3.1 Fast ansettelse som hovedregel
Fast ansettelse er hovedregelen etter norsk lov, og bruken av midlertidig ansettelse skal holdes på et minimum. Det er ingen grunn til at det skal være flere midlertidig ansatte i forsknings- og kunnskapssektoren enn i arbeidslivet for øvrig, der andelen over tid har ligget under 9 %. Nyansettelse skal som hovedregel skje etter utlysning for å sikre at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas. Fast ansettelse og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, til den faglige kvaliteten og til arbeidsmiljøet ved virksomhetene.
Et av målene med loven om statens ansatte i 2017 var å begrense midlertidigheten i statlig sektor. Ansatte på ekstern finansiering fikk ikke bedret stillingsvern med den nye loven. Med økende ekstern finansiering blir arbeidet med å bedre stillingsvernet for ansatte på ekstern finansiering viktig i perioden. Samtidig må det arbeides for en mer langsiktig og forutsigbar forskningsfinansiering.
Bruken av midlertidig ansettelse er fortsatt et stort problem i forsknings- og kunnskapssektoren, og et vesentlig hinder for god rekruttering. Dette gjelder særlig i universitets- og høyskolesektoren som fortsatt er en versting på dette området. Undersøkelser viser at jobbusikkerhet er den viktigste grunnen til at unge forskere, og særlig kvinner, ikke vil anbefale andre unge en forskerkarriere.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Adgangen til midlertidig ansettelse strammes inn etter både arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.
- Adgangen til åremålsansettelser etter universitets- og høyskoleloven begrenses.
- Midlertidig ansettelse i forsknings- og kunnskapssektoren ikke er høyere enn i arbeidslivet for øvrig.
- Ekstern finansiering ikke gir svekkede rettigheter for arbeidstakerne.
- To år av stipendiatperioden skal medregnes i ansettelsestiden.
- Arbeidsgivere på alle nivåer følger intensjonene i lovverket.
3.2 Arbeidstid
Flere undersøkelser viser at forbundets medlemmer må bruke fritiden for å få gjort unna arbeidsoppgavene, og at det generelt er et for stort krysspress mellom krav og forventninger knyttet til forskning og undervisning og andre oppgaver.
Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tariffavtaler er under press. Arbeidsgiver ønsker at de ansatte skal være mer fleksible med tanke på hva som defineres som normalarbeidsdagen. Dette skjer blant annet ved at arbeidsgiver prøver å inngå tariffavtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten tilstrekkelig kompensasjon og hvileperioder for avvikende arbeidstidsordninger.
For gruppene som har en arbeidsdag styrt av arbeidsplaner er det vesentlig at arbeidsplanene er realistiske slik at pålagte oppgaver kan gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid. Faktorene som legges til grunn for beregning av tidsbruk må omfattes av medbestemmelse slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan foreta endringer i faktorene. Kutt i administrasjon fører til at administrative oppgaver i flere tilfeller overføres til vitenskapelig ansatte.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Arbeidsoppgavene til ansatte lar seg løse innenfor alminnelig arbeidstid slik at det er mulig å kombinere full jobb, familie og fritid i alle faser av livet.
- Arbeidsplaner er realistiske, at faktorene for arbeidsbelastning i arbeidsplanene skal forhandles, og at planene danner grunnlag for vurdering av og godtgjøring for merarbeid og overtidsarbeid.
- Merarbeid skal minst kompenseres med lønn og/eller avspasering i henhold til lov- og avtaleverk.
- Økt arbeidsbelastning som følge av ekstraordinære hendelser, kompenseres for alle også ansatte i særlig uavhengige stillinger.
3.3 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse
Den norske modellen med partssamarbeid både lokalt og sentralt har bidratt til å sikre Norge økt produktivitet, økonomisk vekst og en god velferdsutvikling. Den lokale medbestemmelsen utgjør grunnlaget for trepartssamarbeidet og den norske modellen.
Undersøkelser tyder på at arbeidslivet går i en mer autoritær retning, at mange ansatte opplever mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon og at arbeidsgiver ikke respekterer hovedavtalens medbestemmelsesordninger. Nedbemanning, omstillinger og endringer i arbeidsprosesser skjer hyppigere enn tidligere. Dette øker behovet for en reell dialog mellom den enkelte arbeidstaker, tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver. Forskerforbundet vil fastholde og videreutvikle etablerte og avtalefestede rettigheter til medbestemmelse.
Åpenhet er grunnleggende for muligheten til å utøve medbestemmelse og medvirkning. Åpenhet og transparens i offentlig virksomhet er et viktig virkemiddel for at ansatte og medborgere skal ha anledning til å undersøke at alt går rett for seg, at likebehandling skjer, at ressursene forvaltes riktig, og ikke minst slik at ledere og politikere kan holdes ansvarlige.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Hovedavtalenes intensjoner om likeverdige parter og medbestemmelse følges.
- De ansattes medbestemmelse etter avtaleverket evalueres og styrkes på alle nivå.
- Det avsettes tilstrekkelige ressurser til tillitsvalgtarbeid.
- Det jevnlig gjennomføres felles opplæring i avtaleverket for partene lokalt.
- Omstillingsavtaler blir inngått ved omstillingsprosesser.
- Regelverket knyttet til omstilling og nedbemanning styrkes, og tillitsvalgte sikres medbestemmelse og reell innflytelse i omstillingsprosesser.
- Alle virksomheter praktiserer størst mulig åpenhet omkring egen virksomhet og beslutninger.
3.4 Tillitsvalgte
Lokale tillitsvalgte på arbeidsplassene er en forutsetning for at den norske modellen med medbestemmelse og partssamarbeid skal fungere i praksis. Betydningen av rollen som tillitsvalgt må anerkjennes og det er viktig å legge til rette for god rekruttering til vervet.
Rekruttering til tillitsverv er grunnleggende for at Forskerforbundet skal kunne ivareta sin rolle i partssamarbeidet lokalt. Rekruttering av nye tillitsvalgte er derfor en oppgave som arbeidsgiver også bør legge til rette for.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Tillitsvalgtarbeid ivaretas, verdsettes og prioriteres av ledelsen i utøvelse av vervet.
- Det etableres ordninger som gjør det mer attraktivt for kunnskapsarbeidere og spesielt vitenskapelig ansatte å påta seg tillitsverv.
- Det avsettes midler til tillitsvalgtopplæring i alle tariffområder.
- Arbeidet som tillitsvalgt synliggjøres i den enkeltes stilling og arbeidstid.
- Tillitsvalgte gjennom avtaleverk sikres tid og ressurser til faglig oppdatering etter endt periode.
- Vervet som tillitsvalgt vektlegges i den enkeltes videre karriere.
3.5 Akademisk frihet som grunnleggende premiss
Intellektuell frihet er grunnleggende for all sannhetssøkende og kunstnerisk skapende virksomhet og er viktig for ivaretakelsen og styrkingen av demokratiet. Akademisk frihet må derfor være en normgivende rettighet for alle som driver forskning.
Tilliten til forskning er avhengig av at forskerne er frie og uten bindinger, og at forskningsresultater kontinuerlig blir gjenstand for kritisk prøving fra andre forskere. Det hviler et særlig ansvar på universiteter og høyskoler for å sikre dette, noe som fordrer at forskningsinstitusjonene er autonome, at forskerne gis anledning til å velge emne og metode, til å publisere forskningsresultater, og at forskning og undervisning skjer etter etablerte etiske og faglige standarder.
Flere tendenser og trender setter akademisk frihet under nytt press: økende vekt på nytteverdi, strategisk spissing og ekstern finansiering, bortfall av kollegiale organer, økende andel midlertidig vitenskapelig ansatte, endringer i forvaltningens bruk av forskning og flere saker knyttet til mistillit til og misbruk av forskning. Svekkes den akademiske friheten, svekkes ikke bare forskningens kvalitet, men også den opplyste og kritiske samfunnsdebatten og tilliten til forskningsbasert kunnskap.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Stortinget, regjeringen og politiske partier respekterer forskningens uavhengighet, og etterstreber en opplyst og kunnskapsbasert samfunnsdebatt.
- Den lovhjemlede akademiske friheten etterleves i UH-sektoren.
- Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren innarbeider prinsippet om akademisk frihet i sine vedtekter og plandokumenter.
- Alle forskningsoppdrag forankres i kontrakter som sikrer at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt.
- Akademia er et sted med ytringsfrihet, hvor meninger brytes innenfor rammen av et godt og åpent debattklima for studenter og ansatte.
- Forskernes rett til å velge publiseringskanal ivaretas.
3.6 Immaterielle rettigheter
Forskerforbundet arbeider for å ivareta medlemmenes immaterielle rettigheter til verk som er skapt i arbeidsforholdet. Med overgangen til åpen forskning og økende digitalisering følger nye problemstillinger knyttet til lisensiering ved deling av data og vitenskapelig publisering, samt rettigheter til og gjenbruk av undervisningsmateriell. Det er behov for klare regler som sikrer at ansattes verk ikke misbrukes eller utnyttes på måter som virker krenkende for opphavspersonen. Overgangen til digitale læremidler har aktualisert behovet for nasjonale ordninger som ivaretar ansattes rettigheter i forbindelse med gjenbruk av digitale læremidler.
Det er en økende forventning til institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren om å bidra til innovasjon og fornying. Dette aktualiserer behovet for å sikre ansattes rettigheter i forbindelse med innovasjonsprosesser. Kontakt med næringsliv må ivaretas på en slik måte at forskningen forblir uavhengig, og i tråd med gjeldende konkurransehensyn i samfunnet forøvrig.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Virksomhetene har en rettighetspolitikk som ivaretar de vitenskapelig ansattes immaterielle rettigheter, også ved faglig samarbeid mellom flere institusjoner.
- Det etableres gode overdragelsesklausuler i arbeidsavtaler som ikke forplikter arbeidstakerne til å overdra immaterielle rettigheter i et større omfang enn det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal nå sine formål.
- All digital undervisning, både undervisningsmateriell og forelesninger på nett, baseres på tids- og prosjektavgrensede avtaler om overdragelse av rettigheter.
- Ansattes rettigheter knyttet til gjenbruk av digitale læremidler klargjøres på nasjonalt nivå, og at det etableres ordning for kompensasjon for slik gjenbruk.
- De ansattes immaterielle rettigheter i forbindelse med innovasjonsvirksomhet, patentering og entreprenørskap ivaretas.
- Mål om åpen forskning og åpen utdanning forutsetter tilrettelegging for kunnskapsdeling som ivaretar kunnskapsarbeidernes rettigheter og faglige integritet.
- Adgangen til å publisere ikke hindres av manglende finansiering.
- Det gis nødvendig opplæring til ansatte tilknyttet overgangen til åpen forskning innenfor rammene av eksisterende avtaler og arbeidstid.
3.7 Mangfold og likestilling
Mangfold innebærer en bredde av perspektiver, nytenking og kompetanse, gir bedre oppgaveløsing, og bidrar til at virksomhetene er bedre rustet til framtidens utfordringer. Ingen skal oppleve diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller alder.
Forsknings- og kunnskapssektoren er fremdeles preget av kjønnsskjevhet i flere fag samt i toppstillinger. Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn benytter fritiden til å arbeide, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig ansettelse og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige også i et likestillingsperspektiv.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Kunnskapsgrunnlaget om mangfold og likestilling ut over kjønn styrkes.
- Forskjellsbehandling avdekkes og korrigeres.
- Ansatte og studenter ikke diskrimineres.
- Institusjonene har strategier for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsnivå og etniske minoriteter både blant studenter og ansatte.
- Det er kjønnsbalanse i alle stillinger.
- Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger, forskningsledelse og faglige lederstillinger.
- Institusjonene har strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn blant studenter og ansatte.
- Institusjonene har strategier for å håndtere trakassering og seksuell trakassering.
3.8 Personal- og livsfasepolitikk
En god livsfasepolitikk innebærer at arbeidstakerne gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å benytte sin arbeidskapasitet og sine ressurser på en best mulig måte gjennom hele yrkeskarrieren.
Alle arbeidstakere skal oppleve gode og trygge arbeidsforhold samt godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø med respekt for mangfold og hvor det drives forebyggende holdningsarbeid. Arbeidstakere som opplever uønsket oppmerksomhet og uak-septabel oppførsel skal vite hvordan de kan gå videre i slike saker.
Forskerforbundet vil følge utviklingen med digitalisering og robotisering og konsekvensene dette har for ansatte i forsknings- og kunnskapssektoren. Videre vil forbundet følge opp utviklingen av arbeidsplassorganisering ved nybygging og oppgradering av bygningsmasse, med vekt på hva som skaper inspirasjon og gode arbeidsforhold for den enkelte ansatte. Stadig flere arbeider hjemmefra og arbeidsgivers ansvar for å sikre godt arbeidsmiljø på hjemmekontoret blir dermed viktigere.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Arbeidstakere gis anledning til å tilpasse sine arbeidsoppgaver ut fra livssituasjon.
- Gode mentorordninger og systemer for kompetanse- og nettverksoverføring etableres ved alle virksomheter.
- Intensjonene og målene om å skape et inkluderende arbeidsliv realiseres.
- Alle virksomheter har et åpent, godt og trygt ytringsklima.
- Virksomhetene har gode varslingsrutiner, og praktiserer reglene om varsling i tråd med intensjonen i lovverket.
- Ansatte i forsknings- og kunnskapsinstitusjoner sikres tilfredsstillende og egnede arbeidsplasser tilpasset arbeidsoppgavene.
- Utforming av nybygg og oppgradering av bygningsmasse må skje ved aktiv brukerdeltakelse i prosjekteringen.
- Arbeidsgiver ivaretar helse, miljø og sikkerhet for ansatte som arbeider hjemmefra og tilbyr nødvendig utstyr til den ansatte.
3.9 Oppfølging av bærekraftsmålene
FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 en agenda for bærekraftig utvikling med 17 bærekraftsmål og 169 delmål som skal innfris innen 2030. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftsmålene er omfattende og gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Alle land har forpliktet seg til å arbeide for å oppnå bærekraftsmålene.
Forskningsbasert kunnskap er viktig for å oppnå alle bærekraftsmålene. Ivaretakelse av bærekraftsmålene gjennom arbeidet med å fremme forskning, utdanning, likestilling og et anstendig arbeidsliv er en del av Forskerforbundets kjerneaktivitet. Herunder arbeide for at forskningsbasert kunnskap tas i bruk, styrke den akademiske friheten og tillit til forskning, integrere bærekraftsmål i undervisning på alle nivå der det er relevant.
Forskerforbundet arbeider for at:
- Bærekraftsarbeidet skjer innenfor rammen av partssamarbeidet og med ansattes medvirkning.
- Ansvar som pålegges institusjoner og virksomheter er håndterbare og konkrete.