Statsbudsjettet for 2019: Notat til Næringskomiteen

Statsbudsjettet for 2019: Notat til Næringskomiteen

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) med forslag til statsbudsjett for 2019. Forskerforbundets kommentar knytter seg til programkategori 15.20 Forskning og innovasjon herunder kapitlene 1136 og 1137, samt programkategori 15.10 Matpolitikk og kap 1112. 

Forskningsinstituttenes basisbevilgning

Forskerforbundet er opptatt av at forskningsinstituttene sikres rammevilkår som gjør dem i stand til å bidra mer til innovasjon og verdiskaping samt kunne gi forskningsbasert kunnskap og rådgivning til forvaltningen. Budsjettfremlegget for 2019 innebærer imidlertid realnedgang for flere av instituttene. Dette er svært uheldig og mot OECDs anbefaling om å øke grunnbevilgningene til forskningsinstituttene. Forskerforbundet mener Stortinget i budsjettbehandlingen må sikre instituttene økt handlingsrom. I en videre oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det nødvendig å lage en opptrappingsplan for å øke basisbevilgningene til alle forskningsinstituttene som er kvalifisert for basisbevilgning i Forskningsrådet.  Målet må være minimum 25 % basisbevilgning slik det er i andre sammenlignbare land. Dette vil innebære årlige økninger i bevilgningene fra NFD, samt KLD, LMD og KD.

Langtidsplanen og de teknisk industrielle instituttene.

Forskerforbundet er fornøyd med at basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene foreslås økt med 40 mill. kroner. Dette vil gi disse instituttene mulighet til å bedre sin langsiktige kunnskapsoppbygging, til å forske på tematikk hvor det ennå ikke finnes et marked og med det bidra til innovasjon og næringsutvikling. Forskerforbundet mener denne bevilgningen må anses som en start på en generell opptrapping for alle forskningsinstituttene. 

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er den viktigste kunnskapsleverandøren når det gjelder forebygging, oppklaring og håndtering av alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr og sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Forslaget til statsbudsjett for 2019 innebærer en realnedgang på 1,9 % for Veterinærinstituttet. Kuttet er ikke begrunnet. For å opprettholde den faglige aktiviteten ved instituttet foreslår forbundet at kap 1112 i programkategori 15.10 styrkes med 1,9 mill kroner som innebærer videreføring på samme nivå som i 2018.

NIBIO

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innenfor landbruk og miljø og bidrar til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet forvalter et vesentlig kunnskapsgrunnlag tilknyttet det grønne skiftet, bærekraftsmålene og prioriterte satsingsområder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

I forslag til statsbudsjett for 2019 reduseres bevilgningen til NIBIO nominelt med om lag 7,5 millioner kroner. Forskerforbundet er svært kritisk til dette. Kuttet begrunnes med at det i sammenheng med fusjonen i 2015 må forventes både faglige og økonomiske gevinster. NIBIO befinner seg fortsatt i en omstillingsprosess, og vår erfaring med fusjons- og omstillingsprosesser er at de er krevende, kostbare og at det tar lang tid å etablere en ny organisasjon. Det er fortsatt for tidlig å ta ut eventuelle synergieffekter, og den pågående omstillingsprosessen gjør det ekstra utfordrende å håndtere dette kuttet. Det vil ramme kjerneaktivitetene og NIBIOs mulighet til å fylle det viktige samfunnsoppdraget instituttet er pålagt.  

Forskerforbundet foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1136, post 50 økes med 14,3 millioner kroner for å sikre en videreføring på dagens nivå kompensert for lønns- og prisvekst.

Effektivitetsreformen

Forskerforbundet er kritiske til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablongmessig satt til 0,5% av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet, uavhengig av hvor effektivt den enkelte virksomhet driver og uavhengig av type virksomhet. Effektivitetskuttene må være forankret i virkeligheten ved institusjonene. Instituttsektoren har drevet effektivisering i lang tid og kan ikke sies å være en administrasjonstung sektor. Forskerforbundet mener kuttene rammer instituttenes mulighet for langsiktig og utforskende faglig utvikling, og foreslår at alle instituttene sikres minimum priskompensasjon og ingen effektiviseringskutt i 2019.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær