Nasjonale retningslinjer i lærerutdanning for praktiske og estetiske fag

Høring – forslag til nasjonale retningslinjer i lærerutdanning for praktiske og estetiske fag for trinn 1–13.  

Forskerforbundet gir her innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer for praktiske og estetiske fag trinn 1–13. Synspunktene er forankret i forbundets politikk for lærerutdanning og innspillet er utarbeidet i samarbeid med Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL). Det vises også til tidligere uttalelse om forslag til forskrift til rammeplan for femårige lærerutdanninger i praktisk-estetiske fag (20. juni 2019), samt innspill til høring om adgang til PPU på grunnlag av bachelor i praktisk-estetiske fag (2. oktober 2018).

Generell kommentar

Forskerforbundet har tidligere støttet rammeplan for femårige lærerutdanninger i praktisk-estetiske fag og mener at utdanning på mastergradsnivå vil styrke lærernes kompetanse og bidra til å synliggjøre den betydning disse fagene har i norsk skole. Forskerforbundet er følgelig fornøyd med at de nasjonale retningslinjene vektlegger at utdanningen skal være forankret i praksisnær og forskningsbasert kunnskap.  Forskerforbundet er opptatt av at det for alle typer lærerutdanning er en best mulig balanse og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring, og er fornøyd med at det er i samsvar med ordlyden i forslaget til nasjonale retningslinjer.

Forskerforbundet mener lærerutdanningene utvikles best ved sterk faglig innflytelse fra lærerutdannerne, tett samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene og nær dialog med praksisfeltet. Myndighetenes styring må være av overordnet nasjonal karakter, sikre nødvendige rammebetingelser, vektlegge dimensjonering og rekruttering til utdanning og yrke og stimulere til arbeidsdeling, kvalitetssikring og videreutvikling. Unødig byråkratisering og rapportering må unngås. Nasjonale rammeplaner utgjør et viktig styringsverktøy for kvalitet på tvers av institusjonene, og de sikrer at studentene møter et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de studerer. Rammeplaner med tilhørende nasjonale retningslinjer må likevel være utformet slik at fagmiljøene har tilstrekkelig faglig frihet i så vel forskning som undervisning. Det må også være rom for tilpasning til regionale og lokale behov.

Gode rammebetingelser er en viktig forutsetning for kvalitet i lærerutdanningene. Forskerforbundet vil derfor understreke betydningen av at studieplassene fullfinansieres og at utdanningen innplasser i en finansieringskategori som sikrer samsvar mellom ressurstildeling og faktiske kostnader. Det vises her til rammeplanutvalgets anbefaling om at utdanningen plasseres i kategori C.

Kommentarer til høringsspørsmålene 1-7

Forskerforbundet har følgende kommentarer til spørsmålene i høringen:  

1.Forskerforbundet mener de nasjonale retningslinjene i all hovedsak balanserer hensynet mellom nasjonal koordinering og lokale løsninger. Det kan likevel bemerkes at det i figur 2 (s. 29-30) og 5 (s. 42) synes som om man legger for store føringer. Dermed er det en fare for at man begrenser det faglige handlingsrommet lokalt. Forskerforbundet anbefaler her at man legger seg mer på modellen i de andre figurene i kapittel 6.

2. Forskerforbundet mener retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene er i tråd med forskningsfronten, og samtidig åpne nok til at det gis rom for nyutvikling (jfr. Forskerforbundets innspill til rammeplan for femårige lærerutdanninger i praktisk-estetiske fag).

3. Forskerforbundet mener retningslinjene evner å ivareta det faktum at utdanningen skal kvalifisere for undervisning i hele grunnopplæringen. Det er positivt at man åpner for at praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnskolen og støtter slik sett formuleringen på s. 23.

4. Utdanningen er en flerfaglig utdanning. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt retningslinjene ivaretar dette på en god måte (jf. fag I, fag II og fag III), mener Forskerforbundet det er viktig at kompetansekravene i skolen kommer tydelig frem ved presentasjon av fag II og fag III. Dette fordi det dreier seg om en utdanning som har et stort spenn (1.–13. trinn), jfr. formuleringen på s. 56 hvor det heter at «Fag II kan rettes mot hele grunnopplæringen eller deler av denne. Fag III vil vanligvis være rettet mot grunnskolen» og tilsvarende pkt. 3 s. 8. Det er viktig at fag II og fag III får praksis på lik linje med fag I (jfr. også kommentar tilknyttet spørsmål 5).

5. I høringen bes det om tilbakemelding på hvorvidt bruken av modeller i retningslinjene er hensiktsmessig. Forskerforbundet savner en synliggjøring av profesjonsfaglig digital kompetanse (PFDK) i figur 1. PFDK er omtalt i kapitel 10, men dette er en kompetanse som også bør synliggjøres mht. progresjon. Forskerforbundet foreslår derfor at PFDK tas inn i figur 1 veiledende progresjons-/profesjonstrapp.  

Modellene, under kapittel 6 masterfag, er like med unntak av figur 2 og 5. Disse to figurene er langt mer detaljerte. Forskerforbundet mener det kan oppfattes som et forslag til struktur og innhold som opplever å utfordre institusjonenes autonomi med hensyn til deres utforming av utdanningsplaner.

Tabell 5 synliggjør fordeling av praksisdager. Modellen som er skissert viser at det er 0 dager praksis i 3. år der fag II (eller fag II og III skal legges). Det å ikke ha noe praksis i ett og/eller to skolefag, der fagdidaktikk inngår, er uheldig. Det må derfor legges inn praksis i 3. studieår. Det innebærer at det bør foretas en innstramming av følgende formulering i kapittel 7 «Et fag på 60 stp. gir kompetanse i 1–13. Organisering og læringsutbytter følger det aktuelle skolefagets emnebeskrivelse. Praksis bør være knyttet til valg av fag II/III».

6. Forskerforbundet mener antall sentrale begreper i retningslinjene er hensiktsmessig og at omtalen av dem jevnt over er beskrevet på en god måte.

7. Vedrørende innholdet i kapittel 4 Profesjonsfaget, kapittel 5 Praksis og kapittel 6 Masterfaget (fag I): Her støtter Forskerforbundet at man i kapittel 4 sier at profesjonsfaget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen og at dette derfor skal sees i sammenheng med de praktiske og estetiske fagenes egenart. Det er da viktig at det praktiske gjennomsyrer utdanningen, både i profesjonsfag og i de estetiske fagene. Når det gjelder kapittel 5 og 6 viser Forskerforbundet til kommentarene over.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fungerende generalsekretær