Bli medlem

Kommentar til langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Forskerforbundet viser til Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024, og oversender med dette sine kommentarer til meldingen.

Det er svært positivt at det legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi er overbevist om at det er et godt grep som vil gi økt forutsigbarhet og tydeligere handlingsrom for institusjonene innen forskning og høyere utdanning. En langtidsplan vil bidra til å skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning og høyere utdanning med større åpenhet rundt prioriteringsdiskusjonene. Det vil gi økt kvalitet i forskning og høyere utdanning.

For at den fremlagte langtidsplanen skal kunne bli et viktig verktøy for utdannings- og forskningssektoren er det nødvendig å utbedre noen viktige mangler. Forskerforbundet mener det er nødvendig å etablere status- og behovsanalyser for de ulike områdene. Dette må utvikles i nær kontakt og diskusjon med aktørene i sektoren. Bare gjennom en forankring i sektorens behov vil det kunne bli åpenhet rundt prioriteringene og større forutsigbarhet for utdannings- og forskningsvirksomheten.

Forskning og høyere utdanning trenger det transportsektoren har; en konkret plan som tar utgangspunkt i kjente investeringsbehov og som gir en systematisk tilnærming til hvordan disse skal løses. Det er nødvendig for at utdannings- og forskningssystemet skal rustes til å møte framtidas behov for kompetanse og arbeidskraft, både i offentlig og privat sektor.

Forskerforbundet mener Nasjonal transportplan bør være en rollemodell for hvordan langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal bli. Vi foreslår derfor at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kalles «Nasjonal kunnskapsplan».

Avklaring av virkeområde

Forskerforbundet mener kunnskapsplanen må videreutvikles til å bli hele regjeringens langtidsplan. Den fremlagte planen er i for stor grad knyttet opp til tiltak på Kunnskapsdepartementets område alene.

Planen må i større grad ivareta behov og utfordringer knyttet til høyere utdanning. Dårlig gjennomføringstid og stort frafall er eksempler på forhold som bør drøftes i kunnskapsplanen. Dessuten bør koblingen mellom utdanning og de prioriterte forskningsområdene understrekes og utdypes.

Videre må kunnskapsplanen omfatte investeringsbehovene i hele forskningssektoren inkludert museer- og kulturminnevern, helsesektoren og instituttsektoren.

Forskingsinstituttene står for nesten ¼ av FoU innsatsen i Norge og produserer relevant kunnskap for næringsliv, offentlig forvaltning og andre som har behov for anvendt, vitenskapsbasert kunnskap. Forskerforbundet mener at langtidsplanen må drøfte hvordan instituttsektoren kan gis rammebetingelser som gjør at de kan konkurrere på lik linje med andre aktører om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.

Langtidsplanen bør også drøfte hvordan forskningsvirksomheten i arkiv-, bibliotek og museumssektoren kan styrkes og gis mer langsiktighet. Det er et uttalt mål at denne sektoren skal forske mer, jf. blant annet den siste museumsmeldingen. På tross av erkjennelsene om at kulturarv har betydning både for den sosiale, kulturelle og økonomiske utviklingen i samfunnet, står forskningen på kulturarvfeltet svakt. Forskerforbundet foreslår derfor at langtidsplanen inkluderer forskningsbehovene innen kulturarvsektoren.

Forankring i sektorens behov

Det fremlagte dokumentet mangler en analyse av landets kunnskapsbehov. En slik analyse må ligge til grunn for diskusjonene om fremtidige prioriteringer og investeringsplaner. Vi mener derfor at Nasjonal kunnskapsplan må utvides med en analyse og utredning av sektorens faktiske investeringsbehov i bred forstand i lys av dagens og kommende utfordringer nasjonalt og globalt. På mange områder som bygg, utstyr, studenttilstrømming med videre foreligger det kjente behovsanslag som kan innlemmes i kunnskapsplanen, mens investeringsbehovene på andre områder må kartlegges. I dette arbeidet vil samarbeid med, og innspill fra, aktørene i sektoren være et viktig grunnlag.

Bare gjennom å innlemme et slikt analysegrunnlag i kunnskapsplanen vil det være mulig å skape en arena der forsknings- og høyere utdanningssektoren, næringslivet og brukere av forskning kan ha en åpen diskusjon om prioritering av ressursene. Et slikt analysegrunnlag er nødvendig for å kunne skape mer åpenhet om prioriteringene og dermed økt forutsigbarhet for aktørene i sektoren.

Et første analysegrunnlag vil kunne ta utgangspunkt i kjente investeringsbehov, kommende studenttilstrømming, rekrutteringsutfordringer og andre definerte problemer i utdannings- og forskningssektorene.

Dokumenterte investeringsbehov

Analysegrunnlaget bør sammenstille alle allerede kjente investeringsbehov innenfor forskning og høyere utdanning. Dette gjelder blant annet:

  • Opptrappingsbehovet som følge av ambisjonen om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP
  • Behovene for nybygg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse
  • Behovene for anskaffelse og drift av utstyr

Forventet studenttilstrømming

Videre mener vi at kunnskapsplanen må forholde seg til forventet studenttilstrømming i årene som kommer og hvordan høyere utdanning skal dimensjoneres. Også på dette området foreligger det framskrivinger som kan legges inn i kunnskapsplanen. Folketallet i Norge vokser for eksempel raskest i Norden og vi vil passere 6 millioner innbyggere innen 2029. Norge vil i såfall gå forbi Finland og Danmark og bli det neststørste landet i Norden etter Sverige. Dette innebærer store muligheter for Norge og potensiale for nye vekstnæringer. Men det betinger at utdanningssystemet rustes opp i takt med tilstrømmingen av nye elever og studenter slik at vi sikrer et høyt kompetansenivå i arbeidslivet.

Rekruttering

En nasjonal kunnskapsplan må også drøfte rekrutteringsutfordringene i forsknings- og kunnskapssektoren og mulige strategier for å gjøre forsknings- og utdanningsinstitusjonene mer konkurransedyktige i konkurransen om de beste talentene. Dette er nødvendig dersom Norge skal kunne konkurrere på kvalitet gjennom å satse på kunnskap og kompetanse. Sektoren forskning og høyere utdanning står overfor en demografisk utfordring. På ti år er andelen forskere over 60 år nesten tredoblet på universitetene og høyskolene. 29 prosent av de vitenskapelige ansatte går av med pensjon innen ti år. I kombinasjon med ambisjoner om økt forskningsinnsats og fortsatt økende studenttilstrømming innebærer dette at sektoren står overfor store rekrutteringsutfordringer i tiden fremover.

Prosess

Forskerforbundet er tilfreds med at kunnskapsplanen legges fram som en stortingsmelding, som får samme status og sees på som like forpliktende som transportsektorens plan. Alle departementer må imidlertid ha et eierforhold til langtidsplanen selv om den koordineres fra Kunnskapsdepartementet.

Videre støtter vi forslaget om at kunnskapsplanen skal ha tiårige mål og rulleres hvert fjerde år med mer konkrete mål for innsatsen i første fireårsperiode av planen. Forskerforbundet mener imidlertid at planleggingshorisonten for planen må ha et lengre perspektiv for å sikre at planen også ivaretar de langsiktige behovene og trendene. Vi foreslår i tråd med dette at planleggingshorisonten gis et 30-årsperspektiv.

Som vi påpeker ovenfor, mangler det fremlagte dokumentet en analyse av det faktiske investeringsbehovet i sektoren. Vi etterlyser en analyse og utredning av sektorens faktiske investeringsbehov i bred forstand i lys av dagens og forventede utfordringer nasjonalt og globalt. Uten et slikt grunnlag vil det ikke være mulig å etablere planer for fremtidige investeringer eller kunne ha åpne diskusjoner om prioritering av ressursene.

Vi oppfordrer derfor Stortinget om å be Regjeringen innarbeide en status- og behovsanalyse i kunnskapsplanen som legges frem ved neste rullering av planen våren 2017.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Kopi: KD, Unio, NSO, UHR, FFA, NFR