhold til øvrig arbeidsliv gjør det mindre attraktivt for talentene å søke seg til en forskerkarriere. Hvis man mener alvor med at man ønsker å tilby forutsigbarhet, gode rammevilkår og mulighet for videre kvalifisering, er fast tilsetting best. Det koster ikke mer, har bedre rekrutteringseffekt enn ulike midlertidige løsninger og gir best kvalitet.
Sekundært vil vi i det videre kommentere forslaget til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår. Et hovedproblem i universitets- og høyskolesektoren er den utstrakte bruken av midlertidig stilling. Ordningen med tilsetting på innstegsvilkår må ikke føre til utvidet bruk av midlertidig tilsetting i sektoren. Det er bare mulig ved at det strammes inn på adgangen til midlertidig tilsetting andre steder i lovverket samtidig med innføring av innstegsstillingen. En slik innstramning kan skje ved at innstegsstillingen vurderes i forhold til postdoktorordningen, for eksempel ved at antall slike postdoktorstillinger over departementets budsjett reduseres tilsvarende prøveordningen for innsteg. Videre må det følge penger med stillingen for å sikre at det ikke blir færre faste stillinger i sektoren.
Ordningen med ansettelse på innstegsvilkår foreslås som en prøveordning begrenset til 300 stillinger. Forskerforbundet mener at det må fastslås hvor lenge prøveordningen skal vare og når den skal evalueres. Evalueringen må blant annet vurdere om stillingen bidrar til økt forutsigbarhet og mindre midlertidighet slik regjeringen har sagt er forutsetningen for den. Videre mener vi at 300 stillinger er for stort omfang i forhold til antall tilsettinger i kombinerte vitenskapelige stillinger i sektoren. Vi foreslår at omfanget halveres til 150 stillinger.
Formålet med stillingen er å legge til rette for rekruttering av «særlig talentfullt personale ved universiteter og høyskoler» og for å «styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt.». For disse gruppene vil det imidlertid ikke være behov for en innstegsstilling. Vi legger til grunn at særlig talentfullt personale og de beste kandidatene internasjonalt er kvalifisert for fast tilsetting. Et tilbud om ansettelse på innstegsvilkår vil da være mindre attraktivt enn et tilbud om tilsetting i fast stilling.
Bakgrunnen for ønsket om en innstegsstilling var i utgangspunktet den store forskjellen som er oppstått mellom det formelle og det reelle kvalifikasjonskravet for tilsetting som førsteamanuensis. Unge kandidater innen mange fag ha derfor behov for flere års erfaring før de kan konkurrere om fast tilsetting. Vi foreslår at formålet for stillingen endres i tråd med ønsket om å ivareta unge talentfulle kandidater som ikke når opp i konkurransen om fast stilling. Videre er formålet å medvirke til mindre midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.
Vi foreslår i tråd med dette at §1 endres til:
«Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av særlig talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler som ikke når opp i konkurransen om dagens faste stillinger. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. Innstegsordningen skal bidra til redusert bruk av midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.»
Det foreslås at institusjonene kan velge mellom to modeller for ansettelse på innstegsvilkår. Forskerforbundet mener begge modellene har store svakheter.
I modell a) skjer ansettelsen på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år for kvalifisering til kombinert vitenskapelig stilling. Formålet med ordningen er å legge til rette for rekruttering av særlig talentfullt faglig personale. Særlig talentfullt personale trenger ikke så lang kvalifiseringsperiode på å kvalifisere seg for tilsetting som førsteamanuensis, særlig siden kandidatene allerede formelt er faglig kvalifisert ved avleggelsen av doktorgraden. Videre vil modellen skape usikkerhet rundt kvalifikasjonskravene til stillingen som førsteamanuensis samt skape et A- og B-lag innen samme stillingskategori. Ekstra rotete blir det siden stillingen som postdoktor kvalifikasjonsmessig er likestilt med førsteamanuensisstilingen.
I modell b) skjer ansettelsen på åremål i førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år for kvalifisering til professor. Det er vanskelig å se hva som er kvalifikasjonskravet til denne modellen, men den må være langt over den for 2a). Dette alternativet framstår som mindre forutsigbart og mindre fleksibelt enn dagens faste førsteamanuensisstillinger. Mindre forutsigbart fordi man risikerer å ikke å bli funnet professorkompetent etter at åremålet har utløpt. Mindre fleksibelt fordi det ikke tas høyde for at det er individuelle forskjeller i hvor raskt man greier å kvalifisere seg til professor. Forskerforbundet mener derfor at dersom kandidatene allerede er godt kvalifisert for tilsetting i førstestilling, så skal de tilsettes fast. Fast tilsetting vil ivareta hensynet om å virke rekrutterende på fremragende forskere både nasjonalt og internasjonalt, og muligheten for videre kvalifisering er tilstede. Dersom denne modellen innføres vil det medføre lengre og mindre forutsigbare karriereveier enn i dag. Forskerforbundet mener derfor dette alternativet må strykes.
Forskerforbundet mener at hensynet til en mer forutsigbar karrierevei må vektlegges dersom innstegsstillingen skal innføres. Vi foreslår derfor en løsning til erstatning for bokstav a og b i forslaget til ny forskrift som innebærer at man innplasseres i fast stilling på det nivået man kvalifiserer til ved utløpet av åremålsperioden.
I tråd med dette foreslår vi at §2 endres til:
«En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden.
Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en kombinert undervisnings- og forskerstilling og tilbys fast tilsetting i tråd med oppnådd kvalifikasjon ved utløpet av åremålsperioden.
Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift.
Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt.
Ordningen med opprykk til professor etter kompetanse gjelder ikke for perioden vedkommende er åremålsansatt på innstegsvilkår.»
Dette forslaget må ses i sammenheng med vårt forslag til endring av §7.
Innstegsstillingen skal kvalifisere til fast tilsetting i kombinert vitenskapelig stilling. Med alle de mulige aktivitetskravene som institusjonene kan stille mener vi det er viktig at forskriften sikrer kandidaten tilstrekkelig forskningstid til å kunne kvalifisere seg. Forskerforbundet foreslår derfor at forskriften stiller krav om at minst 50% av arbeidstiden skal forbeholdes forskning.
Forskerforbundet mener at midtveisevalueringen også må omfatte hvordan institusjonen har oppfylt sine forpliktelser, og ikke bare vurdere den ene siden i kvalifiseringsløpet.
Vi foreslår derfor at det tas inn følgende tillegg i bestemmelsen:
«Evalueringen skal også omfatte hvordan institusjonen har oppfylt sine forpliktelser og angi om institusjonen må gi særskilt oppfølging på noen måte.»
Ordningen med tilsetting på innstegsvilkår skal sikre et mer forutsigbart karriereløp frem til fast stilling. Da er det en forutsetning at vurderingene som gjøres i sluttevalueringen skjer på grunnlag av objektive og transparente kriterier slik at vurderingen skjer på et minst mulig skjønnsmessig grunnlag.
Forskerforbundet mener dette sikres best ved at bedømmelseskomiteen både foretar bedømmingen av kandidatens forskningskompetanse, og av om kandidaten oppfyller øvrige krav fastsatt i arbeidsavtalen. Institusjonene tvinges da til å gjøre tilleggskravene objektive og dokumenterbare. Dette gjør det mer forutsigbart og bedre å forholde seg til for kandidatene, og reduserer muligheten for vilkårlighet og forskjellsbehandling.
Vi foreslår derfor at § 5 Sluttevaluering endres som følger:
«Før utløpet av åremålsperioden skal institusjonen sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens forskningskompetanse og forskningspotensial, og etter institusjonens regler om bedømming. Komiteen skal også motta dokumentasjon på hvordan institusjonen og kandidaten har oppfylt sine andre forpliktelser etter avtalen, og gi en vurdering av om vilkårene er oppfylt.
Bedømmingskomiteen skal ha tre medlemmer, og minst ett medlem fra en utenlandsk institusjon. Bare ett medlem av bedømmingskomiteen kan være fra kandidatens egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen.»
For at innstegsordningen skal gi økt forutsigbarhet må den lede frem til fast tilsetting. I tråd med dette foreslår Forskerforbundet at kandidaten gis fast tilsetting som professor dersom vedkommende har rukket å kvalifisere seg til det, og fast tilsetting som førsteamanuensis dersom vedkommende ikke har oppnådd professorkompetanse. Videre er det nødvendig å sikre kandidaten rett til å stå i stillingen inntil institusjonen har ferdigstilt bedømmelsesarbeidet. Det vil være urimelig om kandidatene må fratre stillingen når perioden er slutt, og deretter gjeninntre i stillingen når bedømmelsesarbeidet er ferdig.
Videre foreslår vi derfor at § 7 endres som følger:
«Med utgangspunkt i den sakkyndige bedømmingen av forskningskompetansen, og vurderingen av om øvrige krav i arbeidsavtalen er oppfylt, avgjør ansettelsesorganet om kandidaten skal gis fast ansettelse. Dersom kravene som ble stilt i arbeidsavtalen er nådd, skal kandidaten ansettes i fast stilling som førsteamanuensis eller professor i tråd med oppnådd kompetanse. Kandidaten står i stilling inntil ansettelsesorganet har truffet sin avgjørelse.»
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær