Bli medlem
  1. Forside
  2. Vår politikk
  3. Akademisk frihet
  4. Å stå i stormen
  5. Akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven

Akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven

I lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) er akademisk frihet i hovedsak inkludert i § 2-2:

§ 2-2 Akademisk frihet og ansvar

Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den. Institusjonene skal sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

 

Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.

 

Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om

  • a. læreinnholdet i undervisningen
  • b. innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
  • c. innholdet i formidlingen
  • d. individuelle ansettelser eller utnevnelser.
 

Den som underviser ved et universitet eller en høyskole, har et selvstendig faglig ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen innenfor de rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.

 

Den som har forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for forskningen sin eller utviklingsarbeidet sitt innenfor de rammene som er fastsatt i ansettelsesforholdet eller en særskilt avtale.

 

Den som er omfattet av fjerde eller femte ledd, har rett til og faglig ansvar for formidling.

 

Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene sine og skal sørge for slik offentliggjøring. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i samsvar med god skikk på det aktuelle fagområdet. Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.

Det framkommer her at ansatte med arbeidsoppgaver hvor det inngår forskning, eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor rammene som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. Retten til selv å velge metode for forskning er en av kjernene i den akademiske friheten på individnivå. Når den ansatte opptrer innenfor rammene av ansettelsesforholdet og særskilte avtaler, har vedkommende rett til å utføre sine forskningsoppgaver og sitt utviklingsarbeid uten inngrep fra avtaleparter eller oppdragsgivere. Loven presiserer imidlertid både et individuelt og et institusjonelt ansvar for at faglige og etiske standarder følges, herunder åpenhet om forskningsprosessen og datagrunnlaget. Merk også at loven pålegger offentliggjøring av forskningsresultater, der det ikke foreligger lovhjemlede begrensinger.

Det presiseres at den vitenskapelig ansatte som underviser har ansvar for det faglige innholdet og undervisningsopplegget. Undervisningen må imidlertid være egnet til å lede frem til den aktuelle eksamenen eller graden. Fagets kjerneinnhold vil være satt av fagmiljøet i fellesskap, den faglige ledelsen eller også nasjonale krav og standarder. Studieplanen kan også sette begrensninger for valgfriheten rundt undervisningen. Underviserne har uansett frihet når det gjelder fremstilling av materiale og synspunkter.

Loven presiserer også retten til, og ansvar for faglig formidling.

Denne bestemmelsen stadfester også institusjonenes ansvar for å fremme og verne om akademisk frihet, noe som også omfatter ansvar for den enkelte ansatte som benytter denne friheten. Dette innebærer et ansvar for arbeidsgiver til å beskytte de ansatte mot trakassering og hets. 

Institusjonell autonomi er ofte sett på som en forlengelse av akademisk frihet og er i denne bestemmelsen stadfestet som et vern mot pålegg om innholdet i undervisningen, forskning og formidling. UH-institusjonenes kontroll med ansettelser og utnevnelser er også fastslått, og retten til å utforme faglig og verdimessig grunnlag for virksomheten.