– Langtidsplanen bør være konkret og forpliktende
Mandag 8. oktober legges både Statsbudsjettet for 2019 og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fram. – En enestående anledning til å følge opp regjeringens forskningsambisjoner med konkrete tiltak, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
04.10.2018
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad
Mandag 8. oktober kl 10.00 legger finansminister Siv Jensen fram regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2019. Tre timer senere legger Iselin Nybø fram Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019-2028.
Mandagen blir med andre ord svært viktig for både forskere, studenter og regjeringens forskningsambisjoner.
– Regjeringen har store ambisjoner, for forskning i verdensklasse og økt studiekvalitet der hver enkelt student skal følges tettere opp. På mandag må den levere tiltak som gjør dette målet realistisk, sier Aaslestad.
Han er spent på den nye langtidsplanen.
– Vår erfaring med langtidsplanen er at den har fungert best der den har vært mest konkret. Det gjelder blant annet økte offentlige investeringer i forskning, opptrappingen av rekrutteringsstillinger og bevilgninger til infrastruktur. Dette har gitt retning, har fungert forpliktende og har bidratt til økt langsiktighet, mener Aaslestad.
Han forventer at en ny langtidsplan videreutvikler dette.
– Planen bør være så konkret og forpliktende som mulig, ikke minst når det gjelder investeringer. Da ideen om en langtidsplan i sin tid ble lansert, ble Nasjonal transportplan nevnt som en parallell. Den skulle bidra til langsiktighet og forutsigbarhet. Jeg håper regjeringen på mandag tar et skritt i denne retningen, blant annet med en konkret investeringsplan for bygg, sier Aaslestad.
Han lister opp fem forventninger til planen.
- En forpliktende opptrappingsplan for økt forskningsinnsats, Forskerforbundet mener det offentliges andel av forskningsbevilgningene bør opp mot 1,4 prosent av BNP
- En forpliktende investeringsplan for bygg og infrastruktur
- Konkrete tiltak for bedre forskerrekruttering og mer attraktive karriereveier for forskere
- Større vekt på høyere utdanning og undervisning i planen
- Økte basisbevilgninger for både forskningsinsitutter, universiteter og høyskoler
Statsbudsjettet 2019
Budsjettforslaget som legges fram på mandag, er statsråd Iselin Nybøs første budsjett. Aaslestad håper man nå kan unngå en ny runde med flate «effektiviseringskutt» i offentlig sektor.
– Hvis regjeringen fortsetter å bruke ostehøvelen slik den har gjort de siste årene, vil vi i høst komme opp i over én milliard i reduserte inntekter til universiteter og høyskoler. Disse kuttene har for lengst sluttet å være effektive, men må regnes som helt ordinære kutt som får følger for forskning og undervisning. Dette er kutt som kler regjeringens forskningsambisjoner dårlig, sier Aaslestad.
Også mange av institusjonene i instituttsektoren opplever nullvekst eller realnedgang som følge av «effektiviseringsreformen».
– Jeg vet at Venstre har vært opptatt av økte basisbevilgninger i sektoren, ikke minst til forskningsinstituttene. Instituttsektoren har en svært lav grunnbevilgning, også sammenlignet med andre land. Jeg håper Nybø tar tak i dette i sitt første budsjett, sier Aaslestad.
Etter en liten nedgang i forskningsbevilgningene fra 2017 til 2018, forventer han en realøkning i årets budsjett.
– Det vil være viktig for kvaliteten på forskning og høyere utdanning, avslutter han.