Savner strukturelle tiltak for akademisk frihet

Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, ledet av Anine Kierulf, la 30. mars fram sin utredning. 

Utvalget kommer med flere forslag til lovendringer, og vil blant annet lovfeste at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet. Utvalget foreslår ti ytringsvettregler, og kommer også med utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet. I tillegg kommer en rekke forslag for å styrke vekten på formidling.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind støtter flere av forslagene, men savner strukturelle tiltak.

– Det er mye bra i utredningen, men jeg synes ikke utvalget har tatt nok inn over seg hvor krevende arbeidssituasjonen er for mange forskere i dag. Hva er de akademiske ytringsvilkårene for en ung forsker som er helt prisgitt sin arbeidsgiver og eksterne finansieringskilder, spør Lind.

Hun hadde ønsket et sterkere strukturelt blikk i NOUen, noe hun også etterlyste i forkant av framleggelsen. 

– Litt overordnet vil jeg si at utredningen er god på kultur, men mindre god på struktur. Det sies mye klokt om ytringskultur ved institusjonene, og vi er veldig positive til både bedre opplæring og ytringsvettregler. Så håper jeg vi i den videre debatten også kan diskutere hvordan midlertidig ansatte på ekstern finansiering sikres akademisk frihet, sier hun.

Blant Forskerforbundets innspill til utvalget var at akademisk frihet må gjelde alle forsknings- og utdanningsinstitusjoner – også utenfor UH-sektoren. Det er ikke tatt med.

– Institutter og sykehus er nevnt i utredningen, mens andre forskningsutførende sektorer som museumsektoren ikke er med. Vi hadde gjerne sett at den akademiske friheten til alle som driver forskning tydeliggjøres, ved at det blir slått fast i Grunnloven. Det vil vi fortsette å arbeide for, sier Lind.

Utvalget er opptatt av å legge bedre til rette for formidling av forskning. Det mener Lind er positivt.

– Vi støtter fullt ut ønsket om å gjøre det enklere for de ansatte å formidle sin forskning. Her kan det gjøres mye på institusjonsnivå. Forslaget om å innføre en formidlingsindikator i finansieringssystemet, treffer imidlertid ikke godt. Det er bare en uke siden Hatlen-utvalget foreslo en svært etterlengtet forenkling av finansieringssystemet, hvor de fleste slike indikatorer fjernes. Så akkurat det forslaget bør legges i skuffen, avslutter Lind.

Forskerforbundet vil komme med ytterligere kommentarer og innspill etter en grundig gjennomgang av ekspertutvalgets rapport.

Forskerforbundets innspill til Kierulf-utvalget