Bli medlem

Innspill til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår

Vi viser til utsendt utkast til forskrift om ansettelse på innstegsvilkår og møte i Kunnskapsdepartementet om samme forskrift 10/9. Forskerforbundet oversender med dette vårt innspill til utkastet til forskrift.

Bakgrunnen for ønsket om en innstegsstilling er den store forskjellen som er oppstått mellom det formelle og det reelle kvalifikasjonskravet for tilsetting som førsteamanuensis. Unge kandidater vil derfor innen mange fag ha behov for flere års erfaring før de kan konkurrere om fast tilsetting. Problemet er fagavhengig og det er et tankekors at det utvikles en forskrift for å imøtekomme enkelte fags særlige behov. Vi er derfor usikre på om dette er riktig fremgangsmåte. Videre mener Forskerforbundet at det er problematisk å diskutere en slik løsning uten at det ses i sammenheng med hele den vitenskapelige stillingsstrukturen.

Vi viser også til vår høringsuttalelse av 30.10.13 om forslag til endring av universitets- og høyskoleloven. Det er ikke foretatt noen utredning av de forholdene som da ble påpekt. Dette gjelder blant annet konsekvenser for den eksisterende stillingsstrukturen og forholdet til den samlete bruken av midlertidig tilsetting.

Forskerforbundet mener derfor at forslaget om tilsetting på innstegsvilkår er mangelfullt utredet og at det er for tidlig å igangsette forsøk. Forskriften må stoppes inntil saken er ferdig utredet. Sekundært har vi nedenfor kommentert de enkelte bestemmelsene i forskriften. Forskriftsutkastet er gjengitt i kursiv.

For Forskerforbundet er det en forutsetning at ordningen med tilsetting på innstegsvilkår ikke fører til utvidet bruk av midlertidig tilsetting samlet sett i sektoren. Det er derfor nødvendig med en innstramning i bruken av annen midlertidighet i sektoren samtidig med innføringen av muligheten for tilsetting på innstegsvilkår. En innstramning kan for eksempel skje ved at antallet alminnelige postdoktorer reduseres tilsvarende antallet tilsettinger på innstegsvilkår.

Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriften

Det bør innledningsvis i forskriften framkomme at ordningen er en prøveordning som skal evalueres. Forskerforbundet forutsetter at det er en plan for når og hvordan evalueringen skal foregå. Forskriften bør også inkludere informasjon om maksgrensen på 300 og hvordan denne skal forstås (årlig, sum totalt e.l.).

Kommentarer til §1 Formål

Ansettelser på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekruttering av, og karriereutvikling for særlig talentfulle unge forskere og gjøre universiteter og høyskoler i stand til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt ved å skape forutsigbarhet og gi attraktive arbeidsbetingelser.

Dersom det menes alvor med at «unge forskere» er målgruppen, må forskriften definere hvem de er og sikre at de tilgodeses. Ellers vil dette forstås og behandles vilkårlig og ulikt. Dersom man ikke klarer å finne en egnet operasjonalisering, foreslår forbundet å stryke avgrensningen «unge forskere». Se våre kommentarer til §2. Vi foreslår at første ledd endres til:

  • Ansettelser på innstegsvilkår har som formål å gi adgang til å etablere en forutsigbar vei frem til fast tilsetting i kombinert vitenskapelig stilling.

Institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan ansette på innstegsvilkår innenfor kvantitative rammer fastsatt av departementet.

Forskerforbundet mener bruken av den nye stillingen må begrenses til institusjoner med rett til å tildele doktorgrad. Dette for å sikre at institusjonene kan tilby et robust fagmiljø med mulighet til å følge opp kandidatene. Dette leddet er for øvrig ikke egnet som formål og bør plasseres et annet sted i forskriften.

Kommentarer til §2 Ansettelsesordninger

Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelser på innstegsvilkår:
a) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på 6 -7 år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en førsteamanuensisstilling.

Forskriften må angi vilkårene for å kunne bli ansatt og vi foreslår at det stilles krav til avlagt doktorgrad for tilsetting på innstegsvilkår. Videre vil stillingen være attraktiv for både uetablerte og etablerte forskere. For å ivareta intensjonen om at tilsetting på innstegsvilkår skal forbeholdes uetablerte forskere er det derfor nødvendig å ta inn en avgrensning i forskriften. Her kan det lages en ordning tilsvarende YFF-ordningen med avgrensning på hvem som kan søke etter antall år siden avlagt doktorgrad. Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at tilsetting på innstegsvilkår begrenses til personer som har avlagt doktorgraden i løpet av de siste 3 årene.

«Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» angir kvalifikasjonskravet for en førsteamanuensisstilling til doktorgradsnivå. Den foreslåtte modellen angir et annet kompetansekrav til førsteamanuensisstillingen. Det er svært uheldig med to formelle kvalifikasjonskrav til samme stilling. Det vil skape usikkerhet rundt kvalifikasjonskravene og skape et A- og B-lag innen samme stillingskategori. Det bør i såfall få lønnsmessige konsekvenser. Videre er en tilsettingsperiode på 6-7 år for lang til å kvalifisere seg for tilsetting som førsteamanuensis siden kandidatene allerede formelt er faglig kvalifisert. For å løse disse utfordringene mener Forskerforbundet at det bør utredes en ny vitenskapelig mellomstilling som innstegsstillingen kvalifiserer til, enten som ny førstestilling, eller som en ny stilling mellom dagens førsteamanuensis og professor. Dette krever imidlertid mer tid å få på plass enn det her er lagt opp til.

Dersom alternativ 2a) innføres mener Forskerforbundet at kvalifikasjonsperioden må reduseres til tre år. Videre foreslår vi at det opprettes en egen stillingskode for de som tilsettes på innstegsvilkår – eks. 1353 Postdoktor på innstegsvilkår. Uten en egen stillingskode vil det bli uklarhet om hva som er en postdoktor- og førsteamanuensisstilling. Videre vil det bli uklarhet om tilsettingsvilkår og tariffmessige sider ved stillingen på sentralt hold, samt om lokale regler og forskrifter som omfatter stillingskategoriene som brukes i forskriften.

eller
b) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på 6 -7 år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling.

Forskerforbundet mener dette forslaget må strykes. Det er vanskelig å se hva som er tenkt som inngangskompetansen her, men den må være langt over den for 2a). Forskerforbundet mener at dersom kandidatene allerede er godt kvalifisert for tilsetting i førstestilling, så skal de tilsettes fast. Fast tilsetting vil ivareta hensynet om å virke rekrutterende på fremragende forskere både nasjonalt og internasjonalt, og muligheten for videre kvalifisering er tilstede. Dersom dette punktet vedtas vil det kun bidra til ytterligere lengre og mindre forutsigbare karriereveier enn i dag.

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at § 2 Ansettelsesordninger endres til:

  • § 2 Ansettelsesordning
    Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på 3 år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en førsteamanuensisstilling.

    Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert stilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift.

    Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt.

    Ordningene med opprykk til førsteamanuensis eller professor etter kompetanse gjelder ikke for perioden vedkommende er åremålsansatt på innstegsvilkår.

Kommentarer til §3 Arbeidsavtalen

I arbeidsavtalen (åremålskontrakten/ansettelseskontrakten) fastsettes hvilke resultater, krav og kriterier kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden for å få fast ansettelse som førsteamanuensis etter § 2a eller professor etter § 2b.
Institusjonen skal, med basis i de generelle nasjonale kriteriene, samt institusjonens egne utfyllende kriterier for tilsetting i førsteamanuensis- eller professorstilling, fastsette spesifiserte krav innen:
- forskning
- undervisning
- formidling
- akademisk ledelse, herunder evnen til å initiere og lede forskning.

Videre kan institusjonene stille andre krav som kan variere ut fra særlige behov innen fagområdet/forskningsmiljøet det ansettes i, f.eks:
- internasjonal virksomhet (for eksempel søknader til EU)
- evne til å tiltrekke seg/forskningsgruppen ekstern finansiering m.m.

I avtalen fastsettes også hvordan institusjonen skal bistå kandidaten med å oppfylle kravene som stilles (for eksempel forskningsressurser som utstyr og/eller personell til en forskningsgruppe, søknadsbistand, veiledning m.m.). Kandidaten må få avsatt nødvendig tid til de ulike oppgavene arbeidsavtalen omfatter.

Forskerforbundet har i utgangspunktet lite å innvende på dette, da det vil være faglige forskjeller som også må få komme til uttrykk i de resultatene vedkommende skal bedømmes på. Likevel er vi bekymret for at kandidatene i liten grad vil overskue rimeligheten i avtalevilkårene og være i en posisjon til å forhandle om dem. I praksis kan dermed mange få avtaler som ikke lar seg gjennomføre uten å bryte arbeidsmiljøloven og gjennomføre forskningsmessige «short cuts». I et forsøk på å bøte på dette foreslår vi å endre siste avsnitt som følger:

  • Kravene i avtalen skal være dokumenterbare og etterprøvbare. I avtalen fastsettes også hvordan institusjonen skal bistå kandidaten med å oppfylle kravene som stilles (for eksempel forskningsressurser som utstyr og/eller personell til en forskningsgruppe, søknadsbistand, veiledning m.m.). Kandidaten må få avsatt nødvendig tid til de ulike oppgavene arbeidsavtalen omfatter, herav minimum 50 % tid til forskning.

Kommentarer til §4 Midtveisevaluering

Det skal gjennomføres en formell midtveisevaluering som skal være avsluttet før kandidaten har vært ansatt i fire år. Evalueringen skal gjennomføres med utgangspunkt i utlysning og arbeidsavtale. Styret for institusjonen, eller den styret gir myndighet, fastsetter nærmere bestemmelser om hvordan midtveisevalueringen skal gjennomføres. Med utgangspunkt i denne skal kandidaten gis veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle at kravene i arbeidsavtalen.

Forskerforbundet mener formuleringene i avsnittet er gode, men gitt at åremålsperioden settes til 6-7 år og man har mulighet til forlengelse etter gjeldende regelverk, så er antagelig formuleringen om at midtveisevalueringen «skal være avsluttet før kandidaten har vært ansatt i fire år» litt for rigid – den kan både komme for seint og for tidlig. Kan erstattes med «skal iverksettes når kandidaten er halvveis i sin åremålsperiode».

I særlige tilfeller kan åremålet avsluttes dersom kandidaten etter veiledning ikke har nådd de fastsatt målene for midtveisevalueringen.

Forskerforbundet foreslår at leddet strykes siden avslutning av arbeidsforhold er ivaretatt i eksisterende lovverk. Alternativt må det formuleres noe som er i overensstemmelse med oppsigelsesvilkårene i tjenestemannsloven (eller arbeidsmiljøloven for private høyskoler). Skal noe slikt formuleres, må bestemmelser om konsekvenser ved avtalebrudd andre veien også inkluderes – om kandidaten ikke får de ressurser og oppfølging han/hun har krav på (som spesifiseres videre i § 6).

Kommentarer til § 5 Sluttevaluering

Før utløpet av åremålsperioden skal institusjonen sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens forskningskompetanse og forskningspotensial skal foretas av en bedømmelseskomité innenfor kandidatens fagområde, og etter institusjonens regler om bedømming. Institusjonen kan bestemme at komiteen også skal bedømme den ansattes resultater på andre områder. Bedømmingskomiteen skal ha tre medlemmer, og minst ett medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmingskomiteen kan være fra kandidatens egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen.

Ut fra den bekymringen vi uttrykker over (§ 3), ønsker vi at også de andre kvalifikasjonene vedkommende skal bedømmes etter, gjøres dokumenterbare og dermed også noe en uavhengig komité kan bedømme. Dette vil føre til mer transparens og mindre bruk av tilfeldig skjønn.

Det kan være tilfeller der kravet om «minst ett medlem fra et annet land» i praksis viser seg vanskelig eller uhensiktsmessig. Dessuten er det formulert på en måte som kan åpne for ulike tolkninger (utenlandsk statsborger som arbeider i Norge, nordmann som arbeider i Sverige osv.).

Vi foreslår i tråd med dette at §5 endres til:

  • Før utløpet av åremålsperioden skal institusjonen sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens samlede kompetanse skal foretas av en bedømmelseskomité innenfor kandidatens fagområde etter institusjonens regler om bedømming. Komiteen skal gjennomgå det vitenskapelige arbeidet og motta dokumentasjon på hvordan institusjonen og kandidaten har oppfylt sine andre forpliktelser etter avtalen, og gi en vurdering av om vilkårene er oppfylt. Bedømmingskomiteen skal ha tre medlemmer, og som hovedregel skal minst ett medlem være fra en utenlandsk institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen.

Kommentarer til § 6 Oppfølging og veiledning

Fram til midtveisevalueringen skal kandidaten få faglig veiledning, opplæring og råd for å bygge en akademisk karriere. Institusjonen må sørge for at kandidaten får de forskningsressurser som er nødvendig for at han eller hun skal kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen. I siste del av perioden skal kandidaten følges opp på samme måte som øvrige ansatte, og det forventes at vedkommende i løpet av perioden kvalifiserer seg til å oppfylle kravene i arbeidsavtalen. I arbeidsavtalen kan det stilles krav om at kandidaten i denne perioden evner å tiltrekke seg den eksterne finansieringen som er nødvendig for å lede en forskningsgruppe/drive forskning slik en må forvente av ansatte på det aktuelle fagområdet.

Forskerforbundet mener siste ledd i §6 må strykes. Setningen er overflødig og inngår i det som sies i § 3. Om det likevel er ønskelig med en spesifisering av dette, hører det hjemme i § 3. I denne paragrafen er formålet å sikre kandidaten oppfølging og ressurser til å fullbyrde avtalen. For å styrke intensjonen med paragrafen foreslår vi følgende endring:

  • Institusjonen må sørge for at kandidaten får tilgang til forskningsressurser og administrativ støtte som er nødvendig for at han eller hun skal kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen.

Kommentarer til § 7 Rett til fast ansettelse

Med utgangspunkt i den sakkyndige bedømmingen av forskningskompetansen, og vurderingen av om øvrige krav i arbeidsavtalen er oppfylt, avgjør ansettelsesorganet for henholdsvis førsteamanuensisstilling (§2a) eller professorstilling (§2b) om kandidaten skal gis fast ansettelse som førsteamanuensis eller professor. Dersom kravene som ble stilt i arbeidsavtalen er nådd, skal kandidaten ansettes i fast stilling som førsteamanuensis (§2a) eller professor (§2b).

Forskerforbundet er svært skeptisk til forslaget til §7 fordi det gir institusjonene alene myndigheten til å bedømme, på et ganske skjønnsmessig grunnlag, om kandidaten har overholdt sin del av avtalen. Dette skaper en uforholdsmessighet ved at det ikke stilles krav om vurdering av om institusjonen har holdt sin del av avtalen. Siden det skal være en automatikk i tilsetting om vilkårene er oppfylt, kan det ikke overlates til den ene parten alene å bedømme om det er tilfelle. Det vil åpne for vilkårlig prosesser, forskjellsbehandling og gjøre det enkelt å omgå retten til fast ansettelse.

I tråd med våre kommentarer til §§ 3 og 5 foreslår vi at myndigheten til å bestemme om den samlede kompetansen er oppnådd (og dermed om avtalen er overholdt) legges til en tredje part. Vi mener derfor at bedømmelseskomiteen også bør ivareta denne vurderingen. Om bedømmelseskomiteen er i tvil om institusjonen har holdt sin del av avtalen, må dette granskes og eventuelt få konsekvenser for tilsettingsforholdet. I slike tilfeller kan kanskje departementet være klageinstans og avgjøre om det skal tilstås mer tid og ressurser eller om en annen form for kompensasjon og terminering av ansettelsesforholdet er rimelig. Vi foreslår uansett følgende endring – og ettersom vi har innsigelser til 2a og 2b bruker vi her en nøytral term om stillingen:

  • Den sakkyndige komiteen skal på grunnlag av kandidatens samlede kompetanse vurdere om kravene i arbeidsavtalen er oppfylt. Dersom komiteen kommer til at kvalifikasjonskravene som ble fastsatt ved tilsettingen er oppfylt , skal kandidaten ansettes i fast vitenskapelig stilling.

Kommentarer til § 10 Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden

(1) Permisjoner kandidaten har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden
(2) Det gis forlengelse for redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens § 10-2 fjerde ledd på grunn av omsorg for barn og nær familie.
(4) Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må utgjøre minst to sammenhengende uker..
(5) Avgjørelse om forlengelse av ansettelsesperioden fattes av ansettelsesorganet

Formuleringene her er hentet fra stipendiat- og postdoktorforskriften og Forskerforbundet støtter at formuleringene er likelydende. Samtidig mener vi bestemmelsene der er uklare og vi får stadig henvendelser om høyst ulik praksis og tolkning av dem. Vi refererer til vårt brev til KD av 08.05.14 (Vår ref: 106983/1), hvor vi særlig ønsker en spesifisering av sykefravær (som ikke er permisjon) og følgende formulering til erstatning for punkt (4):

  • Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må normalt utgjøre minst to sammenhengende uker. Dokumenterte korttidsfravær hjemlet i lov og avtaleverk gir grunnlag for forlengelse dersom fraværet samlet tilsvarer minst to uker.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjørn T. Berg
Avdelingssjef   

Jon Iddeng
Spesialrådgiver