Overføring av oppgaver til fylkeskommunene

Høringsuttalelse – rapport fra ekspertutvalg som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene

Forskerforbundet viser til rapporten «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene» som er sendt på høring, og oversender med dette vår høringsuttalelse. Høringsuttalelsen presenterer først overordnede og prinsipielle synspunkt, og kommenterer deretter enkelte av forslagene mer spesifikt. 

Generelle kommentarer

Forskerforbundet er ikke prinsipielt imot overføring av oppgaver til det fylkeskommunale nivået. Det kan bidra til økt innflytelse for fylkeskommunen som forvaltningsnivå og til vitalisering av fylkesdemokratiet. Forskerforbundet mener det er fornuftig å begrense overføringen av oppgaver til områder der fylkeskommunen allerede har tilsvarende oppgaver, slik utvalget foreslår.

En forutsetning for all oppgaveoverføring må være at den gir faglig gevinst i form av økt kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Det må sannsynliggjøres at de oppgavene som foreslås overført, kan løses på en bedre måte gjennom de foreslåtte endringene. Videre må overføring av oppgaver bidra til økt kvalitet på det faglige arbeidet og en styrking av fagmiljøene.

All erfaring fra flytting av oppgaver viser at man risikerer å miste betydelig kompetanse. Det er derfor vesentlig å legge til rette for at oppgaveoverføringen ikke raserer kompetansemiljøer eller resulterer i oppbygging av dublerende fagmiljø og en mer byråkratisk tjenesteforvaltning. Dersom fagmiljøet ikke følger med ved overflytting av oppgavene betyr det bortfall av tjenester i en periode og enda lengre tid før kvaliteten på tjenestetilbudet er tilbake på samme nivå som før flyttingen. Det må derfor investeres i tiltak som gjør at man ikke må bygge kompetansemiljø helt på nytt etter flyttingen.

For å sikre demokrati og likeverdighet i tjenestetilbudet, bør alle fylkeskommunene ha den samme oppgaveporteføljen. Vi støtter derfor utvalget i at generalistkommuneprinsippet må ligge til grunn for desentralisering av oppgaver fra stat til fylkeskommune. Fylkeskommunene er også etter sammenslåingene svært forskjellige i størrelse, både hva angår befolkning og areal. Dette vil legge føringer for hvilke oppgaver som kan overføres. Forskerforbundet vil i den sammenheng understreke at utvalgets forslag må sees i lys av trenivåmodellen og viktigheten av hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling i offentlig sektor og mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Om hensynet til de ansatte

Overføring av oppgaver til fylkeskommunene vil få store konsekvenser for mange ansatte. Utvalget anslår at om lag 4760 årsverk blir direkte berørt av forslagene. I tillegg vil flere statlige institusjoner bli berørt budsjett- og personalmessig som følge av en reduksjon i oppgaver og økonomiske virkemidler (jf. s 186).

Endringene som foreslås innebærer først og fremst flytting av arbeidsplasser, men også nedlegging av virksomheter. Utvalget viser til at gjennomføringen vil medføre utgifter, men påpeker også at den geografiske refordelingen av offentlige arbeidsplasser er i tråd med regjeringens lokaliseringspolitikk og mål om å styrke det regionale arbeidsmarkedet i alle deler av landet.

Forskerforbundet minner om at erfaringer fra flytting av arbeidsplasser viser at dette er kostbart og lite effektivt, fører til at fagmiljøer ødelegges, at tjenestene fungerer dårlig i lang tid, og at flytting ikke nødvendigvis gir innsparing i driftskostnadene. Tvert imot viser evalueringer at omstillingskostnadene er store. [1]  Forskerforbundet ber om at det tas lærdom av dette og at ambisjoner om overføring av oppgaver og flytting av arbeidsplasser begrenses til de tilfellene hvor en åpenbart vil få en bedre oppgaveløsning og økt kvalitet på tjenestene.

Vi er fornøyd med at utvalget er tydelige på at oppgaveoverføringen forutsetter hensyntagen til de ansatte og god dialog med de tillitsvalgte. For at omstillingsprosesser skal kunne gjennomføres på en best mulig måte, er det helt avgjørende at de ansatte og deres organisasjoner trekkes med i alle faser av gjennomføringen, og at de ansatte sikres god informasjon om prosessen. Tilsvarende forutsetter Forskerforbundet åpenhet og tett dialog med organisasjonene i de tilfellene som krever en særskilt vurdering av hvorvidt overføringen av oppgaver vil regnes som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap 16.

Forskerforbundet tillater seg også å påpeke at gode omstillingsprosesser tar tid. Vi stiller derfor spørsmål ved hvorvidt utvalgets forslag kan tre i kraft allerede fra 1. januar 2020, uavhengig av om det kreves omfattende lov- og forskriftsendringer eller ikke. Flere av forslagene må også sees i sammenheng med andre igangsatte prosesser og lovarbeid.  Vi nøyer oss her med å nevne Kulturmeldingen, Arkivlovutvalget og revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Del II Næring, kompetanse og integrering
Kap 5 Næring, forskning og innovasjon

Forskningsrådet og regionale forskningsfond

Forskerforbundet kommenterer her først og fremst forslaget om at ansvaret for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning skal overføres fra Forskningsrådet til fylkeskommunene etter modell av regionale forskningsfond.

Forskerforbundet viser til sine uttalelser tilknyttet distriktskommisjonens innstilling og Stortingsmelding nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid. Vi fastholder at forskning er en nasjonal oppgave som må forankres på nasjonalt nivå og som derfor ikke bør overføres til fylkeskommune.

Forskerforbundet støttet ikke etableringen av fire regionale forskningsfond i vårt høringsinnspill til forvaltningsreformen i 2008, fordi vi mente dette kunne føre til fragmentering av forskningsinnsatsen. Vi er kjent med evalueringen som viser at etableringen ikke har medført økt fragmentering, dublering av forskning eller prosjekter med lite forskningsutbytte, og at ordningen på mange måter ser ut til å fungere godt. Samtidig peker forskerne på at de i evalueringen ikke har vurdert verdien av regionale forskningsfond opp mot øvrige virkemidler, og på at ordningen har ført til økt kompleksitet i det samlede virkemiddelapparatet. [2]

Når utvalget nå foreslår etablering av til sammen 11 regionale forskningsfond gjentar Forskerforbundet sin skepsis. Både Produktivitetskommisjonen, Hatlen-utvalget og OECDs gjennomgang av det norske forsknings- og innovasjonssystemet omtaler den forskningspolitiske koordineringen som svak og påpeker behov for forenkling og samordning av programmer. [3] Forskerforbundet har ved flere anledninger delt denne bekymringen, og vi tror ikke etablering av 11 regionale forskningsfond vil trekke den norske forskningspolitiske innsatsen i riktig retning.

Å overføre store deler av den offentlig finansierte næringslivsforskningen til et stort antall enheter, vil gjøre det vanskelig å opprettholde en helhetlig nasjonal politikk, nå nasjonale politiske mål og oppfylle internasjonale forpliktelser. Vi frykter også at det vil svekke Forskningsrådets rolle som strategisk aktør med særlig ansvar for helhet og sammenheng i virkemiddelapparatet. Norge står midt i omstillinger og komplekse samfunnsutfordringer som krever tverrfaglig og tverrsektoriell satsing på forskning og innovasjon. Dette stiller store krav til en målrettet og koordinert innsats. Selv om vi ser behovet for nærmere samhandling og kontakt mellom næringsliv og forskningsmiljøer i regionene og nødvendigheten av en forskningspolitikk som også bygger opp under regionale fortrinn, kan vi ikke se at slikt samarbeid er avhengig av etablering av regionale arenaer for forskning. Forbundet vil her vise til Forskningsrådets satsing på regionene gjennom programmene VRI og FORREGION, som vi støtter.

Forskerforbundet er videre opptatt av at de samlede forskningsressursene forvaltes godt, og at størst mulig andel av midlene går til forskning. Det må være et mål å redusere, ikke øke utgiftene til forskningsadministrasjon. Ytterligere oppbygging av regionale forskningsfond vil nødvendigvis medføre behov for store ressurser, både menneskelig og økonomisk. De regionale fondene må ha egne sekretariat som forbereder saker til styret, er ansvarlig for søknadsbehandling og har den løpende kontakten med fondenes målgrupper, brukere, Forskningsrådet og andre interessenter. Ressursene bør brukes til å styrke allerede eksisterende miljøer framfor å opprette nye.

Dersom ordningen med regionale forskningsfond likevel utvides mener Forskerforbundet at dette må finansieres med friske midler slik at opprettelsen av fondene ikke går på bekostning av nasjonale forskningsprioriteringer.

Forskningsinstituttene har et uutnyttet potensial som viktige bidragsytere til regional og nasjonal forsknings- og næringsvirksomhet. En viktig årsak er at lave basisbevilgninger hindrer langsiktig kompetansebygging og samspill med næringslivet. Forskerforbundet viser her til sitt innspill til revisjon av langtidsplan for forskning og høyere utdanning, hvor vi i likhet med en rekke andre aktører tar til orde for en forpliktende opptrapping av instituttsektorens grunnbevilgning. Da vil forskningsressurser kunne benyttes til å foredle og støtte opp om allerede eksisterende miljøer, heller enn til å etablere nye. Det vil igjen bidra til en politikk som sikrer god ressursforvaltning, hvor forskerne kan bruke mest mulig av sin tid på forskning og hvor flere klart støtteverdige prosjekter kan innvilges.

Del V Kultur og kulturminnevern
Kap 15 Kultur

Kultur og kulturminnevern

Fylkeskommunen har i dag et omfattende ansvar innen et bredt spekter av kulturaktiviteter. Utvalget foreslår at fylkeskommunen finansieres av frie inntekter, men at det i en overgangsperiode kan være aktuelt med øremerkede ordninger og tilskuddsmidler i forbindelse med overføring av oppgaver. Disse midlene skal innrettes slik at fylkeskommunen i større grad kan prioritere og innrette ordninger til regionale behov. Forskerforbundet vil understreke viktigheten av at arbeidsoppgavene innen kultur og kulturminnevern sikres midler slik at de gis forutsigbare rammer. Kulturfeltet er i liten grad lovregulert, og kultur vil dermed ofte tape lokale og regionale budsjettkamper. I konkurranse med helse- og omsorgsoppgaver, skole og infrastruktur, er erfaringen at kultur blir nedprioritert. Statlig ansvar og finansiering har så langt vært en garantist for levende og nyskapende kulturinstitusjoner i hele Norge.

Som den forrige Kulturmeldingen viste, er det et sentralt maktspredningsprinsipp at man opprettholder et forvaltningsnivå der de som bevilger midler, har en viss avstand til de som mottar støtte. Utvalgets forslag svekker dette prinsippet, og Forskerforbundet mener det er uheldig.

Utvalget legger til grunn at innholdet i oppgavene skal bestå med samme mål og hensyn som i dag. Forskerforbundet mener dette forutsetter et omfattende kompetanseløft for å sette fylkeskommunen i stand til å utføre de nye oppgavene og sikre brukerne et likeverdig tilbud. Samtidig mener Forskerforbundet at det vil være behov for sterke nasjonale fagmiljø som ivaretar behov for spisset kunnskap og koordinering av oppgaver innen kultur og kulturminnevern.

Riksantikvaren

Fylkeskommunen har i dag ansvar for deler av førstelinjeoppgavene i kulturminnevernarbeidet. Utvalget foreslår å overføre de resterende oppgavene som i dag ligger til Riksantikvaren og som utgjør hovedmengden av førstelinjeoppgaver. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger er også foreslått overført til fylkeskommunen. Forskerforbundet er positive til at kulturminnevern og -forvaltning gjøres enklere, men mener det er problematisk at fylkeskommunen både skal ivareta førstelinjeoppgavene og være klageinstans. 

Noen oppgaveendringer vil ha følger for de ansatte både i regionene, Riksantikvaren og museene. Endringer i oppgavefordelingen vil f.eks. påvirke Norsk Maritimt Museum (NMM), som har flere midlertidig ansatte arkeologer, på den måten at de vil få færre oppgaver enn de har i dag fordi de ikke lenger skal gjennomføre utgravninger på land. Midlertidige ansettelser er et stort problem for arkeologer, som ofte er ansatt på tremånederskontrakter. Forskerforbundet er glad for at regionreformen kan resultere i større og mer langsiktige fagmiljøer for arkeologer, men er urolig for at sammenslåing av oppgaver slår uheldig ut for midlertidig ansatte arkeologer. Forskerforbundet forutsetter at eventuell nedbemanning skjer ved ryddige og avtalefestede prosesser. Forskerforbundet forutsetter også at Riksantikvaren vil ha myndighet til å gå inn og overta saker der hensynet til kulturminner av nasjonal verdi ikke er ivaretatt.

Museumsnettverket

Utvalget foreslår å overføre ansvaret for Det nasjonale museumsnettverket sammen med de ordinære driftstilskuddene. Forskerforbundet mener dette ikke samsvarer med intensjonene i Museumsmeldingen (St meld 49 (2008–2009).

Utvalget foreslår at tilskuddsmidler skal overføres fra stat til fylkeskommunalt nivå, som igjen skal bevilge midlene videre til det enkelte museum. Dersom disse midlene ikke øremerkes er Forskerforbundet sterkt bekymret for at midlene vil forsvinne til andre viktige fylkeskommunale formål. Forskerforbundet  forutsetter derfor at tilskuddsmidlene øremerkes.

Museene i det nasjonale nettverket skal rapportere på de fire områdene; fornying, forvaltning, forskning og formidling. Det er fortsatt behov for å bygge opp forskningskompetanse i museene. Museene må gis forutsigbare rammer for finansiering, som gir mulighet til å prioritere kompetanseheving og forskning som en viktig kjerneoppgave i museene. En delegering av oppgaver uten forpliktende finansiering vil kunne reversere det positive arbeidet som har skjedd i museumssektoren det siste tiåret og redusere den nasjonale evnen til å ha en tydelig retning på utviklingen innen museumsfeltet.

Museum med klart definerte nasjonale oppdrag, som Norsk Folkemuseum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, er unntatt fra de foreslåtte endringene i overføringene til fylkeskommunen. Forskerforbundet er skeptiske til en slik kategorisering av interesser og oppgaver, da flere av museene i museumsnettverket i stor grad ivaretar det som må karakteriseres som nasjonale interesser. Det kulturelle mangfoldet i landet vårt vil arte seg ulikt i ulike regioner, men likevel være av nasjonal interesse. De fleste museumsinstitusjoner har dessuten et publikum langt utover «bare» innbyggere i det geografiske nærområdet. Regionale museum er også gjerne turistattraksjoner og har virksomhet som innebærer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og interesser.

Forskerforbundet er positive til å tilpasse kulturtilbud til regionens behov. Det er likevel viktig å ivareta en koordinering av samlingsforvaltning, kunnskapsproduksjon og samarbeid og felles løsninger. Dette er oppgaver som bør ha forankring på et nasjonalt nivå og ikke underlegges regionale prioriteringer og maktspredning.

Forskerforbundet er skeptiske til at en gir fra seg muligheten til en enhetlig nasjonal kulturminnepolitikk. Vi bør fremdeles ha en felles utviklingsaktør med mulighet til samarbeid med kolleger over hele landet. Uten en slik aktør vil vi miste muligheten til å koble sammen museer på tvers av regioner.

Forskerforbundet ber om at det gjøres en grundig vurdering av hvordan en felles nasjonal politikk og forutsigbare vilkår innen museumsfeltet kan ivaretas jfr. utvalgets forslag, før slike oppgaver overføres.

Arkiv, bibliotek og museum

Arkiv, bibliotek og museum (ABM) er institusjoner som skal samle inn, bevare, tilgjengeliggjøre og formidle vår felles kulturarv. Utvalget foreslår å overføre ansvaret for prosjektmidler på ABM-området fra Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet til fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal samarbeide med disse institusjonene om en treårig utviklingsplan og en prioriteringsstrategi for disse midlene.

Arkivverket er en statlig etat som består av Riksarkivet, Samisk arkiv, åtte statsarkiv og interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv. Arkiver og arkivering er en grunnleggende forutsetning for innsyn og demokratisk kontroll. Arkivene utgjør en grunnleggende del av statlige virksomheters og samfunnets minne. Uten tilgang til arkiverte dokumenter vil forvaltningens beslutningsgrunnlag svikte.

Forskerforbundet mener utvalgets forslag om overføring av ressurser og oppgaver strider mot intensjonene i Arkivmeldinga (Meld. St. 7 (2012–2013). Vi viser videre til Stortingets Dokument 8:16 S (2015–2016), Innst. 204 S (2015–2016), Dokument 8:139 (2016–2017) og Innst. 484 S (2016–2017) om å opprettholde og styrke de åtte regionale statsarkivene som egne institusjoner.

Riksrevisjonens evaluering av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor (2010) avdekket at kommunene og fylkeskommunene hadde store utfordringer når det gjaldt arkivdepot, magasinkapasitet og behandling av elektronisk materiale. Evalueringen avdekket også et omfattende kompetansebehov.

Forskerforbundet mener at dersom det regionale arkivarbeidet skal bli et fylkeskommunalt anliggende, vil dette kreve omfattende endringer og styrking av arkivarbeidet. For å gi brukerne et likeverdig tilbud, med de samme mål, hensyn og innhold i oppgaver som i dag ber Forskerforbundet om at det regionale arkivansvaret tydeliggjøres og presiseres i langt større grad enn det gjøres i utvalgets rapport.

De økonomiske overføringene kan svekkes dersom arkivansvaret flyttes fra stat til fylker eller interkommunale arkiv, jfr. tidligere omtalte prioriteringer som må gjøres på fylkeskommunalt nivå. Å sikre brukere et likeverdig tilbud, veiledningskompetanse og tilgjengelighet over hele landet vil kreve en kraftig økning og ikke en reduksjon av ressurser. En overføring av oppgaver vil også kreve omfattende endringer i Arkivloven, som nå er under revidering.

En overføring av oppgaver og ressurser innen arkivfeltet kan ikke forekomme uten en grundig gjennomgang av hvordan en felles nasjonal arkivpolitikk vil bli ivaretatt i de nye regionene. Forskerforbundet ønsker ikke en utvikling der det statlige regionale ansvaret svekkes og statsarkivenes funksjon reduseres til kun publikumstjenester. Arkivfeltet trenger tydelig styring og drift for å sikre prioritering av arkivarbeid over hele landet og Arkivverket må ha en myndiggjort regional tilstedeværelse.

Utvalget foreslår videre å overføre oppgaver fra Nasjonalbiblioteket til fylkeskommunene. Forskerforbundet mener dette strider mot Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 som Kulturdepartementet la frem høsten 2015. Strategien beskriver statens rolle og imøteser bibliotekenes etterspørsel etter økt statlig engasjement på bibliotekområdet, med Nasjonalbiblioteket som utviklingsaktør for hele sektoren, som utvikler og tilbyder av felles infrastruktur og digitale løsninger.

Forskerforbundet frykter at en overføring av bibliotekutviklingsmidler til fylkeskommunen vil innebære reduserte økonomiske rammer for bibliotekene og en pulverisering av ansvar for satsingene i tråd med den Nasjonale bibliotekstrategien. Fylkesbibliotekene pålegges mer ansvar samtidig som de økonomiske rammene blir strammere. Forskerforbundet mener det er ønskelig at Nasjonalbiblioteket fortsetter som en sentral statlig aktør som kan være en viktig drivkraft for utvikling av bibliotek over hele landet.

Det pågår i dag flere utviklings- og samarbeidsprosjekter mellom arkiv- og biblioteksektoren. Disse samarbeidsprosjektene skal blant annet finne felles løsninger på betaling, fremfinning av dokumenter med mere. Dersom det blir oppgaveoverføring på dette området må hensynet til samarbeidsprosjektene ivaretas.

Kulturrådet

Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Fagadministrasjonen er sekretariat for de styrende organene Rådet for Norsk kulturfond, Utvalget for Statens kunstnerstipend og Styret for Fond for lyd og bilde. Kulturrådet har dessuten ansvar for en rekke utviklings- og forvaltningsoppgaver i og for museumssektoren.

Utvalget foreslår å overføre oppgaver og ansvar fra Kulturrådet, ved at forvaltning av prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter flyttes fra Norsk kulturfond til fylkeskommunen. Kulturrådet skal fortsatt ivareta institusjoner og arrangement med et klart nasjonalt oppdrag.

Forskerforbundet mener det er positivt at utvalget initierer samarbeid og samspill i det regionale kulturlivet, men vil påpeke viktigheten av en nasjonal koordinerende og fagutviklende rolle. Kunst- og kulturaktørene i feltet forholder seg sømløst til det lokale, det regionale og det nasjonale, og det må derfor sikres en nasjonal kulturpolitikk som favner alle forvaltningsnivåene: staten, regionene og kommunene. En slik politikk må sikre at forvaltningsnivåene virker sammen for å utvikle kulturlivet og rammebetingelsene for dette.

Forskerforbundet etterlyser større vektlegging av kunst- og kulturfaglige premisser som grunnlag for forslaget om flytting av oppgaver og ressurser. Fylkeskommunale behov er selvsagt helt sentrale, men hensynet til Kulturrådets fordeling av midler ut fra et kunst- og kulturfaglig skjønn må også være en sentral del av vurderingene.

Ut over sekretariatsoppgavene knyttet til Norsk kulturfond har Kulturrådet blant annet ansvar for å koordinere oppfølging av utvikling av faglige museumsnettverk og Forskerforbundet mener det er viktig at Kulturrådet fortsetter dette arbeidet.

Utvalget foreslår at midler til drift av Kulturrådet overføres til fylkeskommunen i tråd med at virksomheten til Kulturrådet reduseres kraftig. Forskerforbundet er svært kritisk til forslaget som innebærer et svekket Kulturråd og en tilsvarende svekkelse av muligheten for å drive en helhetlig, statlig kulturpolitikk.

Del VI Helse og levekår
Kapitel 19 Spesialpedagogisk støtte til skoleelever

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å overføre Statpeds PP-oppgaver til fylkeskommunene og dermed ansvaret for veiledning og støttetjenester overfor kommunene (jf. 19.2, utvalgets forslag). Statped er et statlig tjenesteytende system som skal bistå alle kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for god opplæring for barn, unge og voksne med behov for ulike tilpasninger. 

Statped har spisskompetanse på seks definerte fagområder, og mange av Statpeds brukere mottar tjenester fra flere av fagområdene. Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) gir landsdekkende tjenester knyttet til samiskspråklige brukere innen alle Statpeds fagområder. Videre tilbyr Statped (SLoT) tilpassede lærebøker og læringsressurser og utvikler læringsteknologi til brukergruppene, mens Statpeds FoU-avdeling fungerer som et bindeledd mellom UH-sektoren og praksisfeltet. Ansatte ved Statped har gjennomgående høy faglig kompetanse på master- og doktorgradsnivå. Fagområdene er små og sårbare, og det tar tid å bygge opp erfaringskompetanse tilknyttet brukernes behov.

Forskerforbundet mener utvalgets forslag om å flytte Statped fra en statlig enhet til de nye regionene er uheldig både for kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og utdanning av fagpersoner. Å spre ansattes spisskompetanse på 11 fylkeskommuner vil medføre en forvitring av viktige fagmiljøer. Også innenfor dagens struktur med fire regioner, er det utfordrende å vedlikeholde spisskompetansen i enkelte fagområder, nettopp fordi kompetansen er sjelden og spredt på landsbasis. En endring i tråd med utvalgets forslag, vil forsterke dette ytterligere. Forskerforbundet frykter også at kvaliteten på tjenestene vil variere fra region til region og at målet om likeverdige tjenester til brukerne blir vanskelig å opprettholde.

Forskerforbundet mener Statpeds oppgaver først og fremst trenger en sterkere nasjonal samordning og overbygging. Dette for at Statped skal kunne ivareta spisskompetanse, videreutvikle kunnskap til brukergruppene i tråd med at innholdet i skolefagene utvikler seg, holde kurs for pedagogisk personale, elever og foreldre/foresatte og samarbeide med UH-sektoren om etter- og videreutdanning og forskning.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

_______________

[1] Asplan Viak konkluderte i sin evaluering med omstillingskostnader mellom 0,8 og 1,8 mill. kroner per årsverk (2016-tall) (Fornyings- og moderniseringsdepartementet 2009, Evaluering av utflytting av statlig virksomhet).

[2] Spilling, Olav R. m fl. (2013) Regionale forskningsfond – ny infrastruktur for regional forskningsforvaltning. Sluttrapport fra følgeevalueringen av regionale forskningsfond. NIFU Rapport 45/2013.

[3] Kunnskapsdepartementet (2017) Områdegjennomgang av Norges Forskningsråd. Rapport fra ekspertgruppen; OECD (2017) OECD Reviews of Innovation Policy. Norway 2017.