Akademisk frihet

Tilliten til forskning er avhengig av at forskerne er frie og uten bindinger, og at forskningsresultater kontinuerlig blir gjenstand for kritisk prøving fra andre forskere. Det hviler et særlig ansvar på universiteter og høyskoler for å sikre dette, noe som fordrer at forskningsinstitusjonene er autonome, at forskerne gis anledningen til å velge emne og metode, til å publisere forskningsresultater, og at forskning og undervisning skjer etter etablerte etiske og faglige standarder.

Flere tendenser og trender setter akademisk frihet under nytt press: økende vekt på nytteverdi, strategisk spissing og ekstern finansiering, bortfall av kollegiale organer, økende andel midlertidig vitenskapelig ansatte, endringer i forvaltningens bruk av forskning og flere saker knyttet til mistillit til og misbruk av forskning. Svekkes den akademiske friheten, svekkes ikke bare forskningens kvalitet, men også den opplyste og kritiske samfunnsdebatten og tilliten til forskningsbasert kunnskap.

Forskerforbundet arbeider for at:

• Stortinget, regjeringen og politiske partier respekterer forskningens uavhengighet, og etterstreber en opplyst og kunnskapsbasert samfunnsdebatt.
• Den lovhjemlede akademiske friheten etterleves i UH-sektoren.
• Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren innarbeider prinsippet om akademisk frihet i sine vedtekter og plandokumenter.
• Alle forskningsoppdrag forankres i kontrakter som sikrer at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt.
• Akademia er et sted med ytringsfrihet, hvor meninger brytes innenfor rammen av et godt og åpent debattklima for studenter og ansatte.
• Forskernes rett til å velge publiseringskanal ivaretas.