Stipendiater fortjener mer enn gårsdagens lønn

Etter årets hovedtariffoppgjør i staten er det ikke lenger fastsatt sentrale minstelønninger for stipendiater. I stedet skal de lokale partene ved den enkelte virksomhet etablere minstelønnsnivåer der det er behov.

Dette er en god ting. Det har vist seg umulig å justere den sentralt fastsatte minstelønnssatsen i tråd med lønnsveksten for øvrig. Og når den blir hengende etter, virker den mot sin hensikt.

Vår erfaring er også at det er mulig å få til slike minstelønnssatser lokalt. 

For stipendiater er det heller ingen tvil om at det trengs et lønnsgulv. Forskerforbundet har etter tariffoppgjøret vært i kontakt med flere stipendiater som ønsker hjelp til å forhandle lønn. Det vi gjennomgående ser, er at de flere steder tilbys 550 800 kroner. Det tilsvarer den tidligere minstelønnen for stipendiater.

Problemet er altså ikke først og fremst at lønnen fastsettes lokalt. Problemet er at ansvaret foreløpig ikke blir fulgt opp. Dersom virksomhetene bare viderefører det gamle beløpet, uten å ta hensyn til årets lønnsvekst, blir lokalt handlingsrom i praksis til lønnsstagnasjon.

Det kan ikke være resultatet.

Forskerforbundet mener 575 000 kroner må være et absolutt minimum. Det tilsvarer omtrent hva den gamle satsen ville vært dersom den hadde fulgt den samlede årslønnsveksten på 4,4 prosent.

575 000 kroner er imidlertid ikke Forskerforbundets svar på hva en stipendiat bør tjene. Det er et minimumskrav til hvor lavt arbeidsgiverne kan legge gulvet uten at stipendiatene i realiteten blir stående igjen på fjorårets nivå.

Startlønna bør som oftest ligge høyere. Kompetanse, erfaring, fagområde og rekrutteringssituasjon må inngå i lønnsfastsettelsen. Et lokalt lønnsgulv skal beskytte dem som ellers får de laveste tilbudene – ikke bli en standardsats for alle.

UDIs krav til lønn for utenlandske arbeidstakere viser hvor lavt 550 800 kroner faktisk er. UDI legger som hovedregel til grunn at en stilling som krever mastergrad skal lønnes med minst 624 700 kroner. Lavere lønn kan godtas dersom det dokumenteres at dette er normalt for yrket og arbeidsstedet, men UDI understreker at det skal mye til.

Det er et tankekors at universiteter og høgskoler tilbyr doktorgradskandidater en startlønn som ligger nesten 74 000 kroner under det nivået UDI som hovedregel krever for andre stillinger med krav om mastergrad.

Det bør få statlige kunnskapsinstitusjoner til å tenke seg om. Norge skal konkurrere internasjonalt om forskertalenter, og nasjonalt om kandidater som er attraktive i mange deler av arbeidslivet. Vi vet fra før at kunnskapssektoren ikke er gode til å skape forventet lønnsvekst utenom oppgjør, og dette er en del av bildet.

Stipendiatene er avgjørende for kvaliteten og kapasiteten på norsk forskning, men skal også bidra med nødvendig kompetanse i privat næringsliv og offentlig sektor. De er framtidens kunnskapsarbeidere. Det er en gruppe staten må investere i, ikke spare på.

Tariffavtalen bygger på at de lokale partene kjenner virksomhetens behov og kan finne gode løsninger sammen. Nå må det lokale partssamarbeidet vise at det fungerer også for dem i starten av forskerkarrieren.

Forskerforbundets forventning er klar: Arbeidsgivere og tillitsvalgte må få på plass lokale minstelønninger for stipendiater. 575 000 kroner må være det absolutte gulvet – ikke en ny standardsats.

Universitetene og høgskolene må bruke det lokale handlingsrommet til å tilby startlønninger som står i forhold til stipendiatenes kompetanse og institusjonenes behov for å rekruttere dem.

Lokalt ansvar må føre til lokal handling, ikke lavere stipendiatlønn.

Av Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther og nestleder Hilde Gunn Slottemo

Debattinnlegg i Khrono 26. august 2026