Lytt til sektoren – bevar opprykksordningen

På oppdrag fra regjeringen har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) foreslått endringer i reglene for ansettelser og opprykk ved universiteter og høyskoler. Vi mener at to av de foreslåtte endringene vil få svært uheldige konsekvenser for både ansatte, fagmiljøer og ikke minst på studiekvaliteten.

I ansettelsesforskriften som nå er på høring, foreslås det å fjerne dagens krav om at forskning skal inngå som et kvalifikasjonskrav til stilling som førstelektor og dosent. Det foreslås også å avvikle muligheten for å søke opprykk fra høyskole- eller universitetslektor til førsteamanuensis. 

Intensjonen bak forslagene har vært å øke attraktiviteten til dosentløpet, og styrke dosentstigen som en profesjonsrettet og praksisnær karrierevei. Vi mener resultatet vil bli det stikk motsatte.

Forskning er sentralt for all vitenskapelig aktivitet. Det er grunnleggende for prinsippet om forskningsbasert utdanning og ofte et vesentlig element i utviklingsarbeidet. Videre er god kvalitet i utviklingsarbeid avhengig av et solid teoretisk og empirisk kunnskapsgrunnlag. Fjerning av kravet om forskning, slik regjeringen nå foreslår, vil dermed svekke kvaliteten på utviklingsarbeidet.

Regjeringen presenterer et utdatert syn på kunnskap, med en motsetning mellom praksis og teori.

Dersom man fjerner kravet om forskning som et kvalifikasjonskrav til denne type stillinger, er det en fare for at førstelektorer og dosenter oppfattes som mindre vitenskapelige og dermed ikke får mulighet til å prioritere FoU-arbeid. Det kan også medføre at de heller ikke anses tilstrekkelig kvalifisert til å søke forskningsmidler eller lede forskningsprosjekter.

Forslaget om å ta ut forskning fra kompetansekravene, vil bidra til å svekke statusen til dosentløpet. Det samme gjelder forslaget om å fjerne muligheten til å søke om opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. Dersom dette blir en realitet, stenges muligheten de mange tusen universitets- og høyskolelektorene i dag har til å kunne kvalifisere seg videre innen forskning i stillingen sin. 

Avvikling av opprykksordningen vil virke karrierehemmende og svekke universitets- og høgskolelektorenes incentiv til å ta doktorgrad. Det vil også bidra til økte kjønnsmessige skjevheter i forskningen. I dag er det nemlig slik at det er særlig i kvinnedominerte profesjonsutdanninger at man ansetter UH-lektorer. I dag er 2 av 3 UH-lektorer kvinner.

Vi støtter intensjonen i forslaget om å styrke dosentløpet, og om å øke anerkjennelsen av vesentlig kompetanse fra praksisfeltet og faglig utviklingsarbeid. 

Men med de grepene regjeringen her foreslår, står vi i fare for å lage et A- og B-lag i akademia. Det er ingen tjent med.

Vi er spesielt bekymret når vi ser forskriftsendringene sammen med de politiske signalene som kom i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene. Regjeringen presenterer et utdatert syn på kunnskap, med en motsetning mellom praksis og teori. Dette kommer klart til uttrykk når de snakker om en «akademisering» av profesjonsutdanningene. 

Profesjonsutdanninger er utdanningsløp hvor det akademiske og det praktiske spiller på lag og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet. I lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanningene er forskning viktig for å fortolke og forstå utviklingsarbeidet og erfaringskunnskapen. Vi får ikke bedre lærere, sykepleiere og ingeniører av å svekke den forskningsbaserte og akademiske delen av utdanningen.

Vi får ikke bedre lærere, sykepleiere og ingeniører av å svekke den forskningsbaserte og akademiske delen av utdanningen.

Med forslagene som nå ligger på bordet, risikerer vi ikke bare å devaluere akademiske karrierer, men også å svekke kvaliteten på fremtidens yrkesutøvere.

Vi oppfordrer derfor til en grundig revisjon av forslagene med bred involvering fra akademiske miljøer og profesjonens aktører.

Av
Guro Elisabeth Lind, leder Forskerforbundet
Lill Sverresdatter Larsen, leder Norsk sykepleierforbund
Kjersti Barsok, leder NTL
Elisabeth Haugsbø, president Tekna
Geir Røsvoll, leder Utdanningsforbundet

Kronikk i Khrono 25. april 2024