Bli medlem

Innspill til porteføljeplan for forskningssystemet

Forskerforbundet viser til innspillsmøte 11. oktober og oversender med dette sine kommentarer til utkast til porteføljeplan for forskningssystemet. 

Forskerforbundet mener porteføljeplanen må: 

  • Vektlegge vitenskapelig kvalitet som gjennomgående og grunnleggende premiss for arbeidet.
  • Ta utgangspunkt i forskerne som forskningssystemets viktigste ressurs.
  • Understreke Forskningsrådets uavhengighet og vektlegge en rådgivende rolle overfor forskningsinstitusjoner, fagmiljø og forskere.
  • Avklare porteføljestyrets mandat og ansvar vis a vis Forskningsrådets styre.
  • Legge opp til tett dialog og samspill med nøkkelaktørene.
  • Bidra til en forskningskultur som støtter opp om akademisk frihet og trygger forskeres deltakelse i samfunnsdebatten.

Overordnet kommentar 

Forskningsrådet må være et faglig sterkt og uavhengig organ med armlengdes avstand til både overordnet myndighet, forskningsinstitusjoner og andre aktører og interessenter. 
Det betyr at Forskningsrådet bare i begrenset grad kan spille en strategisk rolle for utviklingen av UH-sektoren (jf. s.2). Universitetene og høyskolene er autonome og strategiske forskningsutførende institusjoner. Det må ligge til grunn for porteføljestyrets arbeid, som primært kan ha en rådgivende funksjon overfor UH-sektoren. 

Forskerforbundet har vært kritisk til at det gjennomføres endringer i styring og organisering av Forskningsrådet som foregriper den helhetlige gjennomgangen som systemmeldingen er ment å være (jf. Innspill til ny styrestruktur i Forskningsrådet – prinsipper for inndeling i porteføljestyrer). 

Forskerforbundet mener det er for uklart hvilket ansvar dette porteføljestyret skal ha sett i lys av målet om et helhetlig forskningssystem, og at dette i noen grad preger utkastet. Mandat er omfattende, og rolle og ansvar kan med fordel defineres tydeligere og avgrenses opp mot både Forskningsrådets styre og forskningsinstitusjonene. 

Oppsummeringen av møteserien om Forskningsrådet høsten 2023 løfter fram flere spørsmål knyttet til rådets rolle og funksjon som det er aktuelt å følge opp i systemmeldingen. Dette vil også vil kunne ha relevans for de ulike porteføljestyrene. Forskerforbundet mener derfor at porteføljeplanen må revideres når Stortinget har behandlet systemmeldingen. 

Om utkastet til porteføljeplan 

Porteføljeplanen har enkelte formuleringer som er dels fremmedgjørende og dels ugjennomtrengelige. Det gjør det vanskelig å se hvilken betydning ulike mål og virkemidler har for forskningen og forskerne. Det legges også stor vekt på samspill og samarbeid, mens den aller viktigste oppgaven, å bidra til forskning av høy vitenskapelig kvalitet, blir for lite synlig. Forskerforbundet anbefaler at dette løftes fram innledningsvis, som en grunnleggende føring for porteføljestyrets arbeid. 

Forskningsrådet forvalter en vesentlig andel av de totale forskningsressursene og er avhengig av at forskningsmiljø og andre aktører har høy tillit til rådets virksomhet. Tillit må bygges gjennom prosesser og beslutninger som er transparente og har høy faglig kvalitet. Porteføljestyret for forskningssystemet har ansvar for flere virkemidler som påvirker forskere på tvers av fagdisipliner og institusjonskategorier. Forskningsinfrastruktur er et eksempel, åpen vitenskap et annet. Dette er rammebetingelser og/eller forskningspolitiske føringer som har stor betydning for forskere og fagmiljø, og som derfor må utvikles i tett dialog med nøkkelaktørene. 

Forskningsinstitusjonene utgjør et stort mangfold og langt fra alle institusjoner har ressurser til høyt spesialiserte forskningsadministrative støttetjenester. Det er viktig at Forskningsrådet er en institusjon hvor enkeltforskere, fagmiljøer og institusjoner kan søke råd og få tilgang til oppdatert informasjon om forskningspolitiske utviklingstrekk, internasjonale forskningsprogram eller nye krav og kriterier i utlysninger. At Forskningsrådet bidrar til at forskere har like muligheter til å delta på de ulike konkurransearenaene, uavhengig av institusjons- og sektortilhørighet må være et mål i et helhetlig forskningssystem. Følgelig bør dette vektlegges i en porteføljeplan for forskningssystemet.

Forskerforbundet mener porteføljeplanen må framheve og legge langt sterkere vekt på en rådgivende rolle, hvor det fasiliteres for møteplasser og hvor satsinger og virkemiddelbruk utformes i tett dialog med sektoren. Det må jobbes kunnskapsbasert og sørges for gode og involverende prosesser. Dette er særlig viktig, gitt de ansvarsområdene porteføljen dekker (jf. bl.a. deling og gjenbruk av forskningsresultater, forskerrekruttering og tidlig karriere). Det er også en forutsetning for å sikre relevans og tillit til at forskningsressursene porteføljestyret forvalter brukes på en best mulig måte. 

Mål om forskningskultur – behov for sterkere vektlegging av forskerne

I Forskningsrådets strategi omtales forskerne som forskningssystemet viktigste ressurs. Det kan med fordel fremheves også her. Forskerforbundet har tidligere berømmet Forskningsrådet for å ha en aktiv politikk for forskerrekruttering og for bruk av virkemidler forbeholdt unge forskertalenter. Undersøkelser viser at forskeryrkets attraktivitet taper terreng og at det kan forventes økt konkurranse om eksterne forskningsmidler. Dette er sentrale problemstillinger i forskningssystemet og påvirker forskningskulturen. Det er generelt behov for et sterkere forskerperspektiv i arbeidet med forskningskultur. Eksempelvis kan ikke endringer i bruk av kriterier ved vurdering av forskere og forskning gjennomføres uten forankring i forskersamfunnet.

Porteføljeplanen må bidra til at Forskningsrådet er bevisst hvilken rolle man spiller i konkurransen om forskningsmidler, viktigheten av kvalitet og transparens i søknads- og tildelingsprosesser og at ekstern finansiering bidrar til økt midlertidighet. Når forskningskultur er satt opp som et av fire hovedmål, må det inkludere at Forskningsrådet tar et medansvar for å sikre et trygt ytringsklima i en tid hvor mange forskere opplever hets og trakassering. I et tøffere offentlig debattklima er det nødvendig å styrke forskernes utøvelse av akademisk frihet, trygge den akademiske debattkulturen og forskerens deltakelse i samfunnsdebatten. Forskerforbundet viser her til Unescos Programme on the promotion of Scientific freedom and the safety of scientists som skal bidra til at forskere kan ytre seg kritisk og frambringe også kontroversielle forskningsresultater. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no