Ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler

Kunnskapsdepartementet presenterte i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 forslag til ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Hovedtrekkene i dagens system videreføres, med en basisdel og en resultatbasert del basert på studiepoengsproduksjon og forskningsproduksjon.

I dagens modell skal basisbevilgningene utgjøre omtrent 70 prosent av finanseringen. Den resultatbaserte andelen utgjør ca. 30 prosent, hvorav 24 prosent er knyttet til utdanningsinsentivene og seks prosent til forskningsinsentivene.

– Det viktigste for oss er langsiktig og forutsigbar finansering av institusjonene. Det legger grunnlaget for strategiske satsinger, langsiktige prosjekter og faste ansettelser. Derfor er vi fornøyd med at regjeringen legger til grunn at basisbevilgningene fortsatt skal utgjøre en stor del av bevilgningene, sier Aaslestad.

I tillegg ba Forskerforbundet om at utdanningsinsentivet knyttet til studiepoengsproduksjon skulle svekkes. Regjeringen foreslår å endre ordningen ved å legge inn et nytt insentiv knyttet til gjennomføring av grad.

– Vi ønsket en sterkere reduksjon. Forhåpentligvis bidrar dette til en liten reduksjon i overopptak av studenter, sier Aaslestad.

Samlet sett foreslår regjeringen flere endringer i finansieringssystemet, til tross for at hovedtrekkene opprettholdes. Forskerforbundet advarer mot store uønskede forskyvninger av ressurser mellom institusjonene. Institusjoner med en relativt større del av studentproduksjonen fra utdanninger der studentene gjennomfører vil få penger på bekostning av de som i større grad gir enkeltfag og etterutdanning. Forskerforbundet foreslår derfor at basiskomponenten justeres i forbindelse med innføring av ny modell for å unngå utilsiktede omfordelinger.

Regjeringen foreslår at endringene blir innført fra og med statsbudsjettet for 2017.

Relatert informasjon

Les Forskerforbundets kommentarer til ny finansieringsmodell

Samleside: Statsbudsjett