2.1 Konkurransedyktig lønn
Ambisjonene om å styrke forskningsinnsatsen og gi bedre oppfølging av studentene kombinert med økt studenttilstrømming og høy aldersavgang, gjør rekruttering til forskning og høyere utdanning til en av de viktigste utfordringene for virksomhetene i perioden. Den økende konkurransen om kunnskapsarbeiderne forsterker behovet for at utdannings- og forskningsinstitusjonene kan tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår slik at de er i stand til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige ansatte.
Undersøkelser viser at store grupper av Forskerforbundets medlemmer har hatt dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten, og lavere lønn enn stillinger det er naturlig å sammenlikne seg med. Startlønnen for vitenskapelige stillinger er lav sammenliknet med andre utdanningsgrupper. Medlemsundersøkelser avdekker en urovekkende misnøye med lønn både blant faglig og administrativt ansatte.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Lønnsvilkårene gjenspeiler samfunnsbetydningen av oppgavene medlemmer jobber med, og er konkurransedyktige lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
- Forsknings- og kunnskapssektoren skal være attraktiv som karrierevei og kunne rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte kunnskapsarbeidere i konkurranse med alternative karrieremuligheter.
- Utdanning, kunnskap, kompetanse, ansvar, innsats og resultater skal gi lønnsmessig uttelling.
- Lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor harmoniseres.
- En faglig karriere skal gi like gode lønnsmuligheter som en lederkarriere.
- Lønnsnivået for vitenskapelige stillinger og fagstillinger skal være på minst samme nivå som sammenlignbare stillinger i offentlig sektor.
- Nye tariffavtaler etableres og eksisterende tariffavtaler videreutvikles.
- Lønnssystemene i alle sektorer skal gi våre medlemmer mulighet for lokal lønnsutvikling både på individuelt nivå og gruppenivå.
- Startlønnen til de tre kompetansenivåene bachelor, master og PhD heves.
- Startlønn for stipendiat og vitenskapelige stillinger på nivå med høyskolelektor/universitetslektor heves til minst samme nivå som startlønn for lektorer i skoleverket.
- Startlønn for stillinger på førstestillingsnivå heves til minst 650 000 kroner i løpet av perioden.
- Startlønn for stillinger på professornivå (professor, dosent og forsker 1183) heves til minst 750 000 kroner i løpet av perioden.
- Effektiviseringsgevinster skal kunne gi grunnlag for høyere lønn.
- Arbeidsgivere i tariffområder der den økonomiske rammen for oppgjøret forhandles sentralt avsetter ekstra midler til de lokale forhandlingene.
- Midlertidig ansatte sikres like gode lønnsvilkår og -utvikling som fast ansatte.
- Tillitsvalgte får bidra i utforming og oppfølging av virksomhetenes lønnspolitikk i samsvar med utviklingen av tariffavtalene.
- Ansatte med tillitsverv sikres reallønnsutvikling i perioden som tillitsvalgt.
- Ansatte i særlig uavhengige stillinger kompenseres i form av høyere grunnlønn.
- Det etableres insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk.
- De ansatte i private virksomheter skal få ta del i det økonomiske overskuddet i virksomhetene.
2.2 Karriereutvikling
Ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Alle kunnskapsarbeidere – enten de arbeider i vitenskapelige, tekniske eller administrative stillinger – skal ha karriereutviklingsmuligheter. Dette gir en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Forsknings- og kunnskapssektoren er en attraktiv og konkurransedyktig karrierevei, til det beste for samfunnet.
- Det etableres stillingsstrukturer og mulighet for karriereutvikling basert på kompetanse og kjente kriterier for opprykk i alle sektorer.
- Opprykksordningene for vitenskapelig personale i staten beholdes og utvides til også å omfatte andre aktuelle tariffområder.
- De vitenskapelige karriereløpene gjøres mer fleksible med mulighet for å skifte mellom løpene.
- Virksomhetene har gode ordninger for faglig og personlig utvikling for ansatte.
- Virksomhetene gir tilbud om lederutvikling til ansatte med lederfunksjoner.
2.3 Pensjon
Pensjonssystemet er under press som følge av økt levealder og færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist. Dette gjør pensjon til et aktuelt tema i alle tariffområder, enten det er overgang til ny og eventuelt dårligere pensjonsordning eller forhandlinger om ny tjenestepensjon for offentlig sektor.
For Forskerforbundet er det viktig å sikre at ny offentlig tjenestepensjon ivaretar medlemmenes ønsker og behov; både for å kunne stå lenge i jobb og fortsette å opptjene tjenestepensjon, samt mulighet for å kunne ta ut pensjon med et akseptabelt nivå ved pensjonsalder.
I virksomheter som vil endre pensjonsordningene fra ytelsesordning til innskuddsordning, er utfordringene å fremforhandle best mulige innskudds- eller hybridordninger og sikre et vern av allerede opptjente rettigheter.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Medlemmene sikres gode pensjonsvilkår ved inngåelse av tariffavtaler
- Ny lov om offentlig tjenestepensjon følges opp.
- Medlemmenes pensjonsrettigheter ivaretas i forbindelse med forskningsopphold i utlandet.
- Medlemmenes rettigheter ivaretas ved overgang til ny pensjonsordning