Bli medlem

Budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen

Det vises til Prop.1 S (2018–2019) med forslag til statsbudsjett for 2019.

Forskerforbundet organiserer arkivarer, bibliotekarer og museumsansatte. Vi er opptatt av å forbedre rammevilkårene til de ansatte ved arkiv-, bibliotek- og museumsinstitusjoner slik at de kan ivareta sine kjerneoppgaver. Våre medlemmer er ansatte i kunnskapsorganisasjoner, hvor forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) må forstås som en sentral forutsetning for og del av virksomhetenes samfunnsoppdrag. Forskerforbundets kommentar knytter seg derfor til de områder som berører mange av våre medlemmer i disse virksomhetene.

I henhold til sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk skal Kulturdepartementet bidra til forskning og kompetanseoppbygging for egne sektorer og sørge for forskning som grunnlag for politikkutforming og forvaltning. Forskerforbundet synes det er gledelig at departementet anerkjenner sitt overordnede ansvar og også etterlyser forskningsbasert kunnskap. 

Det er gledelig med en økning i samlede tilskudd til museer og visuell kunst. Det er svært positivt at det er avsatt midler til det lenge planlagte arkivdepotet på Tynset og til igangsetting av sikringsmagasinet i fjellanlegget i Mo i Rana. Forlengelsen av forskningsprogrammet KULMEDIA for en ny femårsperiode og grunnforskningsprogrammet SAMKUL er gledelig lesning.

Det samme er regjeringens intensjoner om å innføre unntak for merverdiavgift på e-bøker og elektroniske tidsskrifter med virkning fra 1. juli 2019. Dette har Forskerforbundet arbeidet for.

Flytting av oppgaver og spredning av makt

Regjeringen vil styrke det frie kulturfeltet ved å spre makt i den offentlige kulturpolitikken.

Forskerforbundet støtter målsettingen med et kulturliv der det skal være et mangfold av aktører. Vi vil imidlertid påpeke ulemper ved å fjerne og splitte opp nasjonale fagmiljøer og nettverk det har tatt lang å bygge opp. Vi vil også peke på viktigheten av nasjonal koordinering på utvalgte områder innen kulturfeltet, slik at ikke viktige kulturvernoppgaver av nasjonal verdi må konkurrere med veiutbygging når oppgavene flyttes til fylkeskommunene.

Videreutvikle CRIStin

Humaniorameldingen (2016–2017) representerte et kjærkomment bidrag til synliggjøring av forskning i ABM-sektoren og kulturminneforvaltningen. Regjeringen signaliserte i meldingen at den forventet at det gode kvalitetshevingsarbeidet i institusjonene skal fortsette og at det skulle legges til rette for at forskning og andre relevante aktiviteter utført ved arkiver, bibliotek og museer kan registreres i CRIStin.  Dette gjenspeiles ikke i forslag til statsbudsjett, da CRIStin ikke er nevnt. Kulturdepartementet, som har det overordnede ansvar for forskning i sektoren, må ta initiativ og ansvar for en videre utvikling.

Forskning i arkiv

Arkivinstitusjonene, bibliotekene og museene er kulturarvsinstitusjoner som samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kulturarvsmateriale. Forskning er en viktig oppgave for disse institusjonene og en forutsetning for å være gode formidlere og tilretteleggere for forskere og andre. Forskning i museene er etterhvert godt ivaretatt i proposisjonen. Forskning er også en oppgave for arkiv og Arkivverket, men dette gjenspeiles ikke i proposisjonen. Med utgangspunkt i egne samlinger og særskilte samfunnsoppdrag må også arkiv og Arkivverket ha gode rammevilkår for å drive forsking på sitt materiale, for å blant annet ivareta oppgaven som formidlere av og tilretteleggere for forskning og rollen som vår nasjonale hukommelse.

Ingen rapportering til SDG?

Kunst og kultur er en viktig del av demokratiet vårt og bidrar sammen med arkiv, som ivaretaker av vår felles hukommelse, til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen rundt oss. Arkiv, bibliotek og museumsinstitusjonene er viktige forutsetninger for en opplyst offentlighet, demokrati, inkludering og allmenndannelse. Dette er i tråd med regjeringens kulturpolitikk. I lys av dette finner Forskerforbundet det noe underlig at ikke Kulturdepartementet rapporterer på FNs bærekraftsmål. Kulturinstitusjonene er avgjørende for oppnåelse av flere av målsettingene som har opplyste og inkluderende samfunn som mål.

Effektiviseringsreform

Forskerforbundet er kritisk til regjeringens effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablongmessig satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet uavhengig av hvor effektivt og hvilken type virksomhet den enkelte etat driver. ABM-sektoren har vært gjennom en konsolideringsprosess. Forskerforbundet mener kuttet må reverseres slik at vilkårene for å utføre samfunnsoppdraget ikke forringes.

Oppsummering av punkter:

  • Synliggjør og prioriter forskning og kunnskapsutvikling som mål for virksomhetene innen arkiv, bibliotek og museum. Dette mangler spesielt for Arkivverket.
  • Videreutvikling av CRIStin.
  • Reversér kuttet i driftsutgifter i ABM-sektoren.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær