– Gode råd til norske universiteter

Universitetene kan gjøre mer for å beskytte og fremme akademisk frihet. Det er utgangspunktet for et nytt prinsippnotat fra European University Association (EUA), en paraplyorganisasjon for europeiske universiteter der også mange norske universiteter og høyskoler er med.

Spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet mener notatet er viktig.

–Prinsippnotatet er interessant fordi de europeiske universitetene vender blikket innover og utfordrer seg selv: Hva kan vi som universiteter gjøre for å beskytte akademisk frihet, og hvordan kan vi bedre formidle verdien av akademisk frihet til samfunnet rundt oss. Resultatet har blitt nyttige råd som alle akademiske institusjoner kan lære av, mener han.

Blant rådene er:

1. Bedre bevisstgjøring og skolering, gjennom intern opplæring og ekstern opplysningsvirksomhet
2. Bedre rutiner for beskytte og støtte forskning og formidling, blant annet mot trusler og hets i offentligheten
3. Arbeide aktivt for «balanse i forskningsfinansieringen» som sikrer gode arbeidsvilkår og bidrar til kunnskapsberedskap og nysgjerrighetsdreven grunnforskning
4. Sikre medvirkning gjennom å etablere eller utvikle kollegiale organer med reell beslutningsmyndighet på alle organisatoriske nivåer

Iddeng oppfordrer norske institusjoner til å følge opp anbefalingene i notatet.

– Dette er råd som i aller høyeste grad er relevante også her hjemme. En medlemsundersøkelse gjort av Forskerforbundet viste at våre tillitsvalgte nettopp savner bedre skolering og et bedre støtteapparat for forskere i stormen. Vi oppfordrer institusjonene til å ta tak i dette, sammen med de tillitsvalgte, sier han.

Også Forskerforbundet kan gjøre mer

Nylig arrangerte Forskerforbundet sitt årlige seminar om akademisk frihet. Der møttes engasjerte tillitsvalgte til diskusjon om temaet.

– Diskusjonene på dette seminaret viste nettopp at akademisk frihet ikke må bli et honnørord vi lener oss på, men noe vi hele tiden diskuterer og utfordrer oss selv på. Det er et komplekst felt, og vi må sammen drøfte hvor grensene for friheten går, være bevisst ansvaret vårt som forskere, og lære av hverandre, mener han.

Og også Forskerforbundet kan bli bedre.

– Vi jobber mye med akademisk frihet. I fjor samarbeidet vi blant annet om en felles nordisk rapport og arbeidet sammen med Norsk studentorganisasjon for å løfte akademisk frihet inn i Grunnloven. Men vi kan bli flinkere til å involvere de tillitsvalgte, blant annet ved å bruke mer tid på spørsmålet i tillitsvalgtopplæringen. Vi har laget en nettressurs, som er en god start, men dette må jobbes med hele tiden, avslutter Iddeng.