Vil fra kutt til satsing

Vi har samlet leder Guro Elisabeth Lind, nestleder Kristian Mollestad og generalsekretær Birgitte Olafsen for å oppsummere året så langt, før medlemmer og tillitsvalgte går inn i en velfortjent sommerferie.

Og selv om sola skinner i Oslo denne dagen, ser Guro Lind antydninger til mørkere skyer på himmelen.

– De siste månedene har vi vært vitne til en rekke kutt i kunnskapssektoren. Noen av dem er betydelige, som kuttene i Forskningsrådet eller Folkehelseinstituttet. Andre skyldes at det generelt er tøffere økonomiske tider, noe som fører til at mange institutter og fakulteter vurderer lavere aktivitet, kutt i studietilbud eller å si opp ansatte. Det er mange tillitsvalgte som kjenner på dette, forteller Lind.

Forskerforbundets leder: Kunnskapsløse kutt (altinget.no)
Uttalelse: Stans kuttene i kunnskapssektoren
Langtidsplan uten penger
Hastverk og hemmelighold kan svekke helseberedskapen (dagensmedisin.no)

– Vi må gjøre mer for å sikre gode arbeidsbetingelser for stipendiater og postdoktorer.

Hun er glad for at regjeringen kom med en ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett, men tror likevel høsten blir krevende for mange.

– Det måtte ekstra midler på plass, når prisveksten er så høy. Men bevilgningene er langt unna å matche de ambisjonene samfunnet har for norsk forskning og høyere utdanning. Vi står midt oppe i et grønt skifte, vi skal skape nye arbeidsplasser i nye næringer, og regjeringen har varslet en stor kompetansereform i arbeidslivet. Det burde tilsi at kunnskapssektoren fikk et løft, mener Lind.

Forskerforbundet mener kunnskapssektoren må heve stemmen (forskerforum.no)
Frykter studietilbudet svekkes

Når institusjonene pålegges nye oppgaver uten økte ressurser, betyr det mer å gjøre for de ansatte. De vitenskapelig ansatte jobber allerede i gjennomsnitt mer enn 46 timer i uken, påpeker Kristian Mollestad.

– Arbeidsuken har for mange forskere og undervisere blitt umulig. Det er rett og slett for mange oppgaver som skal løses. Samtidig har det teknisk-administrative støtteapparatet blitt redusert. Det går ut over fritid og familieliv for de ansatte, og til syvende og sist går det ut over oss alle fordi vi er avhengig av at forskerne faktisk får tid til å forske. Det har mange ikke i dag, og derfor gjennomførte vi en kampanje denne våren for å sette søkelys på problemet, sier Mollestad.

Les mer om Forskerforbundets arbeidstidskampanje

Flere saker om arbeidstid:
Forskerne mangler tid til å forske (khrono.no)
Støtte til forskere og studenter er ikke unødvendig byråkrati (forskerforum.no)
Følte seg holdt som gissel for det han brydde seg om (khrono.no)
Lemper mer ansvar over på de ansatte
Ber politikerne ta ansvar for forskernes arbeidsdag
Vil beskytte forskningstiden
Arbeidspresset er et hinder for likestilling
Studiekvalitet krever tid til undervisning

Flere faste forskerjobber

En annen prioritert sak for Forskerforbundet, er kampen mot midlertidighet. Midlertidige ansettelser er mye vanligere på universiteter og høyskoler enn i arbeidslivet ellers.

Går under parolen: «Også forskere fortjener fast jobb» (khrono.no)

Nylig la regjeringen fram forslag til endringer i Universitets- og høyskoleloven, som Forskerforbundet er positive til. 

Forskerforbundets gjennomgang av UH-loven
Tror språkkrav vil koste instituttet hans dyrt (khrono.no)

– Ola Borten Moe har lovet å ta midlertidigheten i UH-sektoren ned på nivå med arbeidslivet for øvrig,og disse lovendringene er en god start. Men skal han lykkes, må det sterkere lut til. Han må ta tak i postdoktorordningen, som i dag misbrukes som en mulighet til å ansette forskere midlertidig. Han må også stramme inn adgangen til kunstneriske åremål. Og han må se på bestemmelsene i statsansatteloven, som i dag tolkes veldig liberalt ved mange institusjoner. Vi kommer til å være tett på dette arbeidet, for kampen for faste forskerjobber og tryggere karriereveier er en absolutt hovedsak for oss, sier Guro Lind.

Det er ikke mange månedene siden det kom en knusende rapport om midlertidighet i staten.

Den store jobbusikkerheten er en viktig grunn til at mange unge forskere ikke vil anbefale andre en forskerkarriere. I det hele tatt kan de første årene som forsker være krevende, noe mange stipendiater og postdoktorer har fortalt om denne våren.

– Vi må gjøre mer for å sikre gode arbeidsbetingelser for stipendiater og postdoktorer. Samfunnet vårt er helt avhengig av at de lykkes, fordi det er de som skal utdanne studenter og drive norsk forskning i tiårene framover. Likevel får mange for dårlig oppfølging og lite eller ingen karriereveiledning. Ikke minst er postdoktorene en gruppe som er stemoderlig behandlet over tid, mener Lind.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater (khrono.no)
Unge forskere må sikres bedre karriereveiledning (forskerforum.no)
Postdoktorene fortjener bedre betingelser (khrono.no)

Krevende lønnsoppgjør

Årets lønnsoppgjør var et såkalt mellomoppgjør, som innebærer at det bare ble forhandlet om lønn. Nå er oppgjørene i både staten, KS, Oslo kommune, Virke, Spekter og KA i mål.
Forskerforbundet har ikke vært i streik denne våren. Samtlige oppgjør kom i mål uten mekling. Likevel beskriver Guro Lind, som også er forhandlingsleder for Unio stat, oppgjøret som krevende.

– I staten møtte vi en arbeidsgiver som ikke ville diskutere utfordringene vi er enige om, slik som problemer med å rekruttere og beholde viktig kompetanse. I stedet trumfet regjeringens ønske om å løfte ansatte med lavere utdanning andre hensyn. Det gjør det mer krevende å sikre god lønnsutvikling for våre medlemmer, selv om vi vet at det er statsansatte med lav utdanning som har hatt høyest prosentmessig lønnsvekst de siste årene, sier Lind.

Lind og Skatvold: Når ansatte i Forsvaret øver mer, tjener andre statsansatte mindre (altinget.no)
Kraftig Unio-kritikk mot staten etter lønnsoppgjøret (forskerforum.no)

Nå ser hun fremover mot hovedoppgjøret neste vår.

– Våre lokale tillitsvalgte gjør en kjempeobb i de lokale lønnsforhandlingene, så våre medlemmer er i trygge hender. For min del handler det nå om å legge grunnlaget for gjennomslag neste vår. Det handler blant annet om å øke forståelsen for rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor, og for det økende lønnsgapet mellom langtidsutdannede i staten og i privat sektor, sier Lind.

Bærekraft og medbestemmelse

Bærekraft er et tema som er høyt prioritert av både Forskerforbundet og hovedsammenslutningen Unio. Nestleder Kristian Mollestad er en drivkraft i dette arbeidet, og deltok blant annet i debatt om temaet på bærekraftskonferansen i Bergen denne våren.

– Jeg er opptatt av koblingen mellom medbestemmelse, tillitsreform og bærekraft. Ved å aktivere det lokale partssamarbeidet, kan vi finne løsninger som er godt forankret og godt tilpasset lokalt. Det kan handle om klima- og miljøspørsmål, eller det øvrige bærekraftsarbeidet. Husk at FN har 17 bærekraftsmål, og de handler også om arbeid, helse, likestilling og utdanning, sier han.

Les også Mollestads innlegg om bærekraft, medbestemmelse og fagforeningsarbeid her og her

Sett fart på tillitsreformen, Borten Moe (khrono.no)
Staten må skjerpe seg som arbeidsgiver

Godt år for organisasjonen

Generalsekretær Birgitte Olafsen leder Forskerforbundets sekretariat, og forteller om et godt år for organisasjonsbygging.

– Vi har for første gang passert 25.000 medlemmer, noe som selvfølgelig er veldig hyggelig. Vi får også nye lokallag, det siste tilskuddet kom på Olympiatoppen. En sterkere organisasjon øker sannsynligheten vår for gjennomslag, både lokalt og nasjonalt, sier hun.

Forskerforbundet passerte 25.000 medlemmer

Forskerforbundet har også etablert en egen studentorganisasjon, som blant annet er opptatt av bedre studentøkonomi, bedre helsetilbud for studenter, og en rettferdig håndtering av sakene med såkalt «selvplagiat».

– At vi har fått på plass Forskerforbundet student, gir oss verdifulle innspill fra unge medlemmer som kjenner studenthverdagen. Vi vet også at mange av våre studentmedlemmer vil jobbe innenfor kunnskapssektoren i framtiden, sier Olafsen.

Forskerforbundet student reagerer på «selvplagiering»

Noe av det Forskerforbundets medlemmer og tillitvsalgte setter størst pris på, er det gode kurstilbudet. Dette er et område der Forskerforbundet hele tiden prøver å bli bedre.

– Vi ser for eksempel at mange medlemmer setter stor pris på kortere, digitale kurs, og vi har også forsøkt å bygge ut kurstilbudet for medlemmer som ikke er tillitsvalgte. I tillegg ser vi på nye temaer for kursene våre. I vår gjennomførte vi for første gang en samling for forskere som har opplevd hets og trusler, som igjen skal legge grunnlag for vårt arbeid for et bedre støtteapparat for forskerne, forteller Olafsen.

Til slutt trekker hun fram Hjernekraftprisen, som nå er tilbake etter en liten pause.

– Vi har revitalisert Hjernekraftprisen, og har forsøkt å gjøre den enklere å forstå og formidle. Det er viktig for oss at dette skal være en pris som treffer hele kunnskapssektoren, og vi gleder oss til å se hvem som nomineres fram til fristen i høst, avslutter generalsekretæren.