Tok opp forskeres psykososiale arbeidsmiljø i spørretimen
– Jeg deler Arbeidstilsynets bekymring for den høye forekomsten av psykiske helseplager hos stipendiater og unge forskere, skriver Sigrun Aasland i et svar til SVs Sunniva Holmås Eidsvoll.
Det er unormalt høy midlertidighet i sektorer hvor Forskerforbundet organiserer arbeidstakere. Dette rammer særlig vitenskapelig ansatte, men også andre grupper i forskningssektoren som i langt større grad ansettes midlertidig enn det som er vanlig ellers i arbeidslivet.
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Det gir større trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne og gir bedre grunnlag for faglig videreutvikling.
Det å være midlertidig ansatt kan være belastende på flere måter. Mest alvorlig er nok utryggheten for å miste jobb og inntekt, men midlertidig ansatte kan også føle at de blir tilsidesatt i en del jobbsammenhenger, for eksempel i spørsmål om lønn, stillingsopprykk, tilgang til ressurser og i strategisk arbeid.
Det kan også gå ut over den akademiske friheten og forskningens uhildethet når forskernes jobbsituasjon er utrygg. Videre vil man ofte få dårligere lånevilkår i banken og gå glipp av en del økonomiske goder fast ansatte får. Derfor er Forskerforbundet så engasjert i denne saken.
– Jeg deler Arbeidstilsynets bekymring for den høye forekomsten av psykiske helseplager hos stipendiater og unge forskere, skriver Sigrun Aasland i et svar til SVs Sunniva Holmås Eidsvoll.
Forskere sliter langt mer med depresjon, angst og søvnproblemer knyttet til jobben, enn befolkningen for øvrig. Det viser en ny rapport utarbeidet av forskningsinstituttet Nifu.
Andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler går noe ned. Samtidig er det en stor nedgang i antall årsverk. – Vil få konsekvenser for kvaliteten på forskning og utdanning, mener Steinar A. Sæther.
Meld deg inn i dag