Plan S vs. nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang
Brev til Kunnskapsdepartementet om Plan S og forholdet til «Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler».
Om Plan S og forholdet til «Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler»
I tilknytning til arbeidet med Plan S vil Forskerforbundet gjerne få opplyst hvilket forhold Plan S har til «Nasjonale mål og retningslinjer om åpen tilgang til vitenskapelige artikler» Selv om vi hadde enkelte kommentarer og innvendinger, var Forskerforbundet hovedsakelig tilfreds med retningslinjene (jf. Forskerforbundets brev 6. november 2017 og Kunnskapsdepartementets svar av 5. januar 2018). Spesielt var vi fornøyd med statssekretær Bjørn Haugstads forsikring på lanseringsmøtet 22. august i fjor om at retningslinjene ikke ville være i strid med norsk opphavsrett og akademiske frihet.
Regjeringens dokument av 22.08.2017 «Utdypende informasjon og spørsmål/svar om retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler var også i tråd med Haugstads forsikring, der det under avsnittet «Kan forskere fremdeles publisere i ikke-åpne tidsskrifter?» heter at:
«Av hensyn til akademisk frihet åpnes det for at man i unntakstilfeller kan publisere i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv»
I for- og etterkant av lanseringsmøtet 22. august i fjor hadde Forskerforbundet og NFFO også noen runder med Ceres om retningslinjene for tildeling av midler fra tidsskriftkonsortiet som forvaltet finansieringsmidlene fra bidragsyterne. I den forbindelse hadde vi reagert på pkt. 4 i kriteriene der det het:
«Tidsskriftet må benytte en Creative Commons (CC) – lisens eller andre tilsvarende åpne lisenser i forbindelse med publisering»
Vi fikk ikke klarhet i hvilke av de aktuelle CC-lisensene det var tale om, men syntes det uansett var ugreit å måtte forholde seg til normer som springer ut av amerikansk, og ikke norsk opphavsrett.
Men på møtet NFFO og Forskerforbundet hadde med UHR 12. september i fjor ble vi presentert for et revidert pkt. 4 i retningslinjene for tildeling av midler. Her ble ikke CC-lisens nevnt:
«Kravet i punkt 3 om at tidsskriftet publiserer med åpen tilgang innebærer at tidsskriftet har ansvaret for at innholdet i publikasjonen fritt kan leses, søkes i og distribueres til ikke-kommersiell bruk. Tidsskriftet må sikre at artikkelforfattere samtykker til slik bruk, og at bruken ikke utløser vederlag av noen art, herunder kopieringsvederlag til rettighetsorganisasjoner. Artiklene kan ikke bearbeides uten rettighetshavers samtykke.»
Forskerforbundet kunne leve med dette. Formuleringene om at artikkelforfattere måtte samtykke til slikt bruk og at artiklene ikke kunne bearbeides uten rettighetshavers samtykke lå, etter vår oppfatning, innenfor åndsverklovens bestemmelse om ideelle rettigheter i (nåværende) lovs §5.
Så langt var garantiene fra statssekretæren oppfylte. Både forholdet til norsk opphavsrett og den akademiske friheten var ivaretatt. Det lå ingen tvang, men klare oppfordringer om å publisere i Open Access.
****
Regjeringens mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler innen 2024 skal gjøres åpen tilgjengelig fra publiseringstidspunktet, virker klart mer realistisk enn Plan S sin ambisjon om deadline allerede 1. januar 2020.
Og hva er egentlig status nå?
Når det ellers gjelder Plan S, ligger det ingen garantier om å sikre opphavsretten og den akademiske friheten. Planen krever at artiklene skal publiseres med CC By lisens, dvs. den lisensen som gir brukerne det største handlingsrommet av alle Creative Commons-lisensene:
1. Navngivelse CC BY.
Denne lisensen lar andre distribuere, endre, remixe og bygge videre på verket også for kommersielle formål, så lenge de navngir opphavsmannen.
Etter Forskerforbundets syn går denne lisensen alt for langt. Når forskeren aksepterer at en artikkel publiseres i åpen tilgang er det fordi at hun er villig til å dele sin kunnskap med alle, og uten kostnader for bibliotek og bruker. Det at brukeren i tillegg, uten avtale med opphaver, skal kunne foreta seg diverse med verket, samt utnytte det kommersielt, kan innebære både et brudd på opphavers ideelle rettigheter og den akademiske friheten. I tillegg er det uakseptabelt ut fra et forskningsetisk perspektiv om opphaver blir navngitt og klistret til omarbeidede produkter hun kanskje ikke vil vedkjenne seg.
Vi er takknemlig for et snarlig svar, og tar gjerne et møte med departementet for en nærmere dialog om de aktuelle problemstillingene.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær