Ga Stortinget beskjed om statsbudsjettet

Regjeringen la 6. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind skulle gjerne sett et mer ambisiøst forskningsbudsjett.

Hun har deltatt på fire komitehøringer i Stortinget for å gi sine innspill til stortingsrepresentantene som nå skal behandle regjeringens budsjettforslag.

I utdannings- og forskningskomiteen la Lind vekt på nedgangen i bevilgninger til universiteter og høyskoler. Et direkte kutt i institusjonenes grunnbevilgninger på 440 millioner kroner, betydelig større enn ABE-kuttene regjeringen lovet å avskaffe, bidrar til en realnedgang på 1,4 prosent for universitetene og høyskolene.

– Disse kuttene vil merkes, for studenter og for forskere. Stortinget kan ikke regne med samme kvalitet og tilbud innenfor forskning og høyere utdanning hvis kuttene blir vedtatt, sa Lind.

I helse- og omsorgskomiteen la Lind vekt på den utstrakte bruken av midlertidige ansettelser av forskere ved helseforetakene.

– I Hurdals-plattformen understreker regjeringen at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Det må få konsekvenser også for helseforetakene. Forskerforbundet etterlyser at det etableres en årlig statistikk over fast og midlertidig ansettelse for de ulike stillingene ved universitetssykehusene, sa Lind til komiteen.

Forskerforbundet organiserer mange kunnskapsarbeidere innenfor arkiv, bibliotek og museum. I familie- og kulturkomiteen tok Lind opp den manglende oppfølgingen av museumsmeldingen.

– I museumsmeldingen er forskning definert som en viktig oppgave for museene, men denne ambisjonen følges ikke opp økonomisk, sa Lind.

Hun tok også til orde for å bevare og styrke forskningskompetansen ved arkivene, og for å utnevne nye statsstipendiater.

I næringskomiteen hadde Lind med seg en rykende fersk medlemsundersøkelse fra instituttsektoren. Hun ba komiteen trappe opp grunnfinansieringen av forskningsinstituttene, for å realisere det store potensialet for kunnskap og verdiskaping som finnes der.

– Mens de norske forskningsinstituttenes grunnbevilgninger ligger på rundt 10 prosent, har deres europeiske konkurrenter en grunnfinansiering mellom 20 og 50. OECD har gitt Norge klar beskjed om at dette er til hinder for å utnytte det potensialet som finnes hos forskningsinstituttene. Jeg vet at dere på Stortinget er opptatt av grønn omstilling og innovasjon som kan bidra til nye arbeidsplasser. Da bør dere styrke finansieringen av forskningsinstituttene, mente Lind.

Statsbudsjettet vedtas endelig i desember.