Forbereder seg på krevende kuttrunder

Under Forskerforbundets arrangement under Arendalsuka i august sa forsknings- og utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) at økonomien i universitets- og høyskolesektoren skal «tilbake til normalsituasjonen i 2019», før ekstrabevilgningene under pandemien. Det betyr at så mye som 4000 årsverk er i spill. «Nedskjæringer og stillingskutt er den nye virkeligheten», uttalte Hoel.

Dette var det alvorlige bakteppet da tyve erfarne tillitsvalgte i Forskerforbundet 18. til 20. september var samlet til seminar i Fredrikstad. Tema: Kuttene i kunnskapssektoren og hva de tillitsvalgte kan gjøre i møte med dem.

Fagsjef i Forskerforbundet, Jorunn Dahl Norgård, forteller om tre givende dager.

– Våre tillitsvalgte står nå i ekstremt krevende prosesser, med omstilling, kutt og nedbemanning. Da er det utrolig verdifullt å kunne utveksle tips og erfaringer med andre tillitsvalgte i samme situasjon. Det handler blant annet om hvordan de kan sikre god medvirkning og medbestemmelse i omstillingsprosessene, og hvordan de kan forhindre de mest negative konsekvensene for studiekvalitet og arbeidsvilkår, sier hun.

De tillitsvalgte fikk også opplæring i regelverket knyttet til nedbemanning, av Forskerforbundets juridiske avdeling, og forhandlingssjef Jorunn Solgaard ga opplæring i omstilling og medbestemmelse.

Vil ha allianse mot kutt

Kuttene i kunnskapssektoren pågår nå over hele landet. Institutt for lærerutdanning ved NTNU ga nylig tilbud om sluttpakke til sine ansatte. Høgskolen i Østfold, Universitetet i Sørøst-Norge, NMBU, Nord universitet og Universitetet i Stavanger er alle inne i tøffe kuttrunder. Ved Høgskolen i Innlandet må studentene skrive oppgaver sammen, fordi det er billigere.

Det er også kutt i en rekke institusjoner utenfor UH-sektoren. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet er blant dem som nå planlegger oppsigelser.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er bekymret.

– Det tar mange år å bygge opp et sterkt fagmiljø, men det går raskt å rive det ned. Vi står nå i fare for å bygge ned kunnskapssektoren på en måte som får alvorlige konsekvenser på sikt. Når regjeringen legger fram sitt statsbudsjett 7. oktober, er den nødt til å møte denne situasjonen, sier hun.

Lind har tatt initiativ til en ny kunnskapsallianse for å kjempe mot kuttene.

– I 2012 ble Kunnskapsalliansen en viktig drivkraft inn mot Forskningsmeldingen, fordi fagforeninger, universiteter og høyskoler, NHO, Norsk Industri og andre stod sammen i arbeidet for større kunnskapsinvesteringer. Nå trenger vi en lignende allianse som kan legge press på regjeringen, sier Lind.

Hun mener Norge bør lære av sine naboland.

– Sverige og Finland trapper nå opp forskningsinvesteringene, og i EU har «Draghi-rapporten» nylig anbefalt økt støtte til grunnforskning og nøkkelteknologier for å øke konkurransekraften og tette innovasjonsgapet til andre økonomier. Her hjemme går vi motsatt vei. Det må Stortinget ta tak i når statsbudsjettet for 2025 skal vedtas, mener hun.

(Artikkel i Forskerforum 8/2024)