Statsbudsjettet for 2018: Notat til Næringskomiteen

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2018

Det vises til Prop.1 S (2017–2018) med forslag til statsbudsjett for 2018. Forskerforbundets kommentar knytter seg til programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Forskerforbundet er glad for at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ser ut til å være oppfylt med det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2018. Samtidig innebærer forslaget til statsbudsjett for 2018 en realnedgang i de samlede forskningsbevilgningene. Norge er i en situasjon hvor vi burde bruke mer av samfunnets ressurser på forskning og utdanning. Slik sett er dette statsbudsjettet dessverre et skritt i feil retning.

Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet og NIFES slås fra 1. januar 2018 sammen til ett institutt. I forslaget til statsbudsjett for 2018 reduseres bevilgningen til det nye Havforskningsinstituttet med 2,5 % i forhold til bevilgingen på saldert budsjett for 2017 til dagens to institutter. Forskerforbundet er svært kritisk til dette kuttet.

Vi har erfaring med at fusjonsprosesser er svært krevende og kostbare og at det tar lang tid å etablere en ny organisasjon. Eventuelle synergigevinster kan tidligst tas ut 8–10 år etter fusjoneringen. Dagens Havforskningsinstitutt og NIFES har heller ingen overlapp i forskningsfelt og administrasjonen er minimal. En reduksjon i bevilgningen vil dermed ramme den faglige aktiviteten.

Forskerforbundet foreslår derfor at bevilgningen på kap 923 økes med om lag 30 mill kroner for å sikre en videreføring på dagens nivå kompensert for lønns- og prisvekst.

Styrk forskningsinstituttenes basisbevilgninger

Det er positivt at Sintef Raufoss Manufacturing AS innlemmes i ordningen med basisbevilgningen til de tekniske industrielle instituttene. Statsbudsjettet for 2018 innebærer for øvrig enten nullvekst eller realnedgang for svært mange forskningsinstitutter. Dette står i motsetning til det påviste behovet for å styrke basisbevilgningen til instituttsektoren. Dagens basisbevilgning er for lav til å kompensere for at store deler av oppdragsmarkedet ikke finansierer langsiktig kompetanseoppbygging, og for svingninger i de ulike markedene. Innovasjonspotensialet sektoren representerer, herunder samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, utnyttes ikke godt nok. Krevende anskaffelsesprosedyrer knyttet til kortvarige prosjekter og lave beløpsgrenser, gjør at den enkelte forsker bruker mer tid på prosjektakkvisisjon og mindre på forskning og faglig utvikling. Dette rammer både kvalitet og effektivitet.

Det er derfor viktig å styrke den norske instituttsektorens konkurransekraft i et marked som er åpnet opp for internasjonal konkurranse. Da må basisbevilgningen økes til den er på linje med det forskningsinstitutter i andre europeiske land mottar i statlig støtte. OECD sin gjennomgang av innovasjonspolitikken i Norge viste at basisfinansieringen i Norge er om lag 11 % i gjennomsnitt mot 25-30 % i andre sammenlignbare land.

Næringskomiteen ga i forbindelse med behandlingen av industrimeldingen (innstilling 453 S 2016–2017) uttrykk for at det et uutnyttet potensial for samarbeid mellom industri, institutter og høyere utdanningsinstitusjoner, og viste til at de teknisk-industrielle instituttene sammenlignet med mange av våre naboland har en relativt lav offentlig basisfinansiering. Komiteen stilte seg da positivt til regjeringens signaler i meldingen om å styrke basisbevilgningene for å gi disse instituttene flere bein å stå på i en økende global konkurranse.

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at en forpliktende opptrapping av basisbevilgningen tas inn i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med mål om at basisbevilgningen økes gradvis til 25 % i neste fireårsperiode.

For 2018 foreslår Forskerforbundet at det tilføres 120 mill kroner over kap 920 og post 50.

Effektiviseringsreformen

Forskerforbundet er kritiske til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablongmessig satt til 0,5 % av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet, uavhengig av hvor effektivt den enkelte virksomhet driver og uavhengig av type virksomhet. Effektivitetskutt må være forankret i virkeligheten ved institusjonene. Instituttsektoren har drevet effektivisering i lang tid og kan ikke sies å være en administrasjonstung sektor. Forskerforbundet mener kuttene rammer både den akademiske friheten og muligheten til langsiktighet i forskningen, og ber om at de reverseres i forslaget for statsbudsjett for 2018.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær