På tide med svenske tilstander i akademia

Europa taper konkurransekraft, og i den såkalte «Draghi-rapporten» anbefales økt støtte til grunnforskning og nøkkelteknologier for å tette «innovasjonsgapet» mellom EU og konkurrerende økonomier. Også en rekke enkeltland i EU øker forskningsinvesteringene for å holde tritt i den globale konkurransen. Finland har som mål at offentlige og private FoU-utgifter skal utgjøre fire prosent av BNP innen 2030. Nylig annonserte den svenske regjeringen at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslå 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028.

Det store spørsmålet er: Hva gjør den norske regjeringen?

Situasjonen er ikke annerledes for norsk økonomi. Også vi er nødt til å skape nye næringer og nye arbeidsplasser, når vi skal bli mindre avhengige av inntektene fra olje og gass.

Men få uker før neste statsbudsjett legges fram, er signalene fra regjeringen stikk i strid med signalene fra våre naboland: Vi har ikke råd til å prioritere en forskningssatsing nå. Og universiteter og høyskoler må forberede seg på nye kutt.

Uten større investeringer i forskning og innovasjon, står Norge i fare for å tape konkurransekraft. Vi vil heller aldri klare å oppfylle de store ambisjonene regjeringen legger til grunn for sin forskningspolitikk. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vektlegger regjeringen hvor viktig forskning er for å løse de store samfunnsutfordringene. Men på samme måte som langtidsplanen ble lagt fram uten noen form for økonomisk forpliktelse, er status i statsbudsjettene nullvekst eller kutt.

Samtidig kommer regjeringen med stadig nye satsinger i kunnskapspolitikken som koster penger, men som ikke følges av friske midler. Det rammer kjernevirksomheten. Obligatoriske norskkurs for stipendiater og postdoktorer og billigere studielån for dem som flytter til småkommuner er to av de siste tiltakene. Når slike nye satsinger innføres samtidig som en rekke institusjoner varsler nedbemanning, kutt i studietilbud og mindre forskningstid, er det grunn til å stille spørsmål ved regjeringens prioriteringer.

Norge trenger økte investeringer i forskning og innovasjon. Det er ikke umulig å få til, noe et blikk på våre naboland viser oss. Når statsbudsjettet behandles i høst, må Stortinget investere pengene der samfunnsnytten er størst.

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Forskerforum 23. september 2024