Gammel studiegjeld må ikke gå på bekostning av kunnskap

Skal vi lykkes med å løfte distriktene, må vi styrke – ikke svekke – selve utdanningssystemet. Kutt i utdanningstilbud for å finansiere tilbakevirkende støtteordninger er ikke en god eller bærekraftig løsning, skriver Tor Grande, Kjersti Barsok, Sigve Næss Røtvold, Steinar Sæther, Elisabet Haugsbø, Lise Randeberg og Steffen Handal.

Article Image

Det er urovekkende at statsråd Sigrun Aasland (Ap) og regjeringen ikke utelukker å finansiere en utvidelse av gjeldssletteordningen i distriktene ved å kutte i budsjettene for høyere utdanning og forskning, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

I Norge har vi et felles mål om å sikre høy kompetanse i hele landet. Utdanning er nøkkelen. Investeringer i høyere utdanning er et av de mest effektive tiltakene for å styrke både distriktene og samfunnet som helhet. Derfor er det urovekkende at statsråd Sigrun Aasland (Ap) og regjeringen ikke utelukker å finansiere en utvidelse av gjeldssletteordningen i distriktene ved å kutte i budsjettene for høyere utdanning og forskning.

Vi som står bak dette innlegget representerer landets universiteter og høyskoler, studenter og et bredt utvalg av ansatte i utdannings- og forskningssektoren. Vårt felles budskap er klart: Skal vi lykkes med å løfte distriktene, må vi styrke – ikke svekke – selve utdanningssystemet. Kutt i utdanningstilbud for å finansiere tilbakevirkende støtteordninger er ikke en god eller bærekraftig løsning.

Ingen er tjent med et utdanningssystem som må levere mer med stadig mindre ressurser. Ytterligere kutt i rammebevilgningene til universiteter og høyskoler vil øke arbeidspresset på ansatte, svekke kvaliteten i undervisning og forskning, og dermed også utdanningene studentene møter. 

Vi kan ikke møte framtidens kompetansebehov med et svekket utdanningssystem i nåtiden

Usikker distriktspolitikk

Bruk av store beløp på å ettergi studielån for tidligere studenter, uten å styrke utdanningstilbudene der de bor, er en usikker distriktspolitikk. Samtidig rammer det dagens studenter og ansatte direkte, i hele landet, dersom midlene tas fra allerede pressede universitets- og høyskolebudsjetter. Derfor blir det feil å finansiere distriktspolitikk med midler som skulle gått til kunnskap og utdanning.

Et mer treffsikkert og rettferdig alternativ er å styrke studiestøtten og studentvelferden. I dag må mange studenter jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Det forlenger studieløpet, øker risikoen for frafall og gjør det vanskeligere å rekruttere bredt til høyere utdanning.

Investeringer i økonomisk trygghet for studenter er investering i fullføring, kvalitet og sosial mobilitet. Som en bonus kan vi spare 7,7 milliarder over statsbudsjettet, dersom studentene fullfører et semester tidligere. Vår oppfordring er derfor å heller bruke midlene til dette, fremfor en gjeldssletteordning med usikker effekt.

Hvis gjeldssletteordningen skal utvides, må universitetene og høyskolene skjermes for kutt. Vi kan ikke møte framtidens kompetansebehov med et svekket utdanningssystem i nåtiden. 

Tor Grande, rektor NTNU og styreleder Universitets- og høgskolerådet
Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon
Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet
Elisabet Line Haugsbø, president i Tekna
Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne
Steffen Handal, leder i Unio

Debattinnlegg Altinget.no 3. november 2025