Ny hovedstrategi for Norges forskningsråd

Innspill til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd

Målstruktur og prioriteringer

Strategien tar utgangspunkt i at samfunnet må bli mer innovativt og bærekraftig på alle områder. For å imøtekomme disse samfunnsutfordringene foreslås det seks mål for strategiperioden 2015-2020. Forskerforbundet slutter seg til disse målene og prioriteringene av forskningsområder.

Forskningsrådets rolle og utfordringer

NFR har et bredt sammensatt samfunnsoppdrag. Det skal satses på både spiss og bredde for å styrke satsingen. Forskerforbundet vil innledningsvis understreke hvor viktig det er å ivareta gode vilkår for grunnforskning og sikre faglig bredde som ikke er underlagt noe satsingsområde og som ikke gir umiddelbar nytteverdi. Vi mener dette må gjenspeiles innenfor alle programområdene ved at de ulike programmene har færrest mulig spesifiseringer. Samtidig bør det satses på større og mer langvarige prosjekter som egner seg til oppbygging av solide forskningsmiljø. NFR advarer selv mot ensretting som en følge av spissing på sterkt prioriterte områder.

NFR vil mobilisere til økt deltakelse og finansiering fra Horisont 2020. Forskerforbundet støtter målsettingen og vil peke på at dette krever nasjonale investeringer som setter miljøene i stand til å etablere de nødvendige relasjoner, delta i nettverk og utvikle den tyngde og kompetanse som er nødvendig for å komme igjennom det nåløyet søknadsrundene er. Økt deltakelse i Horisont 2020 krever at institusjonene arbeider langsiktig med å bygge opp gode fagmiljø innenfor sine satsningsområder. Institusjonene må prioritere og legge flerårige planer for å sikre langsiktighet i forskningsporteføljen slik at de får en systematisk tilnærming til hvordan de vil bruke H2020 og andre program. Rekrutteringen og utviklingen av faggrupper må skje i tråd med den faglige profilen og strategien. Forskere og faggrupper må bygges over tid og vi mener Forskningsrådet bør stimulere til økt langsiktighet i institusjonenes tilnærming til Horisont 2020. Dette krever imidlertid at institusjonene har en basisbevilgning og et handlingsrom som setter dem i stand til å være strategiske aktører. Gode arbeidsvilkår for forskerne må derfor være en del av investeringene. En fremragende og godt utbygd utdannings- og forskningssektor er et viktig virkemiddel for innovasjon.

Arbeidsdelingen mellom nasjonale FoU aktører illustreres på en god måte i utkastet. NFR bør legge opp til en strategi der arbeidsdelingen mellom FoU-aktørene underbygger at utnytting av en samlet forskningskapasitet er viktigere enn at nasjonale aktører konkurrerer langs de samme dimensjonene og om de samme midlene. Forskerforbundet mener at NFR bør bidra til en klarere arbeidsdeling mellom universitet og høyskolesektoren og instituttsektoren.

Den faglige bredden må ivaretas i etableringen av større og mer slagkraftige nasjonale FoU-institusjoner. Satsingen på forskning må fortsatt være offensiv og på nivå med utviklingen i våre naboland.

Når det gjelder innretningen av satsingen og forutsigbarheten i finansieringen har NFR en avgjørende rolle og et hovedansvar, både som rådgiver overfor myndighetene og som iverksetter av forskningspolitiske prioriteringer. NFR må bidra til etablering av en forpliktende opptrappingsplan som en del av en nasjonal kunnskapsplan for systematisk økning i investeringer i forskning.

I det følgende vil vi knytte kommentarene til de enkelte strategiske mål.

Mål 1: Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping.

For at norske forskningsmiljø skal rekruttere de fremste talentene i forskningsfronten er Forskerforbundet opptatt av at en må tilby ansatte gode fagmiljø med konkurransedyktig lønn, akademisk frihet, gode og forutsigbare arbeidsvilkår og rammebetingelser. Å ha forskere ansatt i midlertidige stillinger over flere år i prosjekter som f eks sentre for fremragende forskning harmonerer dårlig med målet om forutsigbare arbeids- og rammevilkår.

Å styrke de frie forskningsmidlene (FRIPRO) er nødvendig for å styrke satsingen på nyskaping. Styrkingen må bidra til økt innvilgelsesprosent. Norge må kunne nyttiggjøre seg forskningsprosjekter som får god bedømming av programkomiteen, men som likevel ikke får støtte, for bedre dra nytte av gode prosjektideer.

Forskningsprosjektene som støttes bør imidlertid ha en innretning der det satses på større prosjekter over lengre tid. På denne måten har en bedre muligheter for å bygge opp spisskompetanse og bredde i forskningsfeltet og samtidig tilby forskerne gode arbeidsbetingelser. Langsiktig kunnskapsbygging er en forutsetning for grensesprengende forskning og nyskaping og et virkemiddel for å fremme sterke fagmiljøer.

For å kunne utnytte den samlede forskningskapasiteten i landet er det viktig at forskningsinstituttene har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere på like vilkår med instituttsektoren i andre land og med universitets- og høyskolesektoren nasjonalt.

Et eget program forbeholdt instituttsektoren i regi av NFR bør opprettes for å bidra til at sektoren kan gjøre bruk av innsamlet data som de har samlet inn i forbindelse med prosjekter som er ferdigstilt. På denne måten vil en få utnyttet viktige kilder til forskning som instituttene pr i dag ikke har ressurser til å gjøre videre bruk av etter prosjektslutt. Likeledes mener Forskerforbundet at det er nødvendig å opprette ett eget program i Forskningsrådet for museumssektoren. Dette for å sikre faglig ansatte i museene mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid.

Det sterke anbudsfokuset i instituttsektoren bidrar til å svekke kunnskapsarbeidernes arbeidsvilkår, og gjør at en stor del av den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen må forgå utenom arbeidstiden. Bedre rammebetingelser for forskerne og for prosjektfinansiering i sektoren vil gi bedre forskningskapasitet fordi forskerne får forske mer, i stedet for å arbeide enda mer med akkvisisjon. Å redusere akkvisisjonspresset er nødvendig for en bærekraftig instituttsektor.

Norge har utviklet gode registerdata som utgjør et forskningsmessig fortrinn. Det har imidlertid blitt både økonomisk og tidsmessig mer krevende å få tilgang til slike datasett. Kostnader for datauttrekk har økt betraktelig på få år. Det må tas høyde for denne økningen i ressursbruk når NFR bevilger midler til forskningsprosjekter som benytter seg av slike datasett, slik at dette ikke går ut over kvaliteten på prosjektene.

Mål 2: Styrke forskning som bidrar til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv.

Det er viktig å ivareta et helhetlig perspektiv på innovasjon. Den sosiale dimensjon må være en del av organisatoriske innovative samarbeidsløsninger. Den sosiale dimensjonen omfatter sosialt demokrati, økonomisk styring som fremmer bærekraftig vekst samt ivaretakelse av rettigheter som bidrar til sosial rettferdighet. Sammen med en befolkning med høy sysselsettingsgrad, evne til fleksibilitet, omstilling og innovasjon utgjør det et vår viktigste ressurs for framtiden.

Å ivareta et helhetlig perspektiv på bærekraft og innovasjon innebærer vedlikehold og utvikling av samfunnsordninger og institusjoner. Styrking av arbeidslivs – og velferdsforskning som bedrer vår forståelse av utviklingstrekk som ivaretar vårt demokratiske system og modeller for velferd og arbeid må også inngå i en forståelse av innovativ forskning for framtida.

Mål 3: Styrke satsinger som bidrar til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv.

Forskning er en forutsetning for innovasjon og et kunnskapsbasert næringsliv. Krav til publisering av forskningsartikler, må ikke være til hinder for innovasjon og snarlig bruk av forskningsresultater.

Det er behov for å utvikle rammer for kommersialisering av forskningsresultater som tilgodeser forskningsfellesskapet, samtidig som det gir enkeltforskere insentiver til produkt- og tjenesteutvikling som kan danne grunnlag for ny næringsutvikling. Institusjonenes satsing på innovasjon og kommersialisering må ivareta ansattes rettigheter og arbeidsvilkår. Ansatte i arbeids- og næringsliv trekkes i større grad inn i undervisningen ved universitetene og høyskolene. Flere doktorgradskandidater gis anledning til å skrive avhandlinger i samarbeid med nærings- og arbeidsliv. Dette arbeidet må ikke få negative konsekvenser for tid til FoU og undervisning.

Opphavsrettslige faktorer må være på plass og fungere motiverende for den enkelte. Retningslinjer for forvaltning av både materielle og immaterielle rettigheter må bidra til å styrke muligheter for kommersialisering og den enkelte forskers rettigheter.

Et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv betyr at Norge må ta et særlig ansvar for forskning på områder der Norge har naturlige fortrinn. Oljeindustrien er viktig for Norge og en videre utvikling av sektoren krever styrking av alle sidene ved virksomheten, både innenfor teknologi og resiliens og risikoforståelse.

Langsiktig kunnskapsproduksjon på områder som energi, marin og maritim forskning vil være svært viktig for et framtidig kunnskapsintensivt næringsliv og innovasjonsevne. Forskerforbundet ser for seg en styrking av satsingen på SFF, Sentre for forskningsdrevet innovasjon(SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og nærings- og offentlig PhD.

Mål 4: Bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet

Forskning og innovasjon spiller avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor og velferdstjenestene og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. At kommunesektoren har handlingsrom for å ta i bruk ny forskning er en forutsetning. Sosial innovasjon skal imøtese sosiale behov og bidra til løsninger på samfunnsproblemer og vil være viktig for en omsorgssektor med store framtidige utfordringer. For å sikre nytenking i omsorgssektoren må ny kompetanse tas i bruk og en må vise evne og vilje til å prioritere annerledes. Kunnskapsdeling og brukerstyrt innovasjon vil utgjøre et sentralt bidrag til bedre utnytting av forskning i offentlig sektor.

Ordningen med offentlig PhD må styrkes og videreutvikles.

Mål 5: Bidra til økt internasjonalt samarbeid og EU-deltakelse

Forskerforbundet slutter seg til målsettingen om målrettede insentivordninger som skal bidra til at det europeiske samarbeid utnyttes bedre i alle deler av forskningssystemet, slik at ambisjonene i den nasjonale EU-strategien kan realiseres. Vi vil peke på at arbeidet for økt forskningssamarbeid og finansiering gjennom prosjektmidler fra EU må begynner lenge før utlysning av program, blant annet ved å arbeide for programmenes innretning og etablering av samarbeidsrelasjoner i forkant av utlysninger. NFR må ha et tidsperspektiv på målrettede insentivordninger som tar høyde for dette, i tillegg til at omfanget av forskermobiliteten innad i EU og internasjonalt må økes.

Forskerforbundet vil be om at NFR arbeider med å konkretisere tiltak for å bedre individuell forskermobilitet, bedre økonomiske og praktiske støtteordninger og fremme ulike former for hospiteringsordninger.

For at forskningsmiljøer settes i stand til å konkurrere på det globale forskningsmarkedet, må institusjonene nasjonalt settes i stand til å kunne prioritere en slik innretning på forskningsarbeidet. Fremragende forskningsmiljøer i Norge forutsetter gode rammevilkår og arbeidsbetingelser for forskerne som blant annet gjør de i stand til å både ta dristige valg som ofte er en forutsetning for innovativ forskning, samtidig kunne planlegge forskningsarbeidet i et langsiktig perspektiv.

Innovativ forskning kommer ikke av at Norge sitter på gjerdet og ser hva som virker i andre land, for så å kopiere disse løsningene og implementere dem. Med en slik strategi vil Norge ikke nærme seg forskningsfronten på noe felt. Det er derfor også viktig å ha egeninitierte satsinger på noen felter og legge til rette for kreativ, uavhengig og nytenkende forskning.

At nasjonale satsinger ses i sammenheng med relevant internasjonale satsinger er positivt og nødvendig for at Norge skal være på høyde med ulike fagfelt på en global og internasjonalt forskningsarena.

Mål 6: Være et strategisk forskningsråd som bidrar til mer helhet og fornyelse i forskningssystemet

Forskningsrådet skal realisere forskning som skal gi lønnsomme innovasjoner for framtida. Hvorvidt innovativ forskning viser seg å være lønnsom og resultere i omsettbare produkter på et kommersielt marked, er det vanskelig å konkludere noe om i en fase der nye ideer og tanker må prøves ut og videreutvikles. Vilje til å ta risiko i forskningen er en nødvendig betingelse for å være konkurransedyktig. Det er viktig at NFR har en koordinerende rolle, nasjonalt og internasjonalt, som ivaretar helheten i forskningssatsingen. NFR må også bidra til å løfte fram innovasjon og nyskaping i Norge ved å etablere nye og videreutvikle gamle arenaer for aktører innenfor ulike deler av forskning og innovasjonsmiljøene i Norge.

NFR må satse på prosjekter som det finner støtteverdig, men som ikke har stor sannsynlighet for å få støtte andre steder. Det er ikke gitt på forhånd hvilke innovative løsninger som viser seg fruktbare og omsettbare på et globalt marked. Det er heller ikke gitt at dette skjer i et tidsperspektiv innenfor lengden til et forskningsprogram.

Forsknings- og innovasjonspolitisk rådgivning krever solid kunnskapsgrunnlag, og dette stiller store krav til NFRs rolle. I utkastet skrives det at vi har lang vei å gå før vi har treffsikre metoder for indikatormålinger og rankinger. NFR må gå i bresjen for å forbedre og utvikle relevante modeller som måler innovasjonsaktivitet. Indikatormålinger viser ofte svakheter i metodikk og manglende transparens. Hva som er nyttig for strategisk framtidsrettet forskning og hva som kan betegnes som sikker kunnskap på et normativt felt er tema det ikke er mulig å si noe sikkert om. Det er viktig å utvikle evne til kritisk analyse av indikatorutvikling som skal måle samfunnseffekter av forskning og treffsikkerheten til virkemidler er viktig.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder   

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær