Representantforslag om desentralisert høyere utdanning (Dok 8:146)

Høringsnotat – representantforslag om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn

(Dok 8:146 S, representantforslag fra Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Mona Fagerås; SV).

Forskerforbundet viser til høring i Utdannings- og forskningskomiteen i saken og oversender med dette vårt høringsnotat.

De statlige universitetene og høyskolene er statlige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og er i universitets- og høyskoleloven gitt institusjonell autonomi og mandat til selv å fastsette virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Universitetene og høyskolene skal i tråd med dette være autonome og selvstyrte med best mulig utdanning og forskning for øye. Samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler er å benytte bevilgningene på best mulig måte, til beste for forskning og høyere utdanning, innovasjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv lokalt og regionalt. Dette kan gå på tvers av andre samfunnsinteresser, som ved spørsmål om avvikling av studiesteder med konsekvenser for lokalsamfunn. I denne konkrete saken utfordrer representantforslaget om å stoppe den vedtatte endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet, autonomien til universitetet.

Forskerforbundet mener at det er institusjonene selv som best kan vurdere hvordan virksomhetene skal organiseres for å gi best mulig utdanning og forskning. Nord universitet er under en krevende omstilling og begrunner styrevedtaket om fremtidig studiestedstruktur med at dette er den beste totalløsningen for universitetet som vil gjøre dem bedre i stand til å levere på samfunnsoppdraget. Den institusjonelle autonomien er avgjørende for at universitetene og høyskolene skal fylle sitt samfunnsoppdrag. Det må ligge helt spesielle forhold til grunn dersom Stortinget skal overprøve institusjonenes egne vedtak.

I forbindelse med behandlingen av strukturreformen sluttet Stortinget seg til såkalte «strukturrelevante indikatorer» som systematisk gir høyere skår til forskningstunge institusjoner. I lys av fusjonene i universitets- og høyskolesektoren hvor flere institusjoner har fått en kompleks struktur med flere geografiske enheter til dels spredt over stor avstand er det påregnelig at vi vil få flere saker der institusjoner ser seg nødt til å avvikle studiesteder fordi det samlet sett fører til bedre måloppnåelse. For å sikre det viktige målet om et godt høyere utdanningstilbud i hele landet mener Forskerforbundet det er nødvendig å endre kriteriene for måloppnåelse som sektoren måles etter. Dette kunne være innføring av, eller større vektlegging av, indikatorer/kriterier knyttet til institusjonens regionale rolle og orientering, samarbeid med regionalt næringsliv og arbeidsliv. Det kunne også være indikatorer knyttet til kriterier for kvalitet ved praksisstudiene i profesjonsutdanningene. Dette ville kunne ivareta et større mangfold i universitets- og høyskolesektoren.

Forskerforbundet mener det er mer hensiktsmessig å gripe tak i prinsippene og kriteriene som universitetene og høyskolene styres etter, enn å utarbeide en sentral plan for fremtidig struktur for høyere utdanning i Norge. Vi minner i denne sammenheng om at det er igangsatt en stor følgeevaluering av strukturreformen som nettopp bør vurdere om dagens styringsregime bidrar til å oppnå målene i strukturreformen.

Dersom Stortinget stopper den vedtatte studiestedstrukturen, må Nord universitet tilføres varig økt ressursramme som gjør det mulig å videreføre tilbudet på Nesna samt videreutvikle universitetet på en god måte. Et slikt vedtak må legge føring på bruken av midlene slik at de ikke benyttes til å oppnå bedre skår på indikatorene universitetet i dag måles etter.

Dersom vedtaket om studiestedstruktur opprettholdes er Forskerforbundet opptatt av at det må tilføres omstillingsmidler som ivaretar de ansatte. Nord universitet er en stor arbeidsplass på Nesna og en avvikling vil derfor ha store konsekvenser for lokalsamfunnet. Blant annet vil dette kunne føre til at det lokale boligmarkedet kollapser og at ansatte som skal etablere seg annet sted ikke får solgt boligene sine. I dag finnes det ingen ordninger som kompenserer for verdiforringelse av egen bolig når staten avvikler en hjørnestensbedrift og ansatte må etablere seg annet sted. Forskerforbundet ber derfor om at det etableres omstillingsmidler som dekker verditapet på egen bolig.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær