Statsbudsjettet for 2017: Notat til Familie- og kulturkomiteen
Forskerforbundets notat til Stortingets Familie- og kulturkomité om forslaget til statsbudsjett for 2017.
Forskerforbundets notat til Stortingets Familie- og kulturkomité om forslaget til statsbudsjett for 2017.
Det vises til Prop. 1 S (2016-2017) med forslag til statsbudsjett for 2017.
Forskerforbundet er opptatt av å forbedre rammevilkårene til de ansatte, ved arkiv-, bibliotek- og museumsinstitusjoner slik at de kan ivareta sine kjerneoppgaver. Dette er kunnskapsorganisasjoner, hvor forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) må forstås som en sentral forutsetning for og del av virksomhetenes samfunnsoppdrag.
Forskerforbundet er glad for økte bevilgninger i form av engangstilskudd til vedlikehold og nybygg, og ser dette som en viktig del av tiltakspakken mot økt ledighet. Vi synes også det er positivt at Kulturdepartementet bidrar til styrking av forskningsprogram som KULMEDIA og SAMKUL og at det framheves som viktig at «forskning danner grunnlag for en kunnskapsbasert kulturpolitikk.» Det store bildet for sektoren er likevel preget av videreføring, og vi finner også en realnedgang i bevilgningene til det nasjonale museumsnettverket på 2,6%.
Norske museer, bibliotek og arkiv forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale som gir grunnlag for forskning og formidling innen brede fagfelt samt til et allment publikum. Virksomhetene må ha et kompetent og faglig oppdatert fagpersonale, ivareta sitt gjenstands- og tekstmateriale på en god måte samt kunne yte god service til sine brukere.
Om forskning ved museene står det i Prop.1 (2016-2017) at de
«rapporterer om forskning og kunnskapsutvikling som inkluderer både FoU-prosjekter, forskningsbaserte utstillinger, forvaltning av samlinger og produksjon av fagfellevurderte artikler. Samlet løfter museene fram forskning som en viktig kjerneoppgave, men sektoren har fortsatt behov for å bygge opp forskningskompetanse.»
Forskerforbundet er glad for at forskningsbehovet i museumssektoren i økende grad anerkjennes. Statsbudsjettet omtaler eksplisitt at det er blitt flere ansatte med doktorgrad og autorisasjon i museene. Dette er bra for sektoren. Vi ser likevel en rekke utfordringer knyttet til rammevilkårene for FoU-arbeidet ved virksomhetene, og etterspør konkrete tiltak for forskning og kompetanseutvikling. Derfor foreslår Forskerforbundet at det settes av 50 mill. kroner på Kap 328 til opprettelse av et program i regi av Forskningsrådet der museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.
Når det gjelder arkivsektoren imøteser Forskerforbundet forslag om bygg av depotarkiv i Mo i Rana, en samlokalisering med Nasjonalbiblioteket. Det er også positivt at nybygg for Norsk Helsearkiv omsider ser ut til å bli en realitet.
Vi er derimot skuffet over at forsking ikke nevnes som en del av Arkivverkets samfunnsoppdrag i forslag til statsbudsjett. I motsetning til museumssektoren, omtales ikke antall ansatte med doktorgrad. Det legges vekt på samarbeid med andre aktører i arkivsektoren, men ikke på samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner. Dette til tross for at Arkivverket har en betydelig andel ansatte med forskerkompetanse, samt en egen forskningsseksjon. God tilrettelegging for forskning og forskningsformidling fremstilles som et mål for virksomheten. Da er det viktig med solid kunnskap og erfaring i nettopp dette. Forskerforbundet etterlyser en synliggjøring og prioritering av forskning på Arkivverkets områder, og mener utvikling av ny kunnskap og forskningsaktivitet må inn som et mål for virksomheten for 2017.
Det er viktig å videreutvikle CRistin til å inkludere forskningsaktiviteter i arkiv, bibliotek og museumssektoren. Når ABM-sektoren ikke er med, mister man muligheten til en konsistens og sammenlignbar rapportering av forskningsresultater innen humaniora. I tillegg blir en stor og viktig del av humanioraforskningen lite tilgjengelig for andre når den ikke inngår i en nasjonal oversikt. Forskerforbundet foreslår at det settes av 5 mill. kr til formålet som tas fra post 21 i Kap 325.
Forskerforbundet er kritisk til regjeringens effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablonmessig satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet uavhengig av hvor effektivt og hvilken type virksomhet den enkelte etat driver. ABM-sektoren har vært gjennom en konsolideringsprosess. Det er svært uheldig at effektivitetskutt ikke er mer forankret i virkeligheten ved institusjonene. Forskerforbundet mener kuttet må reverseres slik at vilkårene for å utføre samfunnsoppdraget ikke forringes.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær