Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang

Kommentarer til Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

I lys av statssekretær Bjørn Haugstads forsikringer på lanseringsmøtet ved UiO 22. august 2017 om at praktiseringen av retningslinjene vil være i tråd med norsk opphavsrett, samt fullt ut ivareta forskernes akademiske frihet, er Forskerforbundet hovedsakelig tilfreds med retningslinjene. Vi vil imidlertid kommentere pkt.2 som har denne ordlyden:

«Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelige.»

I retningslinjene sies det ikke noe om kvaliteten på vitenarkivet, eller i hvilken form artiklene skal legges inn. Etter det vi erfarer er det per i dag ingen kvalitetssikring av de artiklene som finner veien til arkivene.  Forskerforbundet stiller spørsmål ved om dette kan by på problemer av forskningsetisk karakter.

Etter Forskerforbundets oppfatning bør det vurderes om artikler kun skal gjøres tilgjengelig i vitenarkivene i forlagsversjon. Institusjonene må oppfordre egne ansatte til å referere til de publiserte versjonene av fagstoff og ikke for eksempel til postprint. Denne versjonen mangler svært ofte paginering & ofte doi (vanskelige å referere til), i tillegg kan referansene også være uferdige.  Figurer/illustrasjoner kan være utelatt fra postprint versjonene fordi andre enn forlaget har opphavsrett til disse, det er ofte i forbindelse med den endelige forlagsversjonen forfatteren gir fra seg rettighetene til for eksempel illustrasjoner.

I artikkelen «Forskere som gjør feil kan bli stemplet som uredelige» av Kristin Straumsheim Grønli, publisert 08.10.2017 på forskning.no, finner vi denne uttalelsen av Annette Birkeland:
a)    Vi risikerer at saker som aldri burde blitt behandlet som uredelighet, nå blir det, sier Annette Birkeland, jurist i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).
b)    Nøyaktige henvisninger til andres arbeid er en anerkjent forskningsetisk norm. Hva om en forsker glemmer en henvisning? Etter ny lov skal alle brudd, små og store, granskes som uredelighet.
http://forskning.no/2017/10/slurv-kan-bli-stemplet-som-uredelig/produsert-og-finansiert-av/de-nasjonale-forskningsetiske-komiteene

En annen utfordring er at et stadig økende antall artikler blir trukket tilbake jf «retraction watch».  Disse blir enda vanskeligere å luke ut dersom man bruker referanser hentet fra vitenarkiv der «retracted» neppe vil kunne slå inn. Forlagene trekker tilbake artikler, samtidig som de også vannmerker arbeidene med retraction, hv6ordan kan dette følges opp i vitenarkivene? Forskerforbundet stiller spørsmål ved hvordan man kan håndtere feil som ikke lar seg rette opp, såkalte «errata», på en tilfredsstillende måte i vitenarkivene. I følge Forskningsetikk nr 1 2017 blir for eksempel Sudbøs arbeider fremdeles både lest og sitert.

Forklaringen kan være at artikkelforfatterne ikke har tatt inn over seg hva en «retraction» innebærer. Det kan også være snakk om en slurvete lesning av original kilder og at de ikke har sett varselet. (Torp, s. 4)

På bakgrunn av ovennevnte anbefaler Forskerforbundet at Kunnskapsdepartementet ber De nasjonale forskningsetiske komiteene gi en uttalelse om hvilke kvalitetskrav man bør stille til artikler som legges inn i vitenarkivene slik at disse blir «siterbare» i videre forskning.

Forskerforbundet støtter deponering av forlags pdf’er og postprint i institusjonelle arkiv, men kun forlagsversjonen av artiklene bør gjøres tilgjengelige. Forutsetningen bør imidlertid være at Kunnskapsdepartementet finner en løsning for å komme til rette med «retraction» og «errata».

Avslutningsvis vil vi peke på utfordringene ved publisering knyttet til forskning utført i den enkeltes fritid og den ikke ubetydelige forskningen som utføres av personer uten formell institusjonstilknytning. Dette er forskning som helt eller delvis ikke kan sies å komme inn under kategorien offentlig finansiert, og er et forhold som Forskerforbundet ved flere anledninger har rettet oppmerksomheten mot. I denne forbindelsen reiser vi nå spørsmål om departementet ser for seg at også slik publisering skal komme inn under retningslinjene for åpen tilgang.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær