To forslag Hoel bør legge i skuffen

Stortinget vedtok 6. februar en ny Universitets- og høyskolelov, med flere vesentlige endringer. Like viktig som selve loven er imidlertid revideringen av forskriftene til loven, som nå er på høring. 

La meg først understreke at det er mye bra i forslaget. Ikke minst gjelder dette postdoktorstillingen, som er blitt mye tydeligere definert som en kvalifiseringsstilling, ved at minimumsperioden økes til tre år og ved at postdoktorene skal ha en karriereplan, kunne utvikle en selvstendig forskerprofil og undervisningskompetanse, og dessuten ha tilgang til karriereveiledning. 

Videre sikres postdoktorene trygge rettigheter til forlengelse ved sykdom, og like muligheter som stipendiatene til forlengelse ved uforutsette hendelser som hindrer progresjon i kvalifiseringsarbeidet. Dette er noe Forskerforbundet har kjempet lenge for. Bravo! 

Det er også positivt at man igjen åpner for å kunne flytte seg sidelengs i de to karriereløpene (mot dosent eller professor), hvor førstelektorer kan søke overgang til førsteamanuensis, og vice-versa. Dette er to forslag som vil bidra til tryggere og bedre karriereveier for de ansatte i akademia. 

To andre forslag til endringer vil ha motsatt effekt. 

Det gjelder forslaget om nye språkkrav for stipendiatene, og forslaget om å fjerne opprykksmuligheten til førsteamanuensis. La meg starte med det siste først.

Regjeringen vil lukke muligheten for å søke opprykk fra høgskole- eller universitetslektor til førsteamanuensis. Det er uforståelig. Over 4 000 vitenskapelig ansatte er i slike stillinger, og mange av dem har forskerambisjoner, er under forskerutdanning eller i ferd med å sluttføre en doktorgrad. 

De er ikke ansatt i en slik stilling fordi de «tilhører» dosentstigen, men fordi det er den eneste startstillingen for vitenskapelig ansatte uten doktorgrad. Herfra må det være mulig å velge, gjerne i samråd med arbeidsgiver, om det er forskning eller utviklingsarbeid som er det rette sporet videre.

Forslaget innebærer et ubegrunnet brudd med en årelang, velfungerende opprykksordning, som ingen har tatt til orde for eller diskutert konsekvensene av å fjerne. Dette forslaget kan ikke vedtas. 

Den andre problematiske forskriftsendringen er knyttet til nye språkkrav. Jeg forstår ønsket om at ansatte i akademia skal beherske norsk språk og kultur, for å kunne formidle, undervise og fungere i det norske arbeidslivet. Et eksplisitt språkkrav for alle ansatte i rekrutteringsstilling, er imidlertid ikke klokt. 

Det er bra at ansatte får tilbud om språkundervisning, men å gi utenlandske stipendiater mindre tid til forskning, formidling og undervisning enn norske kolleger, er ikke rettferdig. For internasjonale forskningsmiljøer, hvor man ikke snakker norsk til daglig og hvor stipendiater heller ikke har en åpenbar videre karriere i Norge, framstår det heller ikke formålstjenlig. Også dette kravet bør legges tilbake i skuffen.

446 ansatte innen høyere utdanning hadde sist uke skrevet under på et opprop mot de nye språkkravene. Nå lanserer vi i Forskerforbundet et opprop for å beholde muligheten til opprykk. Vi håper flest mulig vil skrive under på kravet om å ikke stenge karrieremulighetene for universitets- og høyskolelektorer.

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Debattinnlegg i Khrono 20. februar 2024