Elleve tiltak som vil forbedre forskningssystemet

Stortingsmeldingen om forskningssystemet («systemmeldingen») behandles i disse dager av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, med frist 22. mai. Meldingen «handler om hvordan vi ruster forskningssystemet for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden», og skal bidra til at vi som forsker har gode og forutsigbare rammebetingelser for arbeidet vårt. 

For som meldingen selv sier det – «forskningssystemet omfatter først og fremst forskerne selv, institusjonene eller virksomhetene der de arbeider, og infrastrukturene de benytter». 

Paradoksalt nok mangler nettopp forskerperspektivet i meldingen, og den har få tiltak (avviklingen av det rigide norskkravet for stipendiater er et gledelig unntak) som bidrar til å fjerne unødvendige hindringer i forskerhverdagen. 

Det har stortingsrepresentantene en glitrende mulighet til å gjøre noe med, før den leverer sin innstilling. Her er elleve forslag til konkrete tiltak som vil forbedre forskningssystemet, og gjøre det lettere å være forsker:

1. Sikre mindre søknadsarbeid og større mangfold i forskningsfinansiering: Gjennomfør en mulighetsstudie om ulike, mer formålstjenlige modeller for forskningsfinansiering gjennom NFR.

2. Sikre tilgang til faglitteratur og publiseringskanaler: Alle forskere må ha fri tilgang til kvalitetssikret litteratur og kunne publisere i relevante, vitenskapelige tidsskrifter. 

3. Etabler en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud: Slik kan vi sikre at viktige utdanningstilbud og fagmiljøer av nasjonal betydning ikke forvitrer på grunn av lave studenttall eller økonomisk press. 

4. Styrk sektorprinsippet i statlig forskningspolitikk: Still krav til departementenes forskningsansvar og deres andel av midler til forskning og utviklingsarbeid. Avvik fra standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag må begrunnes særskilt. 

5. Legg til rette for at museer kan godkjennes som forskningsinstitusjoner: Akkrediteringsreglene til Norges forskningsråd må forenkles og tilpasses museumsinstitusjonenes egenart, slik flere får status som forskningsinstitusjon og kan delta i forskningssystemet på like vilkår. 

6. Kartlegg status for akademisk frihet: Gjennomfør en nasjonal kartlegging av hvordan forskere opplever akademisk frihet i sin arbeidshverdag, som utgangspunkt for sterkere beskyttelse av den akademiske friheten i en urolig tid.

7. Ivareta forskere som opplever hets og trakassering: Undersøkelser blant våre medlemmer viser at støtteapparatet for forskere i stormen varierer mye fra institusjon til institusjon. Det bør etableres nasjonale rammer for rapportering og undersøkelse av trakassering og trusler mot forskere og forskning. 

8. Etabler en ordning med småforskmidler: Innfør en nasjonal ordning som gir forskere større mulighet til å utføre forskning uten å være avhengige av ekstern finansiering. 

9. Styrk rettighetene til eksternt finansierte ansatte: Still krav om fast ansettelse og legg til rette for brofinansiering og mellomfinansiering for å skape kontinuitet og forutsigbarhet i forskerhverdagen. 

10. Etabler et forskningsprogram for digitalisering og KI i arkivsektoren: Programmet må være tilgjengelig for alle forskningsutførende sektorer og øremerkes arbeid med digitaliseringsprosesser og bruk av kunstig intelligens i arkivfeltet. 

11. Etabler en nasjonal konkurransearena for finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid: Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ble avviklet fra 2024 og kunstfagene mangler dermed en nasjonal konkurransearena for finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette programmet har hatt stor betydning for kvalitetsutviklingen i feltet.

Disse tiltakene vil bidra til bedre forskningskvalitet, økt kunnskapsberedskap og mer stabile karriereløp for forskere. Enda større kraft får disse tiltakene hvis de kombineres med økte forskningsinvesteringer. 

Nå ligger ballen hos politikerne på Stortinget. Lykke til!

Av Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther og nestleder Hilde Gunn Slottemo

Debattinnlegg i Khrono 13. mai 2025