Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid
Forskerforbundets uttalelse om forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og forslag om endringer i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår, vitenskapelige stillinger.
Forskerforbundets uttalelse om forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og forslag om endringer i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår, vitenskapelige stillinger.
Det vises til Kunnskapsdepartementets (KD) høringsbrev datert 5. juli 2017 med forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. I brevet medfølger forslag til endring i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.
Forskerforbundet støtter og deler intensjonen til Kunnskapsdepartementets om å opprette en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er positivt at mulighetene for faglig fordypning som er opprettet gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) videreføres ved de deltakende institusjonene i doktorgradsprogram. Forskerforbundet vurderer forslaget som en tydelig og betimelig anerkjennelse av UH-lovens sidestilling av kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. Forskerforbundet støtter derfor også det medfølgende forslaget om endringer i forskriftene, slik at doktorgrader basert på vitenskapelig og kunstnerisk metode også er sidestilt juridisk.
Forskerforbundet imøteser UHRs arbeid med oppdateringen av Veiledende retningslinjer for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid og forutsetter at institusjonenes forskrifter for den nye doktorgraden retter seg etter disse. For å sikre et likt gradsgrunnlag for alle doktorgrader i Norge, er det vesentlig at nivåkriterier og formålskrav, samt krav til gjennomføring og bedømmelse av doktorgradsarbeidet følger objektive og mest mulig standardiserte retningslinjer.
Forskerforbundet deler intensjonen om at formålet med å utvikle ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid er å bidra til å fornye og utvikle kunstnerisk virksomhet og utdanning, og heve kompetansenivået og faglige kvalifikasjoner hos personale som skal tilsettes ved universitetene og høyskolene. Vurderingen om at hensikten med graden er å lære å stille spørsmål ut i fra den kunstneriske virksomheten og bidra til å utvikle metodene som anvendes på de kunstneriske områdene, gir også mening. Forskerforbundet mener likevel det kan konkretiseres at refleksjonen som medfølger det kunstneriske arbeidet skal bygge på spørsmålene som stilles og besvare dem på måter som er koherente og intersubjektive. Refleksjonen må også bygge på argumentasjon som gjør det mulig for andre å følge og vurdere det kunstneriske arbeidet, dets metode, kvalitet og innsikten som utviklingsarbeidet har generert.
En spesifisering av kravene til refleksjonsnotatet gjør det enklere å se doktorgrader basert på kunstnerisk og vitenskapelig metode som sidestilte. Det tydeliggjør at den nye doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid også er forankret i forskningsdrevne problemstillinger, og har kunnskap- og kompetanseutvikling og ny innsikt som mål, i tillegg til kunstnerisk utvikling. Da vil man også unngå et for skarpt skille mellom vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, slik høringsnotatet signaliserer. En vitenskapeliggjøring av det kunstneriske utviklingsarbeidet må skje uten at feltet mister sin kvalitative egenart. Det er likevel mange prosjekter hvor både vitenskapelige og kunstneriske tilnærminger og metoder naturlig inngår. Det er ikke hensiktsmessig å bygge et forskningssystem som aktivt hindrer kunnskapsbygging på tvers av metoder og arbeidsmåter.
Forskerforbundet støtter en rask gradsetablering, men understreker viktigheten av forutsigbare og gjennomførbare omleggingsprosesser, både for institusjonene som skal tilby og stipendiatene som skal ta del i doktorgradsprogrammet.
KDs forslag om å avslutte opptak av stipendiater til PKU allerede ved årsskiftet 2017/2018 kan være problematisk fordi det vil ta noe tid å få etablert egne doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid. Kvalitetskriteriene knyttet til den nye doktorgraden gjør at institusjoner med relativt små kunstutdanningsmiljø må samarbeide med andre institusjoner om å opprette felles doktorgradsprogram for å dekke volumkravet på 15 personer. Hvis etableringen av slike samarbeid tar lang tid, vil flere år uten opptak av nye kandidater kunne skade doktorgradsprogrammene og fagmiljøene ved de enkelte institusjonene. Forskerforbundet anbefaler derfor at omstillingsprosessen tar høyde for lokale forhold, og at stipendiatopptak innen PKU videreføres i en overgangsfase der det er nødvendig. Da vil kontinuiteten i fagmiljøene bedre opprettholdes.
Høringsnotatet foreslår at stipendiater som for tiden er tatt opp i stipendiatprogrammet i PKU får frist til å fullføre utdanningen innen utgangen av 2021. Forskerforbundet oppfordrer til å legge til en spesifisering om at denne fristen kan forlenges i tråd med punktene om forlengelse i forskrift om ansettelsesforhold for stipendiater, som for eksempel ved behov for foreldrepermisjon og ved lengre sykdomsforløp. Forskerforbundet vurderer det som positivt at nåværende stipendiater får mulighet til å søke de gradsgivende institusjonene om å bli vurdert for opptak på program for den nye doktorgraden.
Forskerforbundet er glad for at normal åremålsperiode for ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid blir fire år med 25 prosent pliktarbeid, hvorav tre år av ansettelsesperioden skal omfatte ren doktorgradsutdanning. Dette samsvarer med Forskerforbundets politikk for stipendiater, og er til det beste for stipendiatenes gjennomføring og fagutvikling.
Forskerforbundet anbefaler at ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid følgeevalueres slik at det best mulig sikres at graden gjennomføres i tråd med intensjonene.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær