Innspill områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Forskerforbundet viser til invitasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 8. november og oversender med dette sitt innspill til innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet (jf. Deloitte-rapporten, november 2019).

Generell kommentar

Forskerforbundet setter pris på muligheten til å bidra i dette arbeidet, men hadde gjerne sett at vi var trukket inn enda tidligere i prosessen. Med sine drøyt 23 000 medlemmer er Forskerforbundet landets største fag- og interesseorganisasjon for kunnskapsarbeidere og vi organiserer både i bredden og dybden av forskningsutførende virksomheter. Kompetansen til våre medlemmer er helt vesentlig for innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling. 

Forskerforbundet deler målsettingen om forenkling av næringsvirkemiddelapparatet med sikte på økt verdiskaping, effektivisering og hensiktsmessig bruk av offentlige ressurser. Forenkling og tydeligere arbeidsdeling mellom involverte aktører vil gjøre det lettere for bedriftene å orientere seg om de virkemidlene og støtteordningene som finnes, og åpne for bedre koordinering og styring. For Forskerforbundet framstår det som fornuftig å etablere fire hovedgrupperinger av virkemidler for å ivareta mangfoldet i formål og ulike brukeres behov.

Det er overordnet viktig for Forskerforbundet at vi ikke etablerer et samlet system som fordrer enda mer byråkrati, gjennom flere konkurransearenaer med tungrodde søknads- og rapporteringsprosesser. Målet må være at mest mulig midler går til forskning og innovasjon, minst mulig til administrative rutiner.

Det er videre viktig for Forskerforbundet at virkemiddelapparatet bidrar til å fremme verdiskaping i form av kunnskapsintensive arbeidsplasser og økt FoU innsats i næringslivet. Norge ligge under EU-gjennomsnittet når det gjelder næringslivets FoU innsats knyttet til BNP, antall internasjonale patentsøknader, europeiske varemerke og design, andel eksport fra høyteknologisk næringsliv og inntekter fra lisensiering av immaterielle rettigheter til utlandet (jf. European Innovation Scoreboard).

Norge har mål om en samlet forskningsinnsats på 3% av BNP innen 2030. Det målet nås ikke uten en vesentlig opptrapping i både den offentlige og private FoU-innsatsen (jf. Forskerforbundets innspill til revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning). Samspillet mellom kunnskapsutvikling, innovasjon og kommersialisering forutsetter et virkemiddelapparat som stimulerer til økt forskningsinnsats og tilgang til risikokapital. Ordninger som SkatteFunn, Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Brukerstyrt Innovasjonsarena er eksempler på viktige virkemidler som må ivaretas og fortrinnsvis styrkes i regjeringens oppfølging av Deloitte-rapportens anbefalinger. 

Forskerforbundet vil også understreke behovet for at regjeringen i det videre arbeidet, ser rapporten i nær sammenheng med tilgrensende prosesser av betydning for kunnskapsutvikling, omstilling og innovasjonsevne. Vi tenker da blant annet på insentiver for kommersialisering av forskning (jf. MENON 9/18 med tilhørende høringsrunde), den pågående debatten omkring TTO-ene (Technology Transfer Office), arbeidet med utforming av en helhetlig politikk for instituttsektoren samt den varslede stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Vi vil i det videre trekke fram særlig tre forhold:

  • Forskningssektorens betydning for omstilling og innovasjon
  • Forholdet mellom Forskningsråd og Innovasjon Norge, herunder arbeidsdeling og tilrettelegging for forskningsdrevet innovasjon.
  • Verdien av gode omstillingsprosesser

Forskningssektorens betydning for omstilling, innovasjon og verdiskapning

Forskning og en høyt utdannet befolkning er helt grunnleggende for innovasjon, omstilling, verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Komplekse samtidsutfordringer må møtes med grunnforskning, anvendt forskning, disiplinære og tverrfaglige tilnærminger samt tverrsektorielt samarbeid.

Forskerforbundet understreker i sin innovasjonspolitikk at innovasjon forutsetter tettere samspill mellom forskningsmiljøer og arbeids- og næringsliv, og videre at det er behov for mer systematiske ordninger for kompetanse- og teknologioverføring mellom virksomheter, bransjer og sektorer. Dette må det næringsrettede virkemiddelapparatet bidra til, men det forutsetter også at ordningene utformes med blikk for det kunnskapsgrunnlaget og tverrsektorielle samspillet som er nødvendig. 

Forskerforbundet mener i likhet med Universitets- og høgskolerådet at rapporten underkommuniserer forskningssektorens samfunnsoppdrag og betydning. UH-institusjonene og instituttsektoren beskrives i Deloitte-rapporten som de viktigste brukerne av virkemiddelapparatet, men rapporten vektlegger i for liten grad at sektoren er en avgjørende forutsetning for at innovasjon, fornying og omstilling kan finne sted. Litteraturgjennomganger fra USA har vist at det er en klar og robust effekt av ett år mer gjennomsnittlig utdanning på i underkant av 1 prosent på det regionale inntektsnivået. I Norge er det en positiv sammenheng mellom en bedrifts lønnsomhet og det gjennomsnittlige utdanningsnivået på bedriften. Flere ansatte akademikere øker vekstmulighetene for en bedrift (jf. Produktivitetskommisjonen; Menon nr. 36/2014). 

Å bidra til innovasjon og verdiskapning er en del av UH-sektorens samfunnsoppdrag. Sektoren forvalter betydelige forskningsmidler og har åpenbart potensiale for økt innovasjonstakt. Tilsvarende vet vi at forskningsinstituttene står for nesten ¼ av FoU-innsatsen i Norge og at de fungerer som en viktig inkubator mellom forskning og innovasjon. Det er påvist at instituttsektoren har potensiale for å bidra ytterligere (jf. OECD Reviews of Innovation Policy: Norway 2017; Forskningsrådet (2018) En målrettet og effektiv instituttpolitikk. Synteserapport). Det må skje gjennom både økte basisbevilgninger og et næringsrettet virkemiddelapparat som understøtter forskningssektorens betydning. 

Det er videre en svakhet ved rapporten at den i så stor grad beskriver forskningsdrevet innovasjon innen rammen av finansiering av anvendt forskning. Historien viser at betydningsfulle innovasjoner ofte kommer som et resultat av nettopp nysgjerrighetsdreven forskning og radikale gjennombrudd i grunnforskningen. Forskerforbundet mener forskningssektorens bidrag til innovasjon like gjerne har utspring i grunnforskning som i anvendt forskning, og at det følgelig er behov for et langt bredere perspektiv når virkemiddelapparatet gjennomgås og videreutvikles.

Arbeidsdeling mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge

Forskerforbundet støtter rapportens beskrivelse og forslag til arbeidsdeling mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Her legges det til grunn at Forskningsrådet skal ha primæransvar for hele kjeden av virkemidler knyttet til forskningsdrevet innovasjon, mens Innovasjon Norges primære ansvar skal knyttes til virkemidler for forretnings- og kundedrevet innovasjon. En slik rolleavklaring, kombinert med tett samarbeid og mulighet for kopling av ulike virkemidler er viktig for at Forskningsrådet og Innovasjon Norge skal kunne støtte opp om innovasjon med utspring både forskningssektorene og næringslivet.

Forskerforbundet er skeptisk til forslag om å slå sammen Forskningsrådet og Innovasjon Norge, slik enkelte har tatt til orde for. Forskningsrådet spiller en vesentlig rolle for norsk forskning som må ivaretas og videreutvikles. Vi frykter at Forskningsrådets viktige rolle for å stimulere til og argumentere for grunnforskning og forskning innenfor viktige tematiske områder blir mindre tydelig med en slik sammenslåing.

Når det gjelder forslaget om overføring av ansvar for innovative offentlige anskaffelser til Innovasjon Norge (jf. punkt 16), viser Forskerforbundet til det pågående arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. I tråd med vår innledende kommentar om at anbefalingene i rapporten må sees i nær sammenheng med tilgrensende prosesser, mener vi organisering og plassering må avvente denne prosessen.

Nyutdannede er en viktig kilde til innovasjon og fornying (jf. MENON nr. 36/2014). Det tilsier tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Studenter bør kunne delta i relevante forskningsprosjekter i samarbeid med arbeidslivet og inkluderes i et aktivt forskningsmiljø. FORNY STUD-ENT foreslås flyttet til Innovasjon Norge (jf. punkt 22). I lys av målsettingen om studentaktiv forskning og økt samspill mellom studenter og vitenskapelig ansatte, mener Forskerforbundet dette er uheldig. Ideer fra studenter har ofte utgangspunkt i samarbeid med vitenskapelig ansatte, og FORNY STUD-ENT er derfor best tjent med å sees i sammenheng med tilsvarende støtteordninger for forskere og vitenskapelige ansatte i FORNY-programmet.

Omstilling og styring

Norge er et av landene i verden som best kombinerer høy produktivitet, sterk offentlig velferd og lav arbeidsløshet. Arbeidslivet er preget av flatere strukturer, mer demokratiske arbeidsformer, sterkere samarbeidsklima, høyere omstillingsevne og lavere konfliktnivå mellom ansatte og ledelse enn man finner i mange andre land. Dette er verdier som Forskerforbundet arbeider for å videreføre og forsterke. Den norske modellen med et velfungerende trepartssamarbeid er en viktig forutsetning for omstilling og innovasjon.

I rapporten foreslås enkelte strukturelle endringer i form av blant annet sammenslåinger eller konsolideringer (jf. punktene 7 og 10 og forslagene tilknyttet SIVA og DOGA). Forskerforbundet tillater seg å påpeke at gode omstillingsprosesser tar tid og at det som regel er mange mulige omkostninger knyttet til omstilling, ikke minst er det alltid en fare for at gode fagmiljøer forringes. For at omstillingsprosesser skal kunne gjennomføres på en best mulig måte, er det helt avgjørende at de ansatte og deres organisasjoner trekkes med i alle faser av gjennomføringen, og at de ansatte sikres god informasjon om prosessen.

Det foreslås også grep som innebærer et økt oppdragsgiveransvar til de nye fylkeskommunene, herunder for ARENA-prosjektene i klyngeprogrammet, FORREGION, MABIT-ordningen, inkubasjonsprogrammet og Næringshageprogrammet (jf. punkt 25). Forskerforbundet ser dette i sammenheng med regionreformen og etableringen av 11 regionale forskingsfond med virkning fra 1. januar 2020. Vi minner om at både Produktivitetskommisjonen, Hatlen-utvalget og OECDs gjennomgang av det norske forsknings- og innovasjonssystemet omtaler den forskningspolitiske koordineringen som svak og påpeker behov for forenkling og samordning av programmer.

Forskerforbundet har tidligere uttrykt skepsis til at store deler av den offentlig finansierte næringslivsforskningen spres på et stort antall regionale enheter. Vi mener det gjør det vanskeligere å opprettholde en helhetlig nasjonal politikk, nå nasjonale politiske mål og oppfylle internasjonale forpliktelser. Forskerforbundet ser selvsagt behovet for nærmere samhandling og kontakt mellom næringsliv og forskningsmiljøer i regionene og nødvendigheten av en forskningspolitikk som også bygger opp under regionale fortrinn. Vi frykter imidlertid at dette svekker Forskningsrådets rolle som strategisk aktør med særlig ansvar for helhet og sammenheng i virkemiddelapparatet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær