Lovregulering av midlertidig ansettelse
Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast. Dette gjelder både i statlig, kommunal og privat sektor.
Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast. Dette gjelder både i statlig, kommunal og privat sektor.
En ansettelse som ikke oppfyller kravene, er ulovlig. Den ansatte vil da i utgangspunktet ha krav på fast ansettelse. Det er ikke adgang til å ansette midlertidig dersom vilkårene for midlertidighet i arbeidsmiljøloven, i statsansatteloven eller i universitets- og høyskoleloven ikke er oppfylt.
Både arbeidsmiljøloven og statsansatteloven setter en grense for hvor lenge en arbeidstaker kan være midlertidig ansatt. Formålet med en slik grense er å hindre misbruk som følge av gjentatt og langvarig bruk av midlertidig ansettelse.
Sak om overgang fra midlertidig til fast ansettelse avgjøres etter en konkret individuell vurdering av om ansettelsesforholdet omfattes av reglene.
Dersom ansettelsesforholdet tidsbegrenses eller avbrytes kun for å hindre den ansatte å oppnå fast ansettelse, vil det være en usaklig og ulovlig omgåelse av loven. Arbeidstaker vil derfor kunne ha rett til fast ansettelse.
En statsansatt som har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år i samme statlige virksomhet kan ha krav på fast ansettelse. For arbeidsavtaler inngått før 01.07.2017 gjelder det en fireårsregel.
I privat og kommunal sektor kan arbeidstaker ha krav på fast ansettelse etter fire eller tre års sammenhengende tjeneste i virksomheten. Om arbeidstaker har en slik rettighet, og om det er tre- eller fireårsregelen som kommer til anvendelse, avhenger av begrunnelsen for den midlertidige ansettelsen.