Ny forvaltningslov (NOU 2019:5)

Høring NOU 2019:5 Ny forvaltningslov

Forskerforbundet viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 03.06.2019 vedrørende NOU 2019:5 Ny forvaltningslov. Vi har følgende merknader til forslaget:

Generelt

Forskerforbundet støtter i det vesentlige forslag til ny forvaltningslov. Vi er positive til de språklige og pedagogiske forbedringene i forslaget, de foreslåtte tilpasningene til samfunnsutviklingen samt endringene som skal bidra til å oppnå målsettingen om en effektiv og god saksbehandling.

Forskerforbundet støtter utvalgets forslag om at ny forvaltningslov fortsatt skal være en lov som fastsetter en «minstestandard» for saksbehandlingen. Vi støtter også forslaget om å videreføre forholdet mellom forvaltningsloven og særlover slik at forvaltningsloven fortsatt skal være den generelle loven som gjelder for all saksbehandling, og at avvikende regler kan fastsettes i den enkelte særlov ut fra særlige hensyn.

Forskerforbundet støtter også at reglene om partsinnsyn plasseres i offentlighetsloven og at den gis korttittelen innsynsloven.

Flertallets forslag om å ikke videreføre gjeldende regler om sakskostnader støttes ikke av Forskerforbundet. Vi har også merknader til noen av de nye bestemmelsene og de øvrige endringsforslagene.

Lovens formål § 1

Forskerforbundet mener at forslaget til ny formålsparagraf bør inneholde et eget formål om at loven skal legge til rette for rettsikkerhet. Forvaltningsskikk er omhandlet både i juridisk litteratur og Sivilombudsmannens avgjørelser, men det er ikke nevnt i formålsparagrafen. Etter vårt syn må dette begrepet også tas med i formålsparagrafen.

God forvaltningsskikk er sentralt for å ivareta borgernes rettsikkerhet. Ved å fremheve forvaltningsskikk og rettssikkerhet i formålsparagrafen, vil det bidra til at forvaltingen foretar riktige avgjørelser og befolkningens tillit til forvaltningen.

Helautomatisert saksbehandling § 11

Forskerforbundet støtter flertallets forslag om en bestemmelse i 1. punktum som gir hjemmel til å forskriftsfeste helautomatisert saksbehandling av personopplysninger på nærmere bestemte saksområder.

Vi mener at flertallets forslag i 2. punktum om å lovfeste rettsgrunnlag for å helautomatisere behandlingen av personopplysninger som er «lite inngripende» overfor den enkelte, er uklar. Det framgår ikke av utvalgets drøftelser hvilke avgjørelser dette vil kunne gjelde. Utvalget drøfter heller ikke nærmere hva som anses som «lite inngripende». Vi mener også at forholdet mellom 1. og 2. punktum i bestemmelsen må klargjøres, slik at rekkevidden av 2. punktum kommer klart fram.

Kontakt fra den enkelte og digital kommunikasjon § 13

Lovfesting av et nytt generelt prinsipp om at forvaltningen skal være tilgjengelig for kontakt fra den enkelte, mener Forskerforbundet er et godt forslag, da det har stor betydning for den enkelte borger. Det er også viktig for en enkeltes mulighet til å ivareta sine interesser at det legges til rette for at den enkelte kan ta kontakt på en sikker og effektiv måte.

Forskerforbundet støtter forslaget om at det skal være mulig å reservere seg mot digital kommunikasjon.

Deling av opplysninger undergitt taushetsplikt § 36

Forskerforbundet er enig i at en utvidelse av adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger innenfor forvaltningen, med sakens parter og andre, er egnet til å effektivisere forvaltningens saksbehandling. Vi vil påpeke at det er svært viktig at de gjeldende personvernreglene ivaretas ved deling av personopplysninger.

Utøving av forvaltningsskjønn § 40

Forskerforbundet støtter forslaget om at myndighetsmisbrukslæren skal lovfestes, men mener at alle elementene i læren må omfattes av lovbestemmelsen. Forslaget inkluderer ikke prinsippet om at et vedtak blir ugyldig hvis det er grovt urimelig. Forskerforbundet mener at også dette siste prinsippet må lovfestes, da det vil kunne ha en preventiv virkning.

Krav til begrunnelse § 48

Bestemmelsen foreslår at kravene til begrunnelse skjerpes. Forskerforbundet mener det er en viktig endring at forvaltningen ikke bare «bør», men «skal» gjøre rede for forvaltningsskjønnet i begrunnelsen av enkeltvedtak. Et slikt krav vil bidra til at den enkelte i større grad vil være i stand til å vurdere om det foreligger grunnlag for å påklage enkeltvedtaket og dermed også kunne bidra til færre klagesaker.

Sakskostnader

Lovutvalgets flertall foreslår at forvaltningsloven ikke skal gi rett til dekning av sakskostnader. Mindretallet er delt, men ønsker å videreføre retten til dekning av sakskostnader på visse vilkår.

Forskerforbundet mener at det er gode grunner til å beholde rett til å få dekning for sakskostnader når vedtak blir omgjort til gunst for klager og ved opphevelse av vedtak som er feil.

Rett til dekning av sakskostnader er viktig for at parten skal kunne ivareta sine interesser, særlig i kompliserte saker hvor det er nødvendig med juridisk bistand for å få belyst klagesaken tilstrekkelig. Det følger av utredningen (s 250) at forvaltningen lettere vil kunne henvise til at partens advokat skal håndtere spørsmål som forvaltningen selv ville ha plikt til å opplyse og veilede om til en part uten advokat. Vi anser det som urimelig at en part skal dekke sakskostnader som følger av at forvaltingens veiledningsplikt lempes.

Dekning av sakskostnader må etter vårt syn også gjelde ordinært salær til både privatpraktiserende advokat og advokat i arbeidstakerorganisasjoner.

Utvalgets flertall viser til at sakskostnader kan kreves dekket etter alminnelige erstatningsregler, men at et slikt krav eventuelt må inndrives ved saksanlegg for domstolene. Forskerforbundet mener at en slik måte å inndrive sakskostnader er lite hensiktsmessig for partene. I tillegg mener vi det er viktig å unngå unødvendig bruk av rettsapparatet i slike saker.

Ugyldighet § 74

Bestemmelsen i § 74 er ny og gir regler om ugyldighet. Bestemmelsen bidrar til å klargjøre hva som skal til for at et vedtak blir ugyldig. Forskerforbundet støtter forslaget om å lovfeste en slik ugyldighetsregel.

Internasjonale forpliktelser og føringer, EØS rettens saksbehandlingsregler

Lovutvalget viser i pkt. 7.3.4 til at EØS-rettens krav til den nasjonale forvaltningsretten antakelig sjelden har nevneverdig praktisk betydning for norsk forvaltningsrett. Dette fordi norsk forvaltningsrett oppfyller minimumskravene i EØS-retten.

Det framgår av samme punkt at det kan forekomme at EØS-retten setter krav til saksbehandlingen som går lenger enn forvaltningsloven og at EØS-retten dermed supplerer forvaltningsloven. Etter Forskerforbundets syn, bør det utarbeides en oversikt over hvilke saksbehandlingsregler i EØS-retten som har en selvstendig/supplerende betydning i forhold til forvaltningsloven. En slik oversikt vil være viktig og klargjørende både for forvaltingen og partene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær