Gode styringssignaler

19. mars la regjeringen fram sin Stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler, også kalt styringsmeldingen. Nytt i meldingen er at regjeringen vil styre mindre i det små og mer i det store, gjennomgå hele finansieringen for høyere utdanning, og gi flere universiteter og høyskoler rett til å tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er glad for signalene om mindre detaljstyring av akademia.

– Dette er noe vi lenge har arbeidet for. Mengden av resultatmål og indikatorer har over tid blitt overveldende, og bidrar ikke til kvalitet. Det er bra at regjeringen ser dette, og vil sikre utdanningsinstitusjonene større autonomi og faglig frihet, sier Lind.

Hun har tidligere tatt til orde for en tillitsreform i kunnskapssektoren.

– En tillitsreform bør styrke medbestemmelsen og universitetsdemokratiet, øke grunnfinansieringen og fjerne unødvendig rapportering. Mer overordnet styring bør være første skritt mot en slik reform, mener Lind.

Hun roser også regjeringens forslag om en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning.

– Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ba regjeringen om å endre finansieringssystemet kun for å belønne arbeidsrelevans, men jeg er glad for at Henrik Asheim ser nødvendigheten av en bredere og mer helhetlig gjennomgang. Finansieringssystemet er komplekst og enkeltendringer kan få utilsiktede konsekvenser, så det er viktig med en grundig og kunnskapsbasert utredning i forkant, slår Lind fast.

Regjeringen vil avvikle de nasjonale styringsparameterene og heller forbedre og forsterke utviklingsavtalene ved hver enkelt institusjon.

– Det framstår som en god løsning at institusjonene og departementet i fellesskap kan sette seg strategiske mål som er godt tilpassede den enkelte institusjonens forutsetninger og samfunnets behov, avslutter Lind.

Forskerforbundets innspill til styringsmeldingen