- Internasjonalt forskningssamarbeid er viktigere enn noen gang

Er tiden over for åpent internasjonalt forskningssamarbeid? Det var tema da Forskerforbundet inviterte til forskningspolitisk seminar i Oslo 3. november. Og den første til å svare på spørsmålet var forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

- Nei, internasjonalt forskningssamarbeid er kanskje viktigere enn noen gang. Vi har et ansvar for å stå opp for åpenhet, tillit og demokrati, sa statsråden, og minnet om utviklingen i USA der forskere og forskningsinstitusjoner er under et stadig større press.

Samtidig erkjente Fugelsnes at «verden ser annerledes ut».

- Vi trenger ansvarlig internasjonalt samarbeid. Det skal være så åpent som mulig, men samtidig så sikkert som nødvendig.

I regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi er målet å øke Norges konkurransekraft, vår forsvarsevne og «samfunnets motstandskraft». Forskningen har en viktig rolle for alle tre, mente Fugelsnes.

- Jeg jobber mye tettere på forsvarsministeren enn før. Forsvaret er veldig teknologidrevet, og etterspør kompetanse. Vår sektor er viktig for forsvarsevnen. Men først og fremst er forskning og utdanning viktig for samfunnets motstandskraft. Det handler om kunnskap, kritisk refleksjon og kamp mot desinformasjon. Hele systemet for kvalitetssikring av forskning er en viktig del av dette, sa statsråden.

Hun mente internasjonalt samarbeid var en sentral del av denne motstandskraften.

- Kunnskap kjenner ingen nasjonale grenser, og forskningen må være internasjonal. Da Arbeiderpartiet tok over posten som forskningsminister etter Senterpartiet, var nettopp det internasjonale viktig for oss. Vi gjorde det enklere for stipendiater å få arbeidstillatelse, vi tok bort språkkravet for stipendiater, og vi endret på regelverket for studieavgift for studenter utenfor EU.

Se også: Mindre kunnskapsamarbeid med sør

Dan Banik, professor i statsvitenskap og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mente tilgangen til norsk høyere utdanning var en «dør som gradvis lukkes» for studenter for det globale sør. Han utfordret politikerne til å gi verden håp, ved å «holde døren åpen når andre lukker den».

Og nettopp dette ble tema da Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) møtte statsråd Fugelsnes til debatt.

- Vi trenger studentutveksling og forskningssamarbeid fordi verden er global. Det gir oss nye perspektiver og ny kunnskap, og norske campus blir fattigere når studentene fra sør forsvinner, sa Eidsvoll.

Hun utfordret regjeringen til å ikke lukke norsk høyere utdanning fra studenter fra fattige land.

Tybring-Gjedde støttet endringene regjeringen har gjort.

- Det er klokt å prioritere noen land, og noen strategiske satsinger. Vi må også være tydelige på hva som er bistandspolitikkk og hva som er forskningspolitikk. I bistandspolitikken er Høyres fokus grunnleggende utdanning, sa hun.

Én ting var de tre skjønt enige om: Norge bør fortsatt forplikte seg til Horisont Europa.

- Vi deltar aktivt i forhandlingene om nye Horisont Europa, som er verdens største forskningsprogram og veldig viktig for norsk forskning. Men prislappen vil bli høy, og det er viktig at ikke hele kostnaden skal tas av mitt departement. Horisont Europa er viktig for alle departementer, og må bli et spleiselag, sa Fugelsnes.

Hun fikk støtte av Sunniva Holmås Eidsvoll.

- Deltakelse i Horisont Europa kan ikke finansieres med kutt i universiteter og høyskoler, slo hun fast.

Se også sak i Khrono: Horisont Europa og Erasmus+ må bli et spleiselag