Bli medlem
  1. Forside
  2. Vår politikk
  3. Samlesider
  4. Finansieringssystem for universiteter og høyskoler

Finansieringssystem for universiteter og høyskoler

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble innført i 2003 og endret fra og med 2017. Denne artikkelen tar hovedsakelig for seg utviklingen av systemet og endringer i perioden 2013-2016.

29.01.2019

For en oversikt over det gjeldende finansieringssystemet, se den årlige Orientering om statsbudsjett for universiteter og høyskoler fra Kunnskapsdepartementet.

1. Endringer av finansieringssystemet

Statsbudsjettet for 2017

I statsbudsjettet for 2017 ble to nye indikatorer i finansieringssystemet presentert; antall ferdigutdannede kandidater og inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA).

Statsbudsjettet for 2016

Kunnskapsdepartementet presenterte i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 forslag til ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler fra 2017. Hovedtrekkene i dagens system videreføres, med en basisdel og en resultatbasert del basert på studiepoengsproduksjon og forskningsproduksjon.

Meld. St. 18 (2014-2015)

Strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» som ble lagt frem 27. mars 2015 inneholder også en drøfting av finansieringssystemet for UH-sektoren og forslagene fra ekspertgruppen.

Regjeringens ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler (2014-2015)

I april 2014 nedsatte Kunnskapsministeren en faglig ekspertgruppe for å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler. Målet er å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Ekspertgruppen ble ledet av Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå. Gruppen leverte sin rapport 7. januar 2015. Rapporten var på en kort høringsrunde med svarfrist 9. februar 2015. Departementet arrangerte også en høringskonferanse med sektoren mandag 2. februar.

Forskerforbundet oppnevner eget ekspertutvalg (2014)

I januar 2014 oppnevnte Forskerforbundets Hovedstyre et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Ekspertutvalget ga en anbefaling til Hovedstyret om hvordan finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren bør være sett fra de ansattes perspektiv.

Røe Isaksen vil oppnevne ny ekspertgruppe (2014)

Regjeringen varslet i januar 2014 at de ville oppnevne en ny ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
– Det overordnede målet er å se på hvordan eventuelle endringer i finansieringssystemet kan bidra til å styrke kvalitet på forskning og utdanning, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han presenterte planene på kontaktkonferansen for universitets- og høyskolesektoren 14. januar 2014.

Evaluering av publiseringsindikatoren (2013)

På oppdrag fra Universitets- og høyskolerådet har Dansk Center for Forskningsanalyse (CFA) utført en evaluering av den norske publiseringsindikatoren ("tellekantordningen") som ble innført i finansieringssystemet i 2004. Hovedhensikten med evalueringen var å undersøke om formålet med publiseringsindikatoren er innfridd: Har indikatoren stimulert til mer forskning, og forskning av høyere kvalitet? Evalueringsrapporten ble lagt fram på et lanseringsseminar 16. januar 2014.

Gjennomgang av finansieringssystemet – Duckert-utvalget (2013)

Regjeringen Stoltenberg oppnevnte i august 2013 et offentlig utvalg ("Duckert-utvalget") som skulle vurdere hvordan universitets- og høyskolesektoren bør finansieres i framtiden. Etter regjeringsskiftet besluttet Kunnskapsdepartementet i november 2013 å legge ned dette utvalget.

2. Finansieringssystemet i korte trekk

Dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler ble innført i 2003, i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning.

Finansieringen til universiteter og høyskoler består av en langsiktig og strategisk tildeling (basisbevilgning) og en resultatbasert uttelling for hhv. utdanning og forskning. Den resultatbaserte uttellingen skal gjenspeile hvor gode resultater den enkelte institusjon har oppnådd på de enkelte indikatorene.

Utdanningsinsentivene

Utdanningsinsentivene (tidligere omtalt som utdanningskomponenten) har en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og er basert på oppnådde resultater.

Indikatorer i utdanningsinsentivene:

  • Antall avlagte studiepoeng (SPE)
  • Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter

Forskningsinsentivene

Forskningsinsentivene (tidligere omtalt som forskningskomponenten) omfordeler ressurser til institusjoner med gode forskningsresultater. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene.

Indikatorer i forskningsinsentivene:

  • Antall doktorgradskandidater
  • Tildeling fra EUs rammeprogram
  • Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond
  • Vitenskapelig publisering ("tellekantordning")

Les mer om systemet, insentivene og indikatorene her:

3. Forskerforbundet mener

  • Det er behov for et løft i basisbevilgningene til institusjonene. Alle institusjoner må sikres en basisfinansiering på minst 60%.
  • Basistildelingene gjøres transparente slik at sammenlignbare institusjoner i universitets- og høyskolesektoren får basistildelinger på samme nivå.
  • Institusjonene må få full lønns- og pensjonskompensasjon.
  • Det skal ikke opprettes flere komponenter i finansieringssystemet.
  • Dagens resultatbaserte omfordelingskomponenter i finansieringssystemet til forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler endres slik at samlet resultatforbedring medfører økt budsjettramme. Økt forskningsaktivitet må føre til økte bevilgninger, ikke bare omfordeling mellom institusjonene.
  • Den resultatbaserte undervisningskomponenten endres slik at institusjonene mottar 80 % ved studentopptak og 20 % ved uteksaminering, mot dagens 60-40.
  • Institusjonenes handlingsrom til å tilsette fast styrkes ved økt langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringspolitikken.

4. Historikk

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) la regjeringen fram forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Bakgrunnen for dette var et forslag om å innføre et insentivbasert finansieringssystem fra et av de ulike delprosjektene knyttet til kvalitetsreformen.

Finansieringsmodellen representerte en omlegging i budsjettsystemet fra innsats til resultat. I modellen ble det lagt inn flere resultatbaserte insentiver, der institusjonene bl.a. skal konkurrere om en felles pott basert på produksjon av studiepoeng og vitenskapelig publisering.

Finansieringssystemet ble bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en forskningskomponent og en undervisningskomponent. I utgangspunktet skulle basiskomponenten i snitt utgjøre 60 % av budsjettrammen, forskningskomponenten 15 % og undervisningskomponenten 25 %. Budsjettåret 2002 var et utgangsår for den nye finansieringsmodellen, og fra og med budsjettåret 2003 ble bevilgningene gjennom den resultatbaserte undervisningskomponenten tildelt etter den innrapporterte produksjon av studiepoeng.

Basiskomponenten

Basisbevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en gjeldende historisk fastsatt budsjettramme. Basiskomponenten for utgangsåret 2002 ble regnet ut som den del av institusjonens budsjettramme som gjensto når undervisningskomponenten og forskningskomponenten var trukket fra. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon, slik at institusjonene selv får frihet i å disponere midlene.

Når modellen ble innført het det at basiskomponenten skulle utgjøre "i gjennomsnitt omlag 60 %" av totalbevilgningene. Basiskomponentens andel av totalbevilgningen til universitetene har siden hatt en negativ utvikling, og gjennomsnittet for universitetene er nå 54,9 %.

Forskningskomponenten

Forskningskomponenten besto opprinnelig av en insentivbasert beregningsmodell for forskning som ga uttelling etter relativ resultatoppnåelse, såkalt resultatbasert omfordeling (RBO) og en del som ikke var resultatbasert, men som besto av strategiske forskningsmidler. Det var da satt av mellom 5 og 10 % av netto budsjettramme til omfordeling gjennom RBO. Hver institusjonskategori behandles for seg, og de ulike kriteriene var både ulike og ulikt vektet.

Forskningskomponenten har senere blitt endret som følge av implementeringen av en publiseringsindikator. Den resultatbaserte forskningskomponenten inkluderer nå indikatorer for vitenskapelig publisering, strategiske forskningsmidler, uteksaminerte doktorgradskandidater og midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer.

Undervisningskomponenten

Undervisningskomponenten gir uttelling etter faste satser under betegnelsen resultatbasert finansiering (RBF). Denne beregnes etter oppnådde resultater målt som avlagte studiepoeng, uteksaminerte kandidater og inn- og utreisende utvekslingsstudenter.

For å fange opp grunnleggende forskjeller mellom undervisningstilbudene i sektoren er data for avlagte vekttall i undervisningskomponenten fordelt på 6 ulike utdanningskategorier (A-F). Det er fastsatt en fast pris per 20-vekttallsenhet innenfor de ulike kategoriene.

En ny formidlingskomponent? (2006-2007)

Utdannings- og forskningsdepartementet annonserte i 2003 et ønske om å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høyskoler, og departementet ga Universitets- og høgskolerådet (UHR) i oppdrag å oppnevne et eget formidlingsutvalg. Formidlingsutvalget leverte to rapporter til departementet; Sammen for kunnskap I og II.

I Stortingsmelding nr 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning utsatte Kunnskapsdepartementet innføring av en egen komponent for formidling i finansieringssystemet. Departementet ville arbeide for å forbedre statistikk- og indikatorgrunnlaget og senere vurdere en formidlingskomponent. 

Vurdering av finansieringssystemet (2007)

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte en forskergruppe ved Universitetet i Bergen en teoretisk vurdering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler våren 2007.

I Stortingsmelding nr 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning skriver Kunnskapsdepartementet at det skal igangsettes en evaluering av finansieringssystemet i 2009. Dette er i tråd med innspill fra Forskerforbundet. 

Evaluering av finansieringssystemet (2009)

Kunnskapsdepartementet foretok en evaluering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler i 2009, og resultatene av evalueringen ble lagt fram i forslag til statsbudsjett for 2010. Kunnskapsdepartementet konkluderte sin evaluering med at det ikke var behov for omfattende endringer av finansieringssystemet, kun mindre justeringer.

Justeringer som er foretatt etter evalueringen er innføring av en ny indikator for samarbeid i den resultatbaserte delen av systemet, og økt bruk av strategiske midler for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) i sektoren.

5. Notater fra Forskerforbundet